Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Transkript

1 Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

2 Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning

3 Initiering Bruke tid på prosess mellom bestiller og tilbyder. Avklare faglig grunnlag på innhold og gjennomføring. Oppvarming hos lærerne Skoleeier og skoleledere synliggjør sammenheng med tidligere satsting. Forelesning Vurdering av egen praksis Synliggjøre en plan. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4 Fire dimensjoner i ledelse av et inkluderende læringsmiljø Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer

5 Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende

6 Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s. 15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

7 En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens) Gode (enkelt-) lærere sørger for god læring hos elevene og må derfor ha fokus på egen undervisning og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet

8 En alternativ argumentasjon: (Irgens) Et kollektivt orientert personale og en god skole-organisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøtter god læring hos elevene

9 Initiering Bruke tid på prosess mellom bestiller og tilbyder. Avklare faglig grunnlag på innhold og gjennomføring. Oppvarming hos lærerne Skoleeier og skoleledere synliggjør sammenheng med tidligere satsting. Forelesning Vurdering av egen praksis Synliggjøre en plan. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 Nettbasert kartlegging av egen klasseledelse Hver lærer vil kunne lese av egne resultater målt mot et gjennomsnitt, og deretter velge individuelt utviklingsområde. Analyse og tilbakemelding på skolenivå. For- og etterundersøkelse på begge nivåene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12 IMPLEMENTERING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

13 Hva er det vi holder på med? Opplæring Forelesninger & v/sepu Litteratur 3 moduler i lærergrupper m/tilbakemelding og veiledning 4 samlinger på hver skole v/sepu Utvikling av egen praksis «Vurdering av egen praksis», nettbasert spørreskjema Observasjoner, kollegabasert. Lokale tilpasninger Prosjektplan på hver skole, institusjonalisering Senter for praksisrettet utdanningsforskning

14 Prosjektplan Høsten 2012 Når Hva Hvem 16. august Fagdag Ved Thomas Nordahl, SePU Lærere, skoleledere, OO og SePU 16.august 5. oktober Arbeid med modul 1 Læringskultur Innlevering av veiledningsgrunnlag Lærergruppene September Veiledning / Pedagogisk refleksjonssamtale SePU og lærergruppene 15. oktober 13. desember Utvikling av egen praksis Lærere og lærergruppene Oktober Samlinger på skolene SePU og lærerne

15 Erfaringer og utfordringer som er relevant i forhold til fullskala gjennomføring. Skoleeier og skoleledere må sikre langsiktigheten i arbeidet. Hva har skolene jobbet med før? Hvordan skal de følge opp arbeidet etterpå? De må stå fram som ledere av arbeidet. Ta skolebasert kompetanseheving på alvor. Alle må være med og de må få noe å gjøre. Bruke nok tid på initiering, opplevd relevans blant lærerne. Vi må være «warm demanders». Vi på høgskolen må utvikle oss videre på tverrfaglighet Snublende nært faglig sett, men vi har tradisjonelt vært delt i fagmiljøer. Senter for praksisrettet utdanningsforskning