Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Transkript

1 Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

2 Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet - Resultatkvalitet - Vurdering av forholdet mellom ressursinnsats og resultat 3 10:15 Prosesser - Vet vi noe om godt lærerarbeid? - Vet vi noe om lærerarbeidet i kommunen? - Hvordan er oppfølgingskulturen i Karlsøy Arrangøren KS Faglig innspill med refleksjon under veis KS Faglig innspill med refleksjon under veis Ordføreren ønsker velkommen og orientering om hensikt, forventning og opplegg Drøfting av kvalitet Noen tall som viser ressursinnsatsen i Karlsøy Resultatene i form av elevresultater i Karlsøy Drøfting, innspill og vurderinger Noen momenter i forhold til utviklingen av lærerprofesjonen - Vet vi noe om hva lærer som får gode elevresultater gjør? - Kan vi sørge for at flere blir gode? 4 11:10 Dialog - Hvordan kan vi agere for å blir skoleeiere som får gode resultater - Ansvarsplassering - Arenaer for dialog KS Faglig innspill med refleksjon under veis Vi ser på måter å organisere skoleeierskapet på som vektlegger læring og godt lærerarbeid gjennom systematisk oppfølging og strukturert dialog. 5 11:50 Avslutning Arrangøren Ordfører og/eller rådmann oppsummerer og antyder veien videre 6 12:00 SLUTT

3

4 Disposisjon Kvalitet Struktur Resultat Forholdet mellom disse og vurdering av dette forholdet Prosess Hva vet vi om prosesser som gir gode resultater? Hva er god undervisning? Hva vet vi om den undervisningen som blir gitt Dialog Hvordan kan vi agere for å blir skoleeiere som får gode resultater Ansvarsplassering Arenaer for dialog Kvalitet Prosess Dialog

5 Kvalitet Prosess Dialog

6

7 Alderssammensetning 2010 Troms Andel lærere som er 40 år og yngre Adel lærer mellom 40 og 50 år 100 Andel lærere som er 50 år og eldre Andel lærere som er 60 år og eldre

8 Kompetanse 2010 Troms 100 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning

9 Spesialundervisning TROMS Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Utgifter til grunnskole Per innbygger Gjenomsnittlig gruppestørrelse 2011 Investeringer i grunnskole Per innbygger

10

11 Grunnskolepoeng

12 2,6 Lesing 5. trinn 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,

13 2,4 Regning 5. trinn 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0

14 3,7 Lesing 8. trinn Rang; gjennomsnitt ,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,

15 Regning 8. trinn 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0

16 3,6 Engelsk 8. trinn 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0

17 Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultater? Hva slags følger skal resultatene ha for ressursinnsatsen?

18 Kvalitet Prosess Dialog

19 En praktisk og variert opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at elevene får møte variert læring fra en lærer som behersker mange metoder og kjenner elevenes behov for allsidig og tilpasset opplæring. Læring foregår på ulike arenaer og med elevenes medvirkning. Alle aktiviteter skal ha et klart mål for læring. En utfordrende opplæring på ungdomstrinnet gir alle elever noe å strekke seg etter, den krever at de yter en innsats for å bli bedre, og den byr på oppnåelige mål slik at alle elever kan oppleve mestring. En utfordrende opplæring forutsetter også en god prosess med tilbakemelding til elevene på deres faglige utvikling. En relevant opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at alle elever opplever at læringen er meningsfull, og at de kan relatere den til sitt eget liv. Opplæringen må også gi dem tro på at kompetansen de får, kan brukes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

20 Dersom læreren trekker seg tilbake og overlater til elevene selv å finne ut hvordan de skal lære, blir behovet for evaluering av aktivitetene større, og læringsmiljøet kan se ut til å lide. Dette er blant de foreløpige funnene i rapporten De gamle er eldst? (Opheim mfl. 2010). Der lærerne og elevene derimot skaper et positivt, inkluderende, ordnet og faglig støttende læringsmiljø, blir elevprestasjonene stimulert. Der lærerne presser på med for mye evalueringer, det være seg mapper, presentasjoner eller ulike prøver, ser det ut til at elevenes læring reduseres noe. Forskerne finner at elevprestasjonene på 5., 8. og 10. trinn er bedre på skoler der elevene opplever tydelig klasseledelse.

21

22 God og systematisk undervisningsplanlegging Kollektiv formidling i starten av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Tydelig tilbakemelding til elevene Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter Klar avslutning og oppsummering UDIR: Bedre læringsmiljø, veileder

23 Læring som synes (Læringsspeilet 2011) Det viktigste for elevenes læring er undervisningspraksisen. Om læringen er synlig for elevene er avgjørende, viser et stort vitenskapelig arbeid der mer enn studier av læringsutbyttet sammenstilles (Hattie 2009). «Synlig læring» innebærer blant annet: Læringsmålene står klart for elevene, Lærerne er eksplisitte og tydelige i sine forventninger Lærerne verdsetter framgang, Elevene får tilbakemeldinger som kan hjelpe dem til å nå ambisiøse mål. Det er høye forventninger til elevene. Et ordnet læringsmiljø uten forstyrrelser og Godt lederskap ved skolene er også av betydning. Elevene deltar i et læringsfellesskap. Læring gjennom samarbeid har større positiv effekt enn individualiserte opplegg. Oppsummering av konklusjonene til John Hattie (2009)

24

25 Norsk skoles store utfordringer, slik det framstår av resultatene fra TALIS, er bl.a: - En svakt utviklet oppfølgingskultur, - En relativt svak pedagogisk skoleledelse - System for kompetanseheving blant lærerne, som med fordel kan styrkes. - Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. - Norske lærere følger i mindre grad opp elevenes arbeid og læring enn hva som er tilfelle i mange andre land. - Oppfølgingen og tilbakemeldingen fra skolelederne til lærerne på deres arbeid er svak. - Norge peker seg ut i sammenlikning med andre land ved at skolelederne er tydelige som administrative ledere, men samtidig er deres pedagogiske lederskap mindre klart. - Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere, - Omfanget av kompetansehevningstiltak er mindre i Norge enn det er i de fleste av landene i TALIS-undersøkelsen.

26 Undervisningsintensiv Lærerstyrt Kanskje her et sted Elevundersøkelsen indikerer at det er gunstigere å tilpasse seg i den kvadranten som vektlegger kombinasjoner av en lærerstyrt og undervisningsintensiv arbeidsmåte hvor det legges mindre vekt på evaluering Gammelmodig og tøft Gitt at intensiv evaluering reduserer prestasjonsnivået, vil en tilpasning i denne kvadranten fremstå som mindre gunstig for elevenes læringsutbytte enn et regime som i større grad kombinerer lærerstyring med intensiv undervisning.. Eliteskolen Læreren gir av sitt kunnskapsforråd, elevenearbeider aktivt med stoffet alene og sammen, de er topp motiverte, og det er lite behov for styring og testing. Hvis formålet er å bedre prestasjonsnivået til ungdomsskoleelever i sentrale skolefag ser det ikke ut til at det er gunstig å tilpasse seg i en kvadrant som kombinerer elevaktivitet som intensivt elevsamarbeid med intensiv evaluering Elev/ samarbeidsorientert Evalueringsintensiv

27 .. Kort oppsummert kan jeg si at samarbeidet stort sett gikk ut på tre ting - å administrere de voksne - å ordne noen praktiske detaljer i forholdet mellom de voksne - å konstatere hva som ikke var mulig å få til..det ble aldri snakket om det rent faglige. Om knepene, om didaktikken, om hva som gikk bra forrige gang, hvorfor ting mislykkes.. samarbeidet er altså ikke i arbeid, men om arbeid Kilde: Stm. 22 med referanse ti Vibe m.fl Schjølberg (2005)

28

29

30 Grunnskolepoeng

31

32 Tilstandsrapport

33

34 Kvalitet Prosess Dialog

35

36 Eksterne faktorer Oppdrag SKOLEN KOMMUNENS Interne forutsetninger Skolens visjon og mål Prosess Kommunens Skolens resultater

37 Eksterne faktorer Oppdrag SKOLEN KOMMUNEN Interne forutsetninger Skolens visjon og mål Prosess Kommunens Skolens resultater Planlegge endringer Vurdere behov for endringer Innhente informasjon

38

39

40 Hierarkisk Kilde: Knut Roald 2010 Uproduktiv Produktiv

41 Kilde: Knut Roald 2010 Resultatkvalitet Det hyperkomplekse samfunn Skolestørrelse Læring Mobbing Inneklima Prosesskvalitet Strukturkvalitet

42

43 Gjennomgående dialog

44 Del av kommunal strategi Kunnskap Tolkning Resultat Rapport Faglige diskusjoner Politiske diskusjoner Budsjett Brukerdialog Tilstandsrapporten Vedtak

45 Uoversiktlighet Strukturere Forenkle Kontinuerlig forbedring Prosessorientering handler om å skape flyt og struktur. Fokus på kontinuerlig forbedring