Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Transkript

1 Funn og bruk av kartleggingsresultater LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

2 Innhold Bruk av kvantitativ metode og statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler Drøfting av resultater

3 Presentasjon av resultater Moralsk formål: Alle barn og unge skal realisere sitt potensial for læring og utvikling

4

5 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Senter for praksisrettet utdanningsforskning

6

7 Ontario K-12: Whole system reform. Michael Fullan (professor University of Toronto) «Its all about you, its all about your actions» Oversatt: «Se i speilet, ikke ut av vinduet!» Hva er ditt moralske imperativ? Dr Avis Glaze «The parents are sending the best children they have. They are not keeping the bright one at home!»

8 Bruk av spørreskjema Utvikling av spørreskjema i kvantitativ forskning vil innebære å operasjonalisere fra problemstilling/forskningsspørsmål gjennom begreper/fenomener til enkeltspørsmål. Det sentrale er å finne de mest sentrale spørsmålene som til sammen kan dekke et område eller begrep. Spørreskjema innebærer at en undersøkelse kan gjennomføres uten forskerens tilstedeværelse, og det muliggjør et stort utvalg av informanter Det tar imidlertid lang tid å utvikle valide og reliable spørreskjema. Kvantitative data er ikke objektive, men har sin styrke i at resultater kan sammenlignes.

9

10

11

12

13 Aritmetisk middelverdi (M)/gjennomsnitt Middelverdi/gjennomsnitt = summen av skårer dividert på N M = X*f N Middelverdi sier ikke noe om spredning, og sier i seg selv lite om for eksempel størrelse på forskjeller Signifikante forskjeller er ubrukelig som uttrykk for forskjeller mellom grupper

14 Spredningsmål Spredningsmålet eller standardavviket i et datamateriale gir uttrykk for hvor tett skårene er omkring middelverdien. Avviksskåre = skåre M Standardavviket = kvadratrota av summen av kvadratet av avviksskårer dividert på N sta = f(x-m)² N 68 % av variansen ligger innenfor +/- ett standardavvik, 95% av variansen ligger innenfor +/- to standardavvik.

15 Sammenhenger i noen skoleresultater Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse (tilpasning) 1, , ,00

16 Sammenhenger barnehageresultater Språklige ferdigheter Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Sosiale ferdigheter

17 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

18 Forskjeller mellom skoler og dagtilbud

19 Forskjell trivsel mellom skoler (Z = 1,1)

20 Forskjell trivsel mellom dagtilbud (Z= 1,8)

21 Forskjeller lærer elevrelasjon (Z = 1,3)

22 Forskjeller språklige ferdigheter Dagtilbud (Z= 1,7)

23

24 Stimulerende språkutvikling i hverdagen Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

25 Forskjeller skolefaglige prestasjoner (E = 0,75)

26 Drøfting Hattie (2009, 2012) påpeker at elevenes læringsutbytte er et direkte svar på undervisningen, læringsmiljø eller den pedagogiske praksis i skolen. Hvilke konsekvenser bør et slikt utsagn få for resultatene i ulike skolene? Er barns språklige ferdigheter også et uttrykk for den pedagogiske praksis i dagtilbudet?

27 Inkluderingsområder

28 Forskjeller mellom skoler i faglig inkludering (x = p<.01)

29 Forskjeller mellom skoler i opplevd inkludering (x = p<.01)