Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Transkript

1 Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag

2

3 Sigdal kommune

4 Sigdal kommune

5 Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole kan ikke lese ordføreren har ansvaret

6 Oppdraget som skoleeier, Oppl Skoleutvikling Skolevurdering Sikre lovkrav

7 Kvalitetsarbeid a. Lov og forskrift oppfølging, organisasjon, delegasjon b. Lokale utviklingsmål Den gode skole som grunnlag for utvikling og dialog c. Skolebasert vurdering vurdering med tiltaksplan d. Tilstandsrapportering status og veien videre e. Utviklingsplaner/ kompetanseutviklingsplaner på skolenivå og kommunenivå f. Dialogmøter mellom nivå og mellom aktørene

8 Nasjonale føringer for skolen Utviklingsmål for Sigdalsskolen- 4 år Skolevurdering årlig skoleseminar Evaluering Nye data Planlegge tiltak Gjennomføre tiltak Evaluering av tiltak i forhold til mål Ståstedsanalyse inkl fagresultat og elevundesøkelse Tilstands rapport m.utviklingsplan Medarbeiderundersøkelse Kompetanseutvikling Oppfølging i praksis

9 Lokale utviklingsmål Den gode skole i Sigdal God for hvem? Ulike perspektiver elevene, medarbeiderne, foreldrene, lokalsamfunnet Prosessdeltakere - politikere, elever, skoleledere, lærere, tillitsvalgte og foreldre Hvordan skal vi se at vi er i mål? Tegn på god praksis, - en praksis som skal være synlig for de ulike perspektivene

10 An elephant is like a brush An elephant is like a snake An elephant is like a tree trunk An elephant is soft and mushy An elephant is like a rope

11 I have a dream

12 Yes we can.

13 endringer skjer

14 Prosess 1. Felles workshop for ordfører, kommunestyret/hovedutvalg, skoleledere (skolesjef,rektor,inspektør, teamledere), elevråd, FAU 2. Arbeidsguppe (rektor, HTV, ordfører, KFAU leder, skolesjef og elevrådsleder) bearbeidet innspill 3. Høringsutkast utarbeidet av sekretær og drøftet i arbeidsgruppa 4. Høringsutkastet sendt ut til og drøftet i elevråd, FAU, lærermøter ved alle skolene, klubbene 5. Høringsinnspill lagt inn i forslag drøftet i arbeidsgruppa 6. Høringsutkast til politisk behandling etter drøfting i ulike partigrupper 7. Forpliktende vedtak i kommunestyret

15 Eksempel mål fra Den gode skolen Alle elevene opplever et trygt og inkluderende miljø på skolen og på skoleveien. Tegn på god praksis: Elevene gir tilbakemelding i elevundersøkelsen som viser at de ikke opplever mobbing på skolen Elevene opplever omsorg, annerkjennelse og ros av positive voksne Elevene opplever klassetilhørighet i et godt klassemiljø Elevene kjenner til og følger skolens ordensreglement Elevene får sitteplass på bussen

16 Hvordan følge opp målsettingen på kommunenivå? Underveisvurdering Budsjett og årsmelding Tilstandsrapporten Langsiktig vurdering hvert 4.år Evaluering i egen prosess med interessegruppene i forkant av ny målsetting

17 Utviklingsmål - ett grunnlag for skoleutvikling Hvor er vi i forhold til lovkrav og Den gode skole? Telling og fortelling i et profesjonelt arbeidsfellesskap på den enkelte skole årlig skolevurdering seminar. Alle medarbeidere forbereder seg til årlig skolevurdering Lærere gjennomfører ståstedsanalyse Lærer drøfter faglige resultater Lærere drøfter elevundersøkelsen Rektor og tillitsvalgt sammenstiller resultatene i et utkast for refleksjon/analyse

18 Skolevurdering seminar Drøfte skolens resultater og utfordringer på bakgrunn av en forberedt analyse/refleksjon Oppsummere skolens SWOT Drøfte mål og tiltak for utviklingsområder felles for kommunen - skolevis Identifisere behov for kompetanseutvikling felles for kommunen skolevis planleggingsdager og annen felles tid

19 PULS et verktøy Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt kommune (13-14)_1 kommune (12-13)_2 kommune (11-12)_2 kommune (10-11) kommune (09-10) kommune (08-09) Foreldrenes utdanningsnivå 7,9 7,35 7,35 7,35 7,35 7,35 Klasseledelse 3, Vurdering 3, Motivasjon og mestring 3,97 3,65 3,83 3,83 3,87 - Nasjonale prøver, 5. trinn 1,67 1,92 2,05 2,18 2,07 1,95 Nasjonale prøver, 8. trinn 2,82 3,03 2,74 3,05 2,95 2,90 Nasjonale prøver, 9. trinn 3,39 2,96 3,54 3, Grunnskolepoengsum 37,01 38,43 37,85 38,07 38,74 37,95 Avvik standpunkt- og eksamenskarakterer Andel som har fullført og bestått Vg1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen til vg1-0,45-0,15-0,2-0,43-0,21-0, ,58 76,65 78,08 83,33 80,56-0,16-0,04-0,17-0,06 0,04 (Tallene er ikke autentiske)

20 SWOT - analysen Styrker (S) Hva er bra, positivt eller verdifullt i dag Muligheter (O) Hvilke potensielle muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved utnyttelse av styrker Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag? Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter vedvarer?

21

22 Etterarbeid skolevurderingseminar Skolens tilstandsrapport for neste skoleår; skolevurderingen og veien som er valgt for videre arbeid. Vedlegg: Utviklingsplan For skolen forslag til fellestiltak i kommunen for eks. plan for skole-hjemsamarbeid Kompetanseutviklingsplan For skolen forslag til fellestiltak i kommunen Skolenes handlingsplaner koordineres til en kommunal utviklingsplan og kompetanseutviklingsplan

23 Dialogmøter Rektor inviterer til dialogmøter på egen skole hvor han/hun legger frem skolens tilstandsrapport med planer for skoleutvikling neste år Målgruppe: Ordfører, hovedutvalg, rådmann, skolesjef, SU, teamledere, tillitsvalgt og elevråd Hensikt: Begrunne valg Drøfte: Hvordan kan vi hjelpe skolen i dette arbeidet?

24 Kommunens Tilstandsrapport På bakgrunn av skolenes tilstandsrapporter legger skolesjef frem kommunens tilstandsrapport i september/oktober. Tilstandsrapporten er i tillegg til en oppsummering av status og videre arbeid et grunnlag for faglig budsjettprosessen

25 Dialog om skolens ressursramme Årlig felles møte barnehageeiere, rektorer, HTV, adm.ledelse og formannskapet om ressursrammer og utfordringer knyttet til drift.

26 Kvalitetssystemet så langt Kvalitetsarbeid fra kvalitetsvurdering - til kvalitetsutvikling. Bruker den informasjonen vi har om læringsresultat og læringsmiljø til å utvikle skolene våre. Erkjennelse av profesjonell tilnærming lærere i fellesskap må ha en kunnskapsbasert tilnærming for å utvikle profesjonen i kollektivt orienterte skoler Samhandling mellom ulike aktører i Sigdalskolen

27 Hvordan ser vi Den gode skole i praksis? En liten filmsnutt fra Sigdalsskolen.