God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet"

Transkript

1 God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

2 Kartleggingsoversikt Område Informant T T T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x Ansatte x x x Foreldre x x x Skole Elever 1-4 trinn x x x Elever 5 10 trinn x x x Kontaktlærer x x x Lærere x x x Foreldre (x) x x

3 Koherens Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av resultater for å forbedre praksis Tydelige mål og kunnskapsbasert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4

5

6 Barnehage BARN

7 Trivsel 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 T1 T3 2,4 2,3 2,2 2,

8 Trivsel Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

9 Barn - barnehage T1 500 Trivsel Aktivitet T2 T3 T1 T T

10 Skole ELEV

11 Atferd: småskolen T3 517 T2 518 T

12 Relasjon mellom lærer og elev: småskolen T3 512 T2 511 T

13 Småskoletrinnet Relasjon mellom elever Relasjon mellom lærer og elev T3 Atferd T2 T1 Trivsel

14 Trivsel trinn Trivsel 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3, T1 T3

15 Relasjon mellom lærer og elev Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

16 Matematikk trinn Matematikkundervisningen 4,6 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3, T1 T3

17 Norskundervisningen Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

18 Elev trinn Matematikkundervisningen Relasjon mellom lærer og elev T3 Atferd T2 T1 Trivsel

19 Trinn/ Kohort Trivsel Støtte og interesse fra lærer Sosialt miljø M SD M SD M SD T1 9.tr(N=832) T2 9.tr(N=965) T3 9.tr(N=909) d T1-T2 d T1-T3 23,40 23,44 22,51 2,76 2,90 3,15 0,01-0,31 42,89 44,74* 42,85 7,70 7,74 8,40 0,24 0,00 30,71 31,22* 29,61 4,77 5,26 5,22 0,10-0,22 T1 10.tr(N=809) T2 10.tr(N=957) T3 10.tr(N=991) d T1-T2 d T1-T3 23,63 23,43 22,86 2,79 2,85 3,22-0,07-0,25 44,63 43,61* 43,61 7,29 7,46 7,98-0,14-0,13 31,25 30,63* 30,44 4,97 5,04 5,47-0,12-0,15

20 Barnehage KONTAKTPEDAGOG

21 Sosiale ferdigheter T3 535 T2 517 T

22 Sosiale ferdigheter Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

23 Kommunikasjon og språklige ferdigheter T3 516 T2 508 T

24 Kommunikasjon og språklige ferdigheter 4,2 3,8 3,4 3,0 T1 T3 2,6 2,

25 Kontaktpedagog - barnehage Kommunikasjon og språklige ferdigheter T1 T2 T Sosiale ferdigheter T1 T2 T

26 Skole KONTAKTLÆRER

27 3,7 Sosial kompetanse: selvkontroll 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2, T1 T3

28 Motivasjon og arbeidsinnsats Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

29 Kontaktlærer trinn 500 Skolefaglige prestasjoner T3 Motivasjon og arbeidsinnsats T2 T1 509 Selvkontroll

30 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 39,8 39,8 40,7 41,2 42,0

31 Trinn/ Kohort Atferd Tilpasning til skolens normer Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner M SD M SD M SD M SD T1 9.tr(N=832) T2 9.tr(N=965) T3 9.tr(N=909) d T1-T2 d T1-T3 51,52 52,35* 49,69 6,99 7,01 8,19 0,12-0,24 28,12 29,64* 27,84 6,49 6,06 6,39 0,24-0,04 14,51 14,90* 14,36 3,58 3,36 3,42 0,11-0,04 11,73 11,70 11,40 2,96 2,68 2,70-0,01-0,12 T1 10.tr(N=809) T2 10.tr(N=957) T3 10.tr(N=991) d T1-T2 d T1-T3 51,06 50,53 50,30 7,16 7,42 8,06-0,07-0,10 28,55 28,82 28,14 6,25 6,04 6,57 0,04-0,06 14,71 14,76 14,25 3,58 3,44 3,61 0,01-0,13 11,43 11,46 11,63 2,95 2,89 3,00 0,01 0,07

32 Barnehage FORELDRE

33 Barnehage - foreldre T1 500 Samarbeid Tilfredshet T2 T3 T1 T T

34 Skole FORELDRE

35 Foreldre - skole Samarbeid med skolen: dialog og involvering T3 553 T2 555 T

36 Barnehage ANSATTE

37 Relasjon til barn - ansatte Relasjoner T3 524 T2 507 T

38 Relasjoner Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

39 Samarbeid med foreldre - ansatte Samarbeid med foreldre T3 534 T2 511 T

40 Samarbeid med foreldre Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

41 Samarbeid om barna Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -2,00-1,50-1,00-0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

42 Ansatte - barnehage Samarbeid om barna Samarbeid Kompetanse og tilfredshet Samarbeid med foreldre Relasjoner T1 T2 T3 Det pedagogiske arbeidet

43 Skole LÆRER

44 Lærersamarbeid Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

45 Relasjoner mellom lærer og elev Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

46 Behov for spesialundervisning ut Høyt utgangspunkt Tilbakegang fra elevens behov Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

47 Lærervurderinger - skole Behov for spes.und Motivasjon og arbeidsinnsats Relasjon mellom lærer og elev T3 T2 Fysisk miljø T1 Lærersamarbeid

48 Barnehage KJØNN

49 Barn: Trivsel 533 Jente Gutt T3 T2 T1

50 Kontaktpedagog: sosiale ferdigheter 552 Jente Gutt T3 T2 T1

51 Kontaktpedagog: kommunikasjon og språk 533 Jente Gutt T3 T2 T1

52 Skole KJØNN

53 Trivsel småskolen: kjønn 517 Jente Gutt T3 T2 T1

54 Enkeltspørsmål kjønn 1-4 trinn Spørsmål Jenter % Gutter % Jeg liker meg på skolen 88,0 80,0 Læreren sier jeg er flink 89,7 83,2 Jeg liker ikke matematikk 4,4 7,2 Jeg liker ikke å lese 3,7 9,2

55 Relasjon mellom lærer og elev småskolen: kjønn 528 Jente Gutt T3 T2 T1

56 Atferd: kjønn 508 Jente Gutt T3 T2 T1

57 Norsk undervisning: kjønn 512 Jente Gutt T3 T2 T1

58 Sosial kompetanse-tilpasning til skolens normer: kjønn 534 Jente Gutt T3 T2 T1

59 Skolefaglige prestasjoner: kjønn 510 Jente Gutt T3 T2 T1

60 90 80 Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

61 Skole SPESIALUNDERVISNING

62 Trivsel: spesialundervisning 496 Nei Ja T3 T2 T1

63 Motivasjon og arbeidsinnsats: spesialundervisning 516 Nei Ja T3 T2 T1

64 T1 T2 T3 Andel elever med spesialundervisning 6,5 % 6,4 % 6,8 % Andel elever med spesialundervisning og assistent 57,4 % 55,3 % 61,1 %

65 Skole FORELDRENES UTDANNINGSNIVÅ

66 Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning 420

67 Mors utdanning: skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) Fra ett til og med tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) Allmennfaglig videregående opplæring Yrkesfaglig videregående opplæring Grunnskole T3 T2 T1

68 Fars utdanning: skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) Fra ett til og med tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) Allmennfaglig videregående opplæring Yrkesfaglig videregående opplæring Grunnskole T3 T2 T1

69 Konklusjoner - barnehage Det er en klar progresjon fra t1 til t2 til t3 i barns vurderinger av barnehagen. Det er også svakt mindre kjønnsforskjeller. En tilsvarende progresjon finnes i kontaktpedagogenes vurderinger Det er mindre variasjon mellom barnehagene på t2 og t3 enn på t2 De ansatte og foreldrene er mer positive i sine vurderinger på både t2 og t3 enn på t1 Samlet er det en markant framgang når FLiK vurderes som en institusjonsomfattende intervensjon. En slik kvalitativ forbedring i barnehagetilbudet i en hel kommune er trolig ikke tidligere dokumentert i Norge. Om disse kvalitative forbedringene skal få videre betydning må skolene følge aktivt opp.

70 Konklusjoner skole Det er en framgang fra t1 til t2 til t3 på 1 4 trinn i både elev og kontaktlæreres vurderinger Det er framgang fra t1 til t2 for 5 10 trinn i elevvurderinger, men en svak tilbakegang fra t2 til t3. Dette kan først og fremst knyttes til 9. og 10. trinn. Fra ingen til svak positiv utvikling fra t2 til t3 i kontaktlærers vurdering og i grunnskolepoeng God progresjon i lærervurderinger profesjonelle læringsfelleskap. Positiv utvikling i samarbeid med foreldre Fortsatt utfordringer tilknyttet kjønn, spesialundervisning og foreldres utdanningsnivåp

71 FLiK - målsettinger Effektmål 1 Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte. Effektmål 2 Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger særskilt tilrettelegging. Effektmål 3 Skape læringsfellesskap som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel og som reduserer mobbing. Det er en delvis måloppnåelse fra t1 til t2 til t3 Men det er fortsatt behov for en felles overordnet retning for arbeidet i barnehager og skoler i kommunen

72 Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring

73 Collective Teacher Efficacy (Kollektiv forventing om mestring) Kollektiv forventning om mestring har en effektstørrelse på 1,57 og ligger i toppen på Hattie sin oppjusterte oversikt Kollektiv forventing om mestring har en markant større effekt på elevenes læring enn f.eks. foreldrenes utdanningsnivå. Kollektiv forventning om mestring kan defineres som lærernes felles tro på sin egen mestringsevne. Lærerne med en sterk kollektiv forventing om mestring kjennetegnes ved at de har en felles overbevisning om at de sammen kan løfte elevenes læringsutbytte både faglig og sosialt.

74 Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring Øke kvaliteten på arbeid i profesjonelle læringsfellesskap

75 Kollektivt og individuelt arbeid (Irgens, 2016) Kollektivt Drift Profesjonelle læringsfellesskap Utvikling Individuelt

76 Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring Øke kvaliteten på arbeid i profesjonelle læringsfellesskap Vektlegge betydningen av å være data- og forskningsinformert Redusere forskjellene mellom lærere.

77 Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn Feedback i undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. - elev Norskundervisning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

78 Kompetanse og praksisendring (Irgens, 2016) 5. Organisatorisk læring Kunnskapsanvendelse Kunnskapstilegnelse Innlæring Påvirkning

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl God opplæring som fremmer læring hos alle barn Thomas Nordahl 18.10.18 Innhold Hvorfor god opplæring er viktig Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Implementering og forbedring Kjønnsforskjeller

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

God opplæring for alle. Thomas Nordahl God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

2. Januar Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet

2. Januar Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet 2. Januar 2019 Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet Innhold Betydning av og forventninger til «Alle med» Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Kartleggingsundersøkelsen

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Fra kartleggingsresultater til. Fosen del 2

Fra kartleggingsresultater til. Fosen del 2 Fra kartleggingsresultater til forbedret pedagogisk praksis Fosen del 2 Thomas Nordahl 07. 08.03.19 Bruk av forskningsbasert kunnskap Koherens i forbedringsarbeid (Fullan, 2016) Overordnede målsettinger

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17. Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Skolekultur Skolekultur kan oversettes til et begrep om hvordan skoleleder, lærere

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS. Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018

FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS. Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018 FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018 Program: 09.00 09.10 Åpning v/ Lisbeth Bakkevig, leder NordR 09.10 11.30 Fra data om skolen til pedagogisk praksis v/ Lars Myhr

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Kvalitetsmelding for grunnskolen Quo Vadis?

Kvalitetsmelding for grunnskolen Quo Vadis? Presentasjon v/jan A. Hårvik, Rådmannens fagstab, Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015 - Quo Vadis? Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn Bystyrets vedtak i sak 194/02 om at rådmannen

Detaljer

Inkluderende fellesskap for barn og unge.

Inkluderende fellesskap for barn og unge. Inkluderende fellesskap for barn og unge. Rapport fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 20.06.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT

Detaljer

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy Styrking av læringsmiljøet i Herøy Hva har vi oppnådd så langt? Vi har gitt det pedagogiske personalet påfyll av kompetanse. Vi har gitt dem en arena for å diskutere fag og utvikling. Vi har klart å skape

Detaljer

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Funn og bruk av kartleggingsresultater LP-konferanse Horsens 08.05.14 Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Innhold Bruk av kvantitativ metode og statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2011 To kartleggingsundersøkelser Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer