Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

Transkript

1 Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

2

3 Skolekultur Skolekultur kan oversettes til et begrep om hvordan skoleleder, lærere og stab fungerer som en enhet, om de trekker i samme retning og om de levendegjør skolens overordnede verdier gjennom møtene med elevene i det daglige arbeidet. En positiv og støttende skolekultur har sammenheng med bl.a. gode relasjoner De som lykkes har gode relasjoner på alle plan God ledelse tydelige verdier Godt arbeidsmiljø og forhold mellom kollegaer God klasseledelse og undervisning Gode lærer-elev relasjoner Viktig at dette ikke blir opp til den enkelte lærer men del av en kultur Gode relasjoner elevene i mellom God skoleledelse og et samarbeidende personale reduserer mobbing direkte (Ertesvåg & Roland (under arbeid), Roland & Galloway 2004)

4 Utdanningsnivå i befolkningen 16 år og over Prosent Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Hele landet Hedmark Oppland

5

6

7 20% 18% 16% 14% Elever på videregående trinn 1 som manglet vurdering i et fag, fikk ikke- bestått eller sluttet i løpet av året. I prosent av de som gikk ut av grunnskolen våren 2011, 2012 og 2013 Nord- Gudbr. Midt- Gudbr. Lhmr.- reg GTL Hadeland Valdres Oppland 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Ikke-bestått/mangler vurdering Sluttet Facebookcom/fylkesmannen/oppland

8 Facebookcom/fylkesmannen/oppland

9 Eksempel på rutiner ved fravær Ved fire fravær Utsending av brev til elev/foresatte Ved sju fravær Møte med elev, foresatte og kontaktlærer Ved ti fravær Møte med elev, kontaktlærer, foresatte og studieleder Ved ytterligere fravær eller brudd på ordensreglement Nytt møte med elev, foresatte, kontaktlærer, studieleder og rektor Facebookcom/fylkesmannen/oppland

10

11

12

13

14 14 Andel elever som fikk spesialundervisning skoleåret Kommuner i Hedmark. Kilde : Kostra

15 Hele landet Vågå Lesja Dovre Skjåk Lom Lillehammer Søndre Land Vestre Toten Gjøvik Jevnaker Gran Nordre Land Oppland Lunner Vang Ringebu Sel Nord-Fron Nord-Aurdal Etnedal Øyer Østre Toten Øystre Slidre Vestre Slidre Sør-Fron Gausdal Sør-Aurdal Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret Kommuner i Oppland. Prosent. Kilde: GSI 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

16 25 Andel timer til spesialundervisning av timer totalt til undervisning. Kommuner i Hedmark. Prosent. Kilde: Kostra

17

18 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer timer timer 271 timer eller mer

19 Utfordringer: Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune og fra trinn til trinn? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

20 Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn Lillehammer-regionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

21 Skolebasert kompetanseutvikling Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Vurdering for læring Organisasjons- læring Oppland

22 Regelverketterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt Mange av kommunene har ikke etablert et forsvarlig system for å vurdere og å følge opp om skolene drives i tråd med regelverket. Rektorene er i for stor grad overlatt til seg selv

23 Tilsyn spesialundervisning hovedkonklusjon: Fylkesmannen kan ikke konstatere om det er dokumentene i sakene herunder enkeltvedtaket, sakkyndig vurdering, eller IOP, skolens generelle tilrettelegginger, eller den enkelte lærers individuelle faglige vurderinger og praksis som er styrende for den opplæringen som elevene faktisk mottar. Men hva er det eleven faktisk skal motta? Et opplæringstilbud som samlet sett gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen.

24 Hele landet Oppland Dovre Lesja Vågå Vang Øyer Sel Lillehammer Øystre Slidre Sør-Fron Lom Gran Sør-Aurdal Nord-Fron Vestre Toten Jevnaker Nord-Aurdal Gjøvik Gausdal Søndre Land Ringebu Nordre Land Lunner Vestre Slidre Østre Toten Skjåk Etnedal Prosent 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. Skoleåret 2013/14. Alle trinn

25

26

27 Få konkrete mål og utrolig tett på i alle ledd. Kunnskap, kompetanse og tillit. fokus på kapasitetsbygging og implementering (Canada Ontario)

28 - Et mindre antall ambisiøse mål - Lederskap på alle nivå - Høye standarder og forventninger - Investering i lederskap og kapasitetsbygging relatert til undervisning - Mobilisering av data og effektiv praksis som en strategi for forbedring - Intervensjon på en ikke-straffende måte - Reduksjon av distraksjoner - Å være transparent, nådeløse og i økende grad utfordrende

29 Oppfølging elevundersøkelsen (Eksempel) 1. Skriv tre utfordringer for vår skole 2. Skriv tre klare styrker for vår skole 3. Skriv tre forslag til tiltak vi bør sette i verk

30 Store forskjeller på hvordan skoler og kommuner jobber med: Oppfølging av nasjonale prøver, elevundersøkinga etc. Skolebasert vurderingsarbeid Forholdet mellom elevvurdering og skolevurdering Den årlege tilstandsrapporten vegen fram og handsamingsmåten Dette botnar i ULIKE SYN PÅ KORLEIS SKOLAR OG KOMMUNAR KAN UTVKLE SEG!!!!

31 1. Hvordan vil dere videreutvikle eget system i lys av kravene til et forsvarlig system? 2. Konkretiser milepæler i arbeidet med gjennomføring og oppfølging av nasjonale prøver i egen kommune? 3. Er det mulig å sette noen resultatmål for forbedring med bakgrunn i resultatene fra de siste årene?

32 De største utfordringene (Udir): Læringsmiljøet oppleves ikke som godt nok for mange, verken faglig eller psykososialt Læringsutbytte er for lavt for mange elever og lærlinger, og det er for stor spredning i prestasjonene mellom grupper Det er store variasjoner i kvaliteten på tilbud som gis Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i systemet og målrettet innsats settes inn for sent der særskilte behov er til stede Regelverketterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt

33 Ansvar - skoleeier Samle regelverk om nasjonale prøver Lage årshjul med frister og ansvar Lage mål/vurderingskriterier Gi opplæring i regelverk Lage rutiner for Opplæring/gjennomgang av regelverket Gjennomføring av nasjonale prøver Vurdering av resultatene (hvem skal involveres, hva skal vurderes, krav til konklusjon, eventuelle tiltak) Bruk av resultatene (ifht foreldre, den enkelte elev, kollegiet på skolen, osv) Rapportering til skoleeier (resultater, vurderinger, konklusjoner, ev. tiltak) Innhente resultater og skolenes vurderinger av resultatene, konklusjoner, eventuelt forslag til tiltak Vurdere det innkomne materialet Gi tilbakemelding til skolene/bestemme eventuelle felles tiltak