Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

Transkript

1 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl

2 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering

3 Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering Måloppnåelse

4 Forståelse av implementering Initiering Implementering Institusjonalisering Ikke bruk for lang tid på initieringsfasen gjennom utvikling av eierforhold, kollektiv enighet, lokal forståelse og lignende

5 Noen nødvendige implementeringsstrategier Aktiv skoleledelse Bygging av kapasitet i institusjonen Kollektiv kompetanseutvikling Profesjonelle lærefellesskap

6 Skoleledelse og Newtons første lov treghetsloven En gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er null. En lærers eller en skoles praksis som beveger seg etter treghetsloven vil motsette enhver endring av enten bevegelse eller fornyelse. Skolelederes oppgaver: Er det i ro må det settes i bevegelse. Er retningen feil må retningen korrigeres Er hastigheten for lav må den økes Er det motstand må endringskreftene være sterkere. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

7 Utfordringer for skoleledelse Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor målene skal stå, hvilke mål du vil skåre i (Weick 1976). Skoleledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange lærere har stor distraksjonskompetanse. Motkrefter, utfordringer med elever, uhensiktsmessige politiske vedtak og lignende, blir lett overfokusert. Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alle reformer og alt endringsarbeid skaper også problemer. Mange skoleledere har for lavt ambisjonsnivå.

8 Hva det er behov for Kraftfull og tydelig skoleledelse og lærere som er villige til å la seg lede. Kunnskap om egen skole og egen praksis som ikke bare er basert på intuisjon. Analytisk kompetanse for å finne fram til løsninger på problemer. Ikke løsninger som søker problemer. Flere tiltak/handlinger som drar i samme retning, dvs mot noen få overordnede mål. Det må eksistere sterke forpliktelser i skolen som organisasjon. Det holder ikke bare å stille krav, du må også forplikte deg. Du skal levere. Det gjelder både skoleledelsen og lærerne.

9 Capacity building (Ontarioprovinsen) Lærerens, skolelederens og skolens kapasitet og kompetanse skal utvikles kollektivt. Det er den samarbeidende og kunnskapsbaserte læreren som oppnår best resultater. Kollektivt orienterte skoler der det arbeides aktiv for å etablere en samarbeidskultur oppnår de beste resultatene for elevene. Handling er det mest avgjørende i skolen, både for skoleledere og lærere. Det er gjennom handling at kapasitet og kompetanse forbedres best. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Utvikling av kollektiv kompetanse Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Skolevandring/observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre lærere omkring egen praksis opp er avgjørende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Profesjonelle lærefellesskap Bruk gruppen til å utvikle gruppen - profesjonelle lærefelleskap som analyserer og drøfter egen praksis opp mot målsettinger Lærergrupper som har fast møtetid og en plan og en framgangsmåte for hva som skal drøftes i hvert møte Lærergruppene skal ha en egen leder som styrer drøftingene

12 Forskningsbasert kunnskap og kjennskap til egen kontekst Forskning Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Rammeverk for implementering Med forskning menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av forskningsbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til eget skjønn og egne erfaringer vil innebære svært svak forskningsorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og barns læring og utvikling. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

14 Forskningsbasert kunnskap og kjennskap til egen kontekst Forskning Sterk Ideelt for implementering Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 Kjennetegn ved en god lærer Har god faglig og fagdidaktisk kompetanse og bruker feedback aktivt sik at læringen blir synlig for eleven. Er en tydelig leder som har god struktur på egen undervisning og elevene. Har en positiv og støttende relasjon til elevene.

16 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

17 Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning