Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Transkript

1 Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1

2 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering telemarksforsking.no 2

3 Befolkning Befolkningsutvikling: 1,5 1 Årlig vekst i % Befolkning Nedgang på 60-tallet Oppgang på 70-tallet 0, Deretter stabil nedgang -0, , , telemarksforsking.no 3

4 Befolkning Befolkningsutvikling i de enkelte kommunene Samme utvikling men ulik styrke på nedgangen 90 Nord-Fron Ringebu Sør-Fron telemarksforsking.no 4

5 Befolkning Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Stadig større fødselsunderskudd 150 Hovedproblemet er utflytting til andre deler av landet 100 Innvandring demper befolkningsnedgangen (men hvor mange blir?) telemarksforsking.no 5

6 Befolkning 101 Samme befolkningsnedgang i regionene Nord-Gudbrandsdal og Vest-Telemark Valdres og Hallingdal har bedre utvikling Valdres 98 Hallingdal Vest-Telemark Midt- Gudbrandsdal Nord- Gudbrandsdal telemarksforsking.no 6

7 Befolkning Knut Vareide telemarksforsking.no 7

8 Aldersstruktur Stort og voksende underskudd av folk i aldersgruppen år Voksende underskudd på små barn Midt-Gud % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % telemarksforsking.no 8

9 Nettoflytting Stor utflytting av unge voksne mellom år, gjelder de fleste steder utenom de største byene 4 2 Mye større utflytting av unge voksne i 2007 enn i 2000 Noe innflytting av familier til regionen, men ikke nok til å demme opp for de unge som flytter ut Nettoflytting på alderstrinnet Alderstrinn telemarksforsking.no 9

10 Arbeidsplasser telemarksforsking.no 10

11 Arbeidsplasser Lavere vekst enn landsgjennomsnittet både i privat og offentlig sektor Privat Midt-Gudbrandsdal Offentlig Midt-Gudbrandsdal Privat Norge Offentlig Norge SUM Midt-Gudbrandsdal SUM Norge telemarksforsking.no 11

12 Arbeidsplasser Omtrent samme utvikling som andre distriktsregioner på Østlandet Vestmar Akershus Vest Sandefjord/Larvik Mosseregionen Nedre Romerike Follo Sør Østerdal Kongsbergregionen Øvre Romerike Drammensregionen Fjellregionen Oslo Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen 9K Vestfold Valdres Grenland Midt-Buskerud Hallingdal Hamar-regionen Halden og Aremark Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Indre Østfold Hadeland Glåmdal Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Vest-Telemark -1,0 0,4 4,8 4,7 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,0 3,9 3,9 3,9 3,7 3,6 3,5 3,4 3,4 3,2 3,1 3,0 2,9 2,9 2,5 2,4 2,4 1,6 1,6 1,3 6, telemarksforsking.no 12

13 Arbeidsplasser Sterk vekst i personlig tjenesteyting (men det er en liten bransje) Sterk vekst i industrien (uvanlig!) Nedgang i landbruk, transport og hotell og restaurant Annen pers tjeneste Industri Forr tjeneste Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Primær telemarksforsking.no 13

14 110 Arbeidsplasser Bra vekst i Ringebu og Nord- Fron (privat næringsliv) Nedgang i Sør-Fron Ringebu Nord-Fron Sør-Fron telemarksforsking.no 14

15 Arbeidsplasser Mange regioner i distriktene har god vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet Den sterke sentraliseringen av befolkningen skyldes derfor andre forhold telemarksforsking.no 15

16 Norge Midt-Gud Næringsstruktur Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial 5,0 6,4 8,0 7,7 17,1 19,3 Midt-Gudbrandsdal har mye primærnæringer Mye hotell og restaurant Mye bygg og anlegg Lite tjenesteyting og handel Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant 3,5 4,2 5,5 5,0 6,8 7,0 3,3 13,5 Handel Bygg og anlegg 7,4 13,4 15,3 11,2 Industri 11,7 13,0 Primær 3,2 12, telemarksforsking.no 16

17 Offentlig adm Næringsstruktur Sør-Fron og Ringebu mye landbruk Ringebu mye industri Sør-Fron mye reiseliv Nord-Fron mest handel og tjenester Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Sør-Fron Ringebu Nord-Fron Industri Primær telemarksforsking.no 17

18 Nettopendling Ringebu er selvforsynt med arbeidsplasser Sør-Fron har stor netto utpendling Nord-Fron litt utpendling Ringebu Sør-Fron Nord-Fron telemarksforsking.no 18

19 Nettopendling Regioner som har netto utpendling må ligge nært et arbeidsmarked med underskudd på arbeidskraft, som f eks Oslo Lillehammer har overskudd Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Hallingdal Grenland Nedre Glomma Valdres Gjøvik-regionen Sør Østerdal Fjellregionen Hamar-regionen 9K Vestfold Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Halden og Aremark Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Glåmdal Øvre Romerike Drammensregionen Vestmar Midt-Buskerud Midt-Telemark Nedre Romerike Indre Østfold Follo Hadeland -29,5-30,3-19,3-22,8-24,8-14,8-15,9-16,8-16,8-18,0-18,8-8,9-9,6-9,9-12,0-3,1-4,8-5,1-5,2-5,4-6,1-6,5-6,7-2,3-7,2-7,8 3,0 2,5 8,5 37,0-50,0-30,0-10,0 10,0 30,0 50,0 telemarksforsking.no 19

20 Hvor pendles det til og fra? Utpendling Innpendling Oslo 377 Sel 146 Lillehammer 253 Øyer 110 Sel 162 Lillehammer 66 Øyer 93 Oslo 41 Hamar Trondheim Gjøvik Gausdal Vågå Ringsaker Ringsaker 34 Gjøvik 22 Gausdal 33 Dovre telemarksforsking.no 20

21 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 21

22 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

23 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 23

24 6 Attraktivitet 4 Attraktive regioner kan få innflytting selv uten vekst i arbeidsplasser Lite attraktive regioner får utflytting selv med høy vekst i arbeidsplasser Netto innelands flytting Nord-Gud. Hadeland Midt-Gud Lillehammerreg Gjøvikreg Valdres -6-8 y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 24

25 Attraktivitet Mange regioner på Østlandet har høyere innflytting enn hva arbeidsplassene isolert skulle tilsi Lav attraktivitet førte til netto utflytting på 0,4 prosent fra Midt- Gudbrandsdal i de tre årene Øvre Romerike Glåmdal Ringerike/Hole Nedre Romerike Drammensregionen Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen Lillehammerregionen Oslo Grenland Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen Hallingdal -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2-2,0 2,8 2,7 2,6 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 0,8 0,7 0,6 0,3 0,2 0,1 4, telemarksforsking.no 25

26 Attraktivitet kommuner Nord- og Sør-Fron har omtrent middels attraktivitet. Ringebu er under middels attraktiv, men har best utvikling av arbeidsplassene Netto innenlands flytting, % av folketall alle Oppland Lineær (alle) Sør-Fron Nord-Fron Ringebu -10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 26

27 Attraktivitet Etnedal Øystre Slidre Gjøvik Lunner Lillehammer Gran Vestre Toten Lom Nord-Aurdal Vågå Sør-Fron Sel Øyer Jevnaker Nord-Fron Østre Toten Søndre Land Nordre Land Lesja Skjåk Dovre Ringebu Gausdal Sør-Aurdal Vestre Slidre Vang (9,7) (0,1) (0,5) (0,5) (0,6) (0,8) (1,0) (1,4) (1,5) (1,9) (2,6) (4,2) 3,4 2,9 2,7 2,5 2,4 2,0 1,7 0,9 0,4 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 (15) (10) (5) 0 5 telemarksforsking.no 27

28 Attraktivitet for unge voksne Midt-Gudbrandsdal har lav attraktivitet for unge voksne mellom år Oslo Øvre Romerike Ringerike/Hole Drammensregionen Sør Østerdal Nedre Romerike Hamar-regionen Lillehammerregionen Nedre Glomma Gjøvik-regionen Halden og Aremark Midt-Buskerud Glåmdal Grenland 9K Vestfold Indre Østfold Hadeland Mosseregionen Midt-Telemark Kongsbergregionen Vest-Telemark Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Valdres Fjellregionen Hallingdal Follo Vestmar Akershus Vest -0,5-0,9-1,4-1,6-2,1-2,5-3,7-4,1-4,5-6,0-8,9-9,2 7,9 6,4 6,2 5,9 5,5 5,1 4,8 4,8 4,7 4,1 3,7 3,6 2,8 2,8 2,2 1,6 1,1 33, telemarksforsking.no 28

29 Attraktivitet for barnefamilier Lav attraktivitet for barnefamilier også Øvre Romerike Ringerike/Hole Indre Østfold Glåmdal Follo Nedre Romerike Halden og Aremark Hadeland Nedre Glomma Hamar-regionen Drammensregionen 9K Vestfold Midt-Buskerud Mosseregionen Sandefjord/Larvik Grenland Sør Østerdal Akershus Vest Gjøvik-regionen Vestmar Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres Kongsbergregionen Hallingdal Oslo -9,0-0,5-1,1-1,8-2,7 4,3 4,0 3,6 3,4 3,3 3,1 2,7 2,6 2,3 2,3 2,1 2,1 1,7 1,7 1,5 1,2 1,2 1,0 1,0 0,9 0,9 0,8 0,5 0,2 0, telemarksforsking.no 29

30 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) Befolkningsstørrelse Pos** Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) Pos*** Neg*** Pos*** Innvandring Neg*** Neg*** Neg*** Neg* Andel ikke-vestlige innvandrere Neg*** Neg*** Neg*** Pos*** Andel vestlige innvandrere Neg* Neg* Beliggende i Agder Beliggende i Vestlandet Neg** Neg*** Neg*** Neg** Beliggende i Trøndelag Neg* Neg* Neg* Neg* Beliggende i Nord-Norge Neg*** Neg*** Neg** Neg* telemarksforsking.no 30

31 Attraktivitet Midt-Gudbrandsdal har en positiv utvikling i attraktiviteten 0,5 0,0-0,5 Nord- Gudbrandsdal Vest-Telemark -1,0-1,5 Valdres Midt- Gudbrandsdal Hallingdal -2,0-2, telemarksforsking.no 31

32 Men det skyldes dessverre ikke økt innflytting, men at folk ikke har flyttet ut i større grad ettersom arbeidsmarkedet i regionen har utviklet seg svakere enn i resten av landet 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Nettoflytting -2,0-2,5 Attraktivitet -3,0-3,5 Arbeidsplasser -4, telemarksforsking.no 32

33 Næringsutvikling Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivsindeksen Nærings-NM telemarksforsking.no 33

34 10 Nyetableringer Lavere etableringsfrekvens de siste årene Midt_Gudbrandsdal Oppland Norge telemarksforsking.no 34

35 Nyetableringer Lav etableringsfrekvens i forhold til mange andre regioner på Østlandet Oslo Akershus Vest Mosseregionen Drammensregionen Nedre Romerike Grenland Nedre Glomma 9K Vestfold Follo Øvre Romerike Kongsbergregionen Vestmar Halden og Aremark Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hadeland Lillehammerregionen Indre Østfold Gjøvik-regionen Hamar-regionen Sør Østerdal Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud Midt-Telemark Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Fjellregionen 5,4 4,8 4,7 4,6 6,0 5,8 5,7 5,6 6,8 6,6 6,4 6,4 6,2 6,2 7,6 7,5 7,2 6,9 8,5 8,1 8,1 8,0 7,7 7,6 9,2 9,1 8,9 8,9 8,6 10, telemarksforsking.no 35

36 Etableringsfrekvens justert for bransjestruktur og befolkningsvekst Men det skyldes bransjestrukturen i regionen, og synkende folketall. Justert for dette er etableringsfrekvensen som gjennomsnittet Mosseregionen Vestmar Kongsbergregionen Vest-Telemark Grenland Drammensregionen Nedre Romerike Hadeland Halden og Aremark Oslo Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen Øvre Romerike Akershus Vest 9K Vestfold Midt-Buskerud Sør Østerdal Lillehammerregionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Indre Østfold Fjellregionen Sandefjord/Larvik Follo Hallingdal Hamar-regionen Valdres -0,9-0,9-1,1-0,8-0,8-0,8-0,4-0,5-0,5-0,5-0,5-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,4-0,2 0,0-0,1 0,1 0,0 0,0 0,2 0,2 0,1 0,4 0,3 0,3 0,7-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 telemarksforsking.no 36

37 Lønnsomhet Andel foretak med positivt resultat før skatt Norge Oppland Midt-Gudbrandsdal telemarksforsking.no 37

38 Lønnsomhet Indre Østfold Hadeland Øvre Romerike Drammensregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Follo Valdres Akershus Vest Nedre Romerike Hamar-regionen Oslo Gjøvik-regionen Grenland Nedre Glomma Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midt-Buskerud Hallingdal Mosseregionen Kongsbergregionen 9K Vestfold Halden og Aremark Sør Østerdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Fjellregionen Vestmar 76,9 75,8 75,7 75,5 74,8 74,8 74,7 74,7 74,4 74,1 73,5 73,4 73,3 72,4 72,2 71,9 71,9 71,7 71,3 71,3 70,8 70,5 70,5 70,5 70,1 69,1 68,8 68,4 66,4 66, telemarksforsking.no 38

39 Vekst Andel foretak med høyere omsetningsvekst enn prisstigningen Oppland Norge Midt-Gudbrandsdal telemarksforsking.no 39

40 Vekst Midt-Gudbrandsdal kommer langt nede blant regionene på Østlandet i 2007, men det er små forskjeller Midt-Gudbrandsdal kommer over gjennomsnittet de siste fem årene Indre Østfold Midt-Buskerud Hadeland Sør Østerdal Lillehammerregionen Øvre Romerike Fjellregionen Hamar-regionen Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Drammensregionen Ringerike/Hole Valdres Glåmdal Vestmar Nedre Romerike Sandefjord/Larvik Grenland Nedre Glomma 9K Vestfold Gjøvik-regionen Follo Hallingdal Mosseregionen Kongsbergregionen Oslo Midt-Gudbrandsdal Akershus Vest Halden og Aremark Vest-Telemark 64,0 63,9 63,3 63,1 62,6 61,4 59,5 67,7 67,4 67,0 66,8 66,7 66,4 66,3 66,1 66,1 66,0 65,8 65,6 65,5 65,4 65,4 65,4 65,2 64,9 64,7 64,5 69,3 68,6 68, telemarksforsking.no 40

41 Nærings-NM 0 10 Næringslivsindeksen: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Synkende tendens telemarksforsking.no 41

42 Nærings-NM Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 2,9 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 telemarksforsking.no 42

43 Nærings-NM for kommuner Nord-Fron gjør det ganske bra, både på kort og lang sikt. Ringebu også litt over middels Sør-Fron gjør det svært dårlig * * * * * * * * * * * * * Vestre Toten Skjåk Vestre Slidre Jevnaker Lillehammer Gran Gjøvik Nord-Fron Nord-Aurdal Gausdal Østre Toten Vang Øystre Slidre Ringebu Sør-Aurdal Lunner Vågå Nordre Land Lom Øyer Lesja Dovre Sel Søndre Land Etnedal Sør-Fron telemarksforsking.no 43

44 Samlet vurdering Høy attraktivitet Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Høy attraktivitet telemarksforsking.no 44

45 0 Hadeland Attraktivitet og næringsutvikling Regioner med bysentra har en fordel Eller regioner nær storbyer Rang attraktivitetsbarometeret 42 Nord- Gudbrandsdal M idt- Gudbrandsdal Gjørvikregionen Lillehammerreg. Valdres 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 45

46 0 Rang attraktivitetsbarometeret Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 46

47 0 Alle Oppland Gjøvik Attraktivitet og næringsutvikling Lillehammer Nord-Fron nær å være i det beste hjørnet Ringebu nær ved å ha over middels næringsutvikling (avhengig av periode) Sør-Fron har svak næringsutvikling, kanskje uheldig næringsstruktur Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Sør-Fron Ringebu Nord-Fron Rang nærings-nm telemarksforsking.no 47

48 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

49 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Statlige Private Kommunale Vekst FoU Innovasjon Kapitaltilgang Økt verdiskaping Lønnsomhet Bransjer Nærings-NM Nyetableringer Etablererveiledning Entr. i skolen Næringsutvikling er vanskelig! Vanskelig å måle resultater av næringsarbeid, tiltak, ordninger, distriktspolitikk etc. Klynger Rammebetingelser Internasjonalisering telemarksforsking.no

50 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Statlige Vekst Private Økt verdiskaping Lønnsomhet Bransjer Kommunale Nærings-NM Nyetableringer Infrastruktur Attraktivitet unge Boligmarked Attraktivitet familier FoU Innovasjon Kapitaltilgang Klynger Rammebetingelser Etablererveiledning Entr. i skolen Kompetanse? Pendlingsmuligheter Kultur og møteplasser Omdømme og identitet Andre attraksjonsfaktorer Internasjonalisering telemarksforsking.no

51 Regional utvikling Midt-Gudbrandsdal (65) Befolkning 73 Flytting 62 Fødselsbalanse 81 Innvandring 24 Arbeidsplasser 65 Stedlig attraktivitet 46 Private 69 Offentlige 33 Attraktivitet unge 49 Attraktivitet familier 53 Nærings-NM 63 Vekst 66 Lønnsomhet 54 Nyetableringer 76 telemarksforsking.no

52 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 52