Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

2 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov og forskrift blir oppfylt, og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Som en del av oppfølgingsansvaret fikk skoleeier fra 2009 ansvar for å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen.

3 Krav til skoleeier Følgende tema skal tas opp i rapporten: Læringsresultater Gjennomføring Læringsmiljø Tilstandsrapporten skal drøftes av kommunestyret eller fylkestinget

4 Kjennetegn på en god tilstandsrapport er forankret blant lokale aktører (politikere, administrasjon, skolene). analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger. gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater. Kilde: Rambøll 2013

5 Kjennetegn på en god tilstandsrapport fremstiller data og informasjon på en forståelig måte. formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger. argumenterer for hva som er relevante tiltak. konkretiserer og prioriterer tiltak. Kilde: Rambøll 2013

6 Viktige forutsetninger for vårt arbeid med tilstandsrapporten En grundig analyse Kvalitetssikring av data Gjenkjennbar mal fra år til år Tilstandsrapporten som et viktig element i fylkeskommunens kvalitetsarbeid Full åpenhet om resultater inklusiv vedlegg med skolenes resultater og fylkessjefen vurdering Tydelige politiske vedtak som gir retning og forventninger til videre arbeid

7 Fylkeskommunens kvalitetssystem

8 Forankring Mål: tilstandsrapporten et godt verktøy for dialog om kvalitetsutvikling mellom skolene, politisk og administrativt nivå. Nødvendig å involvere politisk nivå i større grad (særlig i formulering av mål). Jobbe for økt involvering av skoleledelsen og skolene. Kilde: Rambøll 2013

9 Formulerte mål Rapporten bygger på visjonsmål: Eks: «Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark». og tallfestede resultatmål: Eks: «73 prosent av ungdommen i Hedmark fullfører og består videregående opplæring i 2018» (Fylkestingsvedtak).

10 Andel fullført og bestått 2009 kullet

11

12 Pålitelig data og kunnskap Kvantitativt: Tall hovedsakelig fra SSB, PULS og Skoleporten. Jobbet mye med å sikre kvalitet på egne data. Nasjonal og internasjonal forskning. Kvalitativt: Skolenes årsmeldinger, utviklingsplaner og dialog med skolene. Nasjonal og internasjonal forskning.

13 Analyse og vurderinger av funn Vurdere resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger. Vurdere resultater i forhold til fastsatte mål. Analysere resultater og funn i lys av forskning og lokal kunnskap.

14 Kilde: SSB Eks: Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

15 Politiske vedtak- pedagogiske tiltak Argumentere for hva som er relevante tiltak. Konkretisere og prioritere tiltak. Tiltak bør stimulere til profesjonsutvikling hos lærere og ledere. Aktuelle bakgrunnspørsmål: Hva er hovedutfordringene? Hva bør endres? Hvilke utviklingsprosesser ønsker vi å sette i gang? Hva er kunnskapsbaserte tiltak?

16 Tiltak langsiktige og kunnskapsbaserte Viktig med langsiktige og kunnskapsbaserte tiltak for å heve kvaliteten på den ordinære undervisningen og elevenes læringsmiljø. Tilstandsrapporten 2013/14- Fylkestinget vedtok: -fortsatt satsing på skolebasert kompetanseutvikling. -styrke skole-hjem samarbeidet. -intensivere arbeidet med overgangen fra vg2 og opplæring i bedrift. -arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark.

17 Referanser Evaluering av årlige tilstandsrapporter (Rambøll 2013) Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark 2013/14