Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune

Transkript

1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune

2 Oppl.l system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. LOVLIGHETSKONTROLL! system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører. KVALITETSKONTROLL! utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret

3 Vi SWOTTA og fant flg problemstilling for prosjektet Hvordan etablere et dialogbasert politisk styringssystem for skolen (og barnehagene) i Lunner som gjennom hensiktsmessige arenaer, arbeidsformer og verktøy sikrer at o 1. det gjøres lokale skolepolitiske (og barnehagepolitiske) vedtak basert på kunnskap om nasjonale styringssignaler, oppdatert skoleforskning og lokale kvalitetsdata o 2. vedtakene formidles, oppfattes og effektueres av skoleadministrasjon og skoler(/barnehager) o 3. vedtakene er tydelig forankret i kommunens planverk og at det er etablert rutiner for oppfølging av dette planverket

4 Målsetting for årlig prosess rundt arbeidet med tilstandsrapport Sikre politisk eierskap Oppvekstkomiteen har ansvaret for tilstandsrapporten. Presenteres av leder og er komiteens «melding» til kommunestyret. Sørge for at alle parter som er «part» i skolen involveres i utarbeidelsen Bruke eksisterende organer og arenaer for medvirkning. Ikke etablere noe nytt. Rapporten skal inneholde konkrete utfordringer og forslag til tiltak. Kommunestyret utfordres til vedtak ikke «tas til orientering» Ha et fast årshjul som sikrer effektiv og forsvarlig gjennomføring av prosessen. Realisme i ressursbelastningen for deltakerne

5 «Det gyldne snitt»

6 Arbeid med tilstandsrapport årlig prosess

7 Arbeid med tilstandsrapport SU som arena for dialog

8 Telling og fortelling Nasjonale prøver 5. trinn - regning: Telling: Fortelling: o Hvordan vil skolen kommentere situasjonen innen dette området på egen skole? Resultater Undervisningsmetodikk systematisk oppfølging av elever Lærerkompetanse Annet o Hvordan vil skolen gripe fatt i dette framover?

9 Hvordan gjør vi det - status pr

10 Årshjul

11 Statusmøte og workshop

12 Deltakere Inviterte deltakere (frammøtte i parentes): o Oppvekstkomiteen 7 (4) o Formannskap 6 (3) o Skoleledere (2 fra hver skole) 8 (7) o Elevrådskontaktlærerne 4 (2) o FAU (2 fra hver skole) 8 (3) o Kommunal administrasjon 4 (4) o Fagorg 10 (Hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet + 4 plasstillitsvalget + Hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet + 4 plasstillitsvalgte) (3) o KS-konsulent v/hanne Kjensli

13 Hvorfor er vi her? Etter samling skal alle deltakerne o o o o Ha fått en historikk på prosjektet «Den gode skoleeier» og en felles forståelse for hvorfor det er viktig å ha en aktiv og god skoleeier i Lunner kommune Ha fått innsikt i videre framdrift og plan for prosessen Ut fra sitt ståsted ha bidratt til å gi råd om hvilke områder det er viktigst å sette fokus på Ha blitt inspirert slik at de tenker: Dette skal det bli gøy å være med på!

14 Program for dagen Tid: Program: Ansvar: Servering Innledning/åpning v/ordfører Harald Tydal Status pr i dag. Hva har skjedd til nå? Målet med samlingen. Korte inntrykk fra prosjektet fra noen prosjektgruppedeltakere: «Dette ble viktig for meg». Jan Woie «Den aktive og gode skoleeier» - hvorfor er det viktig for utvikling og kvalitet i skolen? Hva sier forskning og erfaring? Hanne Kjensli Pause m/forfriskninger Informasjon om veien videre slik vi ser den i dag: Krav om tilstandsrapport som utgangspunkt Politisk eierskap v/oppvekstkomiteen SU som arena for dialog Prosess som arbeidsmåte Hvilke områder skal ha fokus? Telling eller fortelling Årshjul for prosessen Jan Woie Hvilken informasjon mener foreldre, skole og politikerne selv at politikerne trenger for å være aktive skoleledere? Hva skal «Rapport om kvalitet og utvikling i Lunnerskolen» inneholde? Eget opplegg med ulike arbeidsformer. Pauser inkludert. Hanne Kjensli/Jan Woie Oppsummering av dagen og veien videre. Jan Woie Avslutning v/komiteleder Roger Tvenge

15 Prioritere fokusområder - innledende øvelse OPPGAVE 1 «Vi skjerper fokus»: Tilstandsrapporten vil inneholde en del hovedfokusområder som presenterer data m/kommentarer. De fem viktigste er disse: o LÆRINGSMILJØ obligatorisk iflg o LÆRINGSRESULTATER obligatorisk iflg o FRAFALL OG GJENNOMFØRING obligatorisk iflg o UTVIKLINGSARBEID OG KOMPETANSEHEVING ikke obligatorisk iflg o ANDRE MOMENTER f.eks historier/praksisfortellinger fra skolene - ikke obligatorisk iflg Det legges en plakat med hvert tema på hvert sitt bord. Deltakerne går rundt med gule lapper og noterer litt spontant stikkord på: HVORFOR MENER DU DET ER VIKTIG AT DET PRESENTERES INFORMASJON OM NETTOPP DETTE OMRÅDET? Lappene klistres på plakatene på bordet. Plakatene henges opp på veggen slik at alle kan se hvilke tanker som har kommet

16 Prioritere fokusområder - innledende øvelse OPPGAVE 1 «Vi skjerper fokus»: Tilstandsrapporten vil inneholde en del hovedfokusområder som presenterer data m/kommentarer. De fem viktigste er disse: o LÆRINGSMILJØ obligatorisk iflg o LÆRINGSRESULTATER obligatorisk iflg o FRAFALL OG GJENNOMFØRING obligatorisk iflg o UTVIKLINGSARBEID OG KOMPETANSEHEVING ikke obligatorisk iflg o ANDRE MOMENTER f.eks historier/praksisfortellinger fra skolene - ikke obligatorisk iflg Det legges en plakat med hvert tema på hvert sitt bord. Deltakerne går rundt med gule lapper og noterer litt spontant stikkord på: HVORFOR MENER DU DET ER VIKTIG AT DET PRESENTERES INFORMASJON OM NETTOPP DETTE OMRÅDET? Lappene klistres på plakatene på bordet. Plakatene henges opp på veggen slik at alle kan se hvilke tanker som har kommet

17

18 Prioritere fokusområder vi kan ikke ta med alt. 1 OPPGAVE 2 «Gi oss et råd om hva som skal prioriteres»: Vi tar utgangspunkt i de obligatoriske punktene iflg Det kan skaffes til veie MYE data fra de fem hovedområdene. Det vil gi en omfattende og sannsynligvis uoversiktlig rapport. Vi trenger råd om hva som er den viktigste informasjonen å få fram om Lunnerskolen innenfor de ulike områdene ut fra dagens virkelighet

19 Prioritere fokusområder vi kan ikke ta med alt LÆRINGSMILJØ hva skal prioriteres å presentere i rapporten? Elevundersøkelsen skaffer til veie data om 11 temaer innen dette området ved å stille elevene på 7. og 10. trinn følgende spørsmål GI OSS ET RÅD OM HVILKE FIRE TEMAER DU/DERE MENER ER DE VIKTIGSTE Å PRESENTERE DATA FRA I RAPPORTEN?

20

21 Prioritere fokusområder vi kan ikke ta med alt LÆRINGSRESULTATER hva skal prioriteres å synliggjøre i rapporten? Det er mulig å hente inn følgende data om elevenes læringsresultater fra nasjonale systemer: -> Nasjonale prøver: 5. trinn lesing, regning, engelsk 8. trinn - lesing, regning, engelsk 9. trinn lesing, regning -> Grunnskolepoeng - gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet i 10. trinn, ganget med 10. Karakterskalaen er 1-6. Dette danner grunnlag for inntak til videregående skole. -> Eksamenskarakterer skriftlige fag er matematikk, norsk og engelsk. GI OSS ET RÅD OM 1. NASJONALE PRØVER DERSOM DET BARE SKAL TREKKES FRAM RESULTATER FRA FIRE AV PRØVENE HVILKE ÅRSTRINN OG FAG BØR DET DA VÆRE? HVORFOR? 2. EKSAMENSKARAKTERER BØR ALLE FAGENE PRESENTERES ELLER ER DET ETT ELLER TO SOM BØR PRIORITERES? I TILFELLE HVILKE OG HVORFOR?

22 Prioritere fokusområder vi kan ikke ta med alt. 4 Metodikk:

23 Hva svarer folk når de inviteres til dialog 1 INNLEDENDE ØVELSE: 1. LÆRINGSMILJØ hvorfor ha fokus på det? Trivsel skaper gode prestasjoner God trivsel er nødvendig for å skape god læring/trivsel = læring/læringsmiljøet avgjør læring/ingen god læring uten godt læringsmiljø/et godt læringsmiljø er utgangspunkt for all læring/barn som trives skaper grobunn for læring/trivsel og trygghet er avgjørende for elevenes læring/bedre læring med trivsel Både teoretisk og praktisk læringsmiljø Mestring = trygghet

24 Hva svarer folk når de inviteres til dialog 2 INNLEDENDE ØVELSE: 2. LÆRINGSRESULTATER hvorfor ha fokus på det? Kartlegging trengs hva gjør vi/hvor setter vi inn støtet Læringsresultater er også noe annet enn tall Hvis resultatene brukes til å hjelpe den enkelte til å øke sin forståelse og kunnskap Viktig utgangspunkt for å bli bedre/kunnskap for videre læring/evaluering av skolens praksis. HVA BØR ENDRES? Nasjonale prøver må sees på sikt ikke bare år for år/langsiktige trender

25 Hva svarer folk når de inviteres til dialog 3 1. LÆRINGSMILJØ hva skal prioriteres å presentere i rapporten? Foreløpig konklusjon: o Støtte fra lærerne o Mestring o Vurdering for læring o Motivasjon/felles regler (likt)

26 Hva svarer folk når de inviteres til dialog 4 2. RESULTATER hva skal prioriteres å presentere i rapporten? Nasjonale prøver: 5. trinn regning, 8. trinn regning, 9. trinn regning, 5. trinn lesing. Det gir god mening å ha dybdefokus spesielt på regning over flere årstrinn for en periode framover siden dette er fokusområdet i kommunen nå. Lesing i 5. trinn gir en første sjekk av om vi er på sporet av god leseopplæring. Eksamen: Analysere resultatene fra alle de tre skriftlige fagene matematikk, norsk og engelsk. Resultatene representerer sluttmålingen på hele skoleløpet

27 Derfor tror vi på dette. SWOT eller SO WHAT: Modellen kan overføres til ANDRE TJENESTER for eksempel barnehage Fjerne myter og unyanserte holdninger ved å møtes realitetsorientere hverandre felles virkelighetsforståelse for alle parter i skolen. Husk hvorfor falt Ceausescu? Han mistet kontakten med kulturen han var leder i og ble dermed ikke lenger en reelle leder. Være en mer kompetent skoleeier

28 TAKKTAKKTAKKTAKKTAKKTAKK Til KS og Fylkesmannen: Takk for at dere har gitt oss anledning til å sette av tid til dette arbeidet og for at har gitt oss oppdatert påfyll av svært kompetente bidragsytere. Til alle dere andre: Lykke til videre - det er nå jobben starter