Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. 4. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Saksopplysninger: Vedlegg: Tilstandsrapport for skolene Kvalitetssystem for skoler i Alta Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 3901/09 Kvalitet i Alta skolen, og kommunestyret vedtok at Alta kommunestyre ber om at kommunestyret årlig forelegges rapport som redegjør for kvalitetsutviklingen i Alta skolen. Sammen med rapporten skal det legges fram forslag til tiltak som kan føre til bedre læringsresultat for elever i Alta.. Tilstandsrapport for skolene i Alta legges fram med bakgrunn i dette vedtaket og nasjonal lovbestemmelse.

2 Om tilstandsrapporten: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Kommunestyrets vedtak i sak 7-11 : 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning.

3 3. Kommunestyret vedtar at skolene skal ha 0-toleranse for mobbing som et hovedfokus og bidra til dette gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. 4. Kommunestyret fastsetter faglige mål for utviklingen i grunnleggende ferdigheter i samsvar med saksframlegget 5. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en rapport som tar for seg behov for rekruttering av lærere og andre faggrupper, samt behov for kompetanseheving i grunnskolen frem til Resultatene på de nasjonale prøvene fremlegges årlig for Kommunestyret på kommunenivå og i hovedutvalget for den enkelte skole som grunnlag for politiske prioriteringer. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 2: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø - Læringsmiljø er et sentralt satsingsområde for skolene gjennom virksomhetsplan, gjennom fokus på læringsmiljø i rektormøter, pålegg til skoler om å utvikle egne tiltaksplaner for å forbedre læringsmiljøet. - 3 skoler i Alta (Bossekop, Saga og Rafsbotn) er inne i et nasjonalt utviklingsprogram Læreplan og pedagogisk analyse (LP-modellen) der disse skoleres, veiledes og følges opp av eksterne bidragsytere for målrettet utvikling av læringsmiljøet. De eksterne bidragsyterne er det nasjonale nivået med Lillegården kompetansesenter (en del av Statped) og av PP-tjenesten i kommunen. Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver - Pålegg til alle skoler om at elever skal forberedes på nasjonale prøver ved at de trenes på spørsmål og oppgavetyper fra tidligere nasjonale prøver før de nasjonale prøvene gjennomføres - Pålegg til alle skoler om oppfølging av resultater fra nasjonale prøver gjennom: o Analyse av skolens resultater samlet, for klasser og for enkeltelever o Tilbakemeldinger til avgiverskoler om resultater o Kurs for elevene innenfor de ulike faglige områdene for å bidra til at elever som scorer på de laveste nivåene får økt sine grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap i engelsk Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. - Etablering av lese- og regneveiledere ved alle skoler med ansvar for faglig oppfølging med hovedvekt på lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Gjennom lokale forhandlinger er lese- og regneveiledere opprettet som funksjonsstilling i skolene med eget økonomisk vederlag. Lese- og regneveilederne er på den ene side faglig støtte i form av analyse og oppfølging i klasser, og de er faglig støtte for skoleledelsen i oppfølging av skolens resultater på nasjonale prøver.

4 - Etablering av faglige nettverk for lese- og regneveiledere. Nettverkene møtes etter fastsatt møteplan, og det settes fokus på systematisk oppfølging av de faglige feltene på den enkelte skole. - Avsetting av særskilte ressurser til skolene for oppfølging av elever med hovedvekt på grunnleggende ferdigheter. Ressursene tildeles skolene med sentrale føringer om at ressursen skal brukes til konkret oppfølging av elever og klasser. Det er fastsatt at disse timene ikke skal fordeles jevnt på klasser over året, men anvendes fleksibelt ut fra resultater, analyser og utfordringer. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 3: 0-toleranse for mobbing som et hovedfokus og bidra til dette gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. - Vedtak om at alle skoler skal bruke programmet Det er mitt valg i arbeidet med å bevisstgjøre og utvikle elevenes sosial kompetanse. - Ved at det gjennomføres brukerundersøkelse for alle elever på 5. til 10.trinn i Alta der vi får vurderinger og opplysninger om elevenes skolemiljø. Resultatene fra elevundersøkelsen analyseres og brukes på skolen for å forbedre blant annet skolens miljø. - Ved at alle skoler har laget en plan for arbeidet med å forebygge mobbing ved skolene. - Ved at alle skoler har tiltaksplaner for hva skolen skal gjøre dersom det avdekkes situasjoner med mobbing. - Ved at skolenes arbeid på dette området følges opp gjennom skolenes årsmelding og gjennom kvalitetsdialogen. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 4: Kommunestyret fastsetter faglige mål for utviklingen i grunnleggende ferdigheter i samsvar med saksframlegget - Deltakelse i 2 nasjonale program og lokale tiltak: NY giv som gir intensiv opplæring til elever på 10.trinn for å bidra til bedre læringsresultat. LOS som gjelder individuell oppfølging av elever med svake skoleresultater og med høy risiko for frafall Tidlig innsats i fag - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved forsterket faglig fokus på skolene knyttet til nasjonale prøver og oppfølging av resultatene av disse. Elever i Alta trener seg på nasjonale prøver, og elevene i Alta arbeider med forbedring av resultater ved at det etableres særskilte treningsprogram for elever som presterer svakt. - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at elevene skoleåret har fått felles læreverk innenfor følgende fag: Matematikk, Norsk, Engelsk, Samfunnsfagene, Naturfag og Religion, livssyn og etikk (RLE). Bøker er kjøpt inn til skolene og finansiert gjennom særskilte midler fra sektor. - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom innsatsområdet Struktur i opplæringen der alle skoler har fokus på skolen som læringsarena. Bevissthet

5 knyttet til mål for læring og faglig fokus i timene er sentral for alle i skolesamfunnet. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 5: Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en rapport som tar for seg behov for rekruttering av lærere og andre faggrupper, samt behov for kompetanseheving i grunnskolen frem til Sak til hovedutvalget knyttet til rekruttering av lærere og førskolelærere - Rapportering vedrørende personalsituasjonen i årsmeldinger og budsjettdokumenter. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Tilstandsrapporten viser at det er behov for fortsatt stor oppmerksomhet mot skolenes miljø og elevenes læringsresultat. Skolenes miljø viser at vi framover må fokusere på faktorer som har betydning for læringsresultatene: - Motivasjon - Faglig veiledning - Faglig utfordringer - Deltakelse - medvirkning i læreprosess Skolenes læringsresultat viser at vi framover må anvende kunnskap knyttet til nasjonale prøver for å analysere årsaker til: - At elever på 5.trinn presterer lavere på nasjonale prøver i regning enn gjennomsnittet i landet. Vi må bruke analysen for å sikre iverksetting av tiltak i den enkelte klasse og skole. - At andelen elever som presterer på det laveste nivået i regning og lesing (nivå 1) er høyere i Alta enn i landet. Her må analysen anvendes slik at vi mobiliserer skolers og klassers innsats på grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene må ha den største oppmerksomhet, og dette betyr at fag i skolen må ha mindre vekt for de elevene som presterer på de laveste nivåene - At resultater ved nasjonale prøver varierer for enkeltskoler fra år til år. Vi må belyse om dette har sammenheng med elevgrunnlag, ulik vektlegging i læringsarbeidet eller andre forklaringer. - At elever i Alta oppnår resultater på nasjonale prøver på 8. og 9.trinn som viser at de presterer på linje med eller bedre enn elever i landet. Vi har med andre ord tettet igjen forskjellene vi måler på 5.trinn når elevene måles på ny på 8. og 9. trinn. - At elever i Alta sine prestasjoner målt med karakterer på 10.trinn ikke speiler resultatene oppnådd på 8. og 9.trinn.

6 Det er viktig å fortsatt fokusere på resultater målt med karakterer fordi Altasamfunnets framtidige konkurransekraft og utvikling hviler på det talent befolkningen besitter. Grunnlaget for dette talent vil være de ferdigheter og kunnskaper vi kan gi elevene gjennom læringsarbeidet i grunnskolen. Gjennom fortsatt utvikling av befolkningens talent vil elevene ha gode forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring, og de vil legge et grunnlag for framtidig yrkesvalg. I oppfølging av tilstandsrapporten anbefales følgende innsatsområder: a. Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har. Denne innsatsen skal føre til at elever får tidlig hjelp i å mestre disse grunnleggende ferdighetene, og systemet skal være dynamisk og sikre at det settes inn tiltak overfor de lever som det gjennom kartlegging er dokumentert har behov for et forsterket faglig opplegg. For å sikre en forbedring av utdanning og danning av elever i skolene i Alta må vi sikre felles strategier i skolene med sikte på å arbeide systematisk med forbedringsarbeidet. b. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom a. Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne b. Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole c. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse

7 presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi d. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: a. Leseprøver b. Regneprøver c. Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. e. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter f. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. g. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres:

8 a. Struktur i opplæringa b. Læringsmiljø og felles regler for oppførsel c. Læringsresultater h. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse fordi vi har behov for a. Fagarbeidere i mange fag b. Helsearbeidere c. Lærere d. Leger e. Førskolelærere f. Ingeniører g. Maskinkjørere h. etc i. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: 1. Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn 2. Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme 3. Fokus på For å få en venn må du være en venn Alta Per Hindenes Kommunalleder