Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Transkript

1 Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

2 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer mestring i livet Kollektiv kompetanse i barnehager og skoler fremmer læring Lokal kultur for skole og utdanning har stor betydning

3 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

4 Behovet for en bedre skole Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene får studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring Nesten 10 % av ungdommer går ut av en 13-årig grunnopplæring og direkte inn i NAV. Det er for stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i den enkelte skole. Elevenes kjønn og foreldrenes utdanningsnivå predikerer i for stor grad læringsutbytte til elevene. Thomas Nordahl

5 Sammenheng skole og yrkesdeltagelse, 8 år etter vgo ( ). SSB, «Utdanning 2011» VG 1 VG 2 VG 3 Fullført VGO Uten arbeid Annet Arbeid Lars Arild Myhr

6 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). I prinsippet er det 10 % av elevene som ikke klarer grunnskolen Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

7

8 Figur 6 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2004 til 2007 sammenslått. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB)

9 Forskjell trivsel mellom skoler (E = 1,1)

10 Forskjell trivsel mellom barnehager (E= 1,8)

11 Forskjeller språklige ferdigheter barnehage (E= 2,0)

12 Forskjeller skolefaglige prestasjoner (E = 0,75)

13 En gjennomsnittlig elevs utvikling over to år 100 Prosentiler Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer

14 Ontario K-12: Whole system reform. Prof Michael Fullan «Its all about you, its all about your actions» Oversatt: «Sjå i speilet, itj sjå ut vindauget!» Dr Avis Glaze «The parents are sending the best children they have. They are not keeping the bright one at home!» Prof Ben Levin «Hope is not a Strategy!»

15 1. Etabler en sterk mål- og resultatorientering Ha fokus på noen få mål. Ontarioregionen i Canada har hatt tre overordnede mål: literacy, numeracy og high school graduation. Iverksett tydelige strategier som skal realisere målsettingene. Det er nødvendig med systemer som til enhver tid gir informasjon om elevenes faglige og sosiale læring. Det er ikke tilstrekkelig med lærernes gode skjønn og intuisjon. Resultatene gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne i den enkelte klasse, av skoleledelsen opp mot skolens mål og av skoleeier for å støtte den enkelte skole. Hensikten med resultatorientering er å videreutvikle og endre pedagogisk praksis. Måling og kartlegging har ingen verdi om den ikke har innflytelse på undervisning og læring.

16 2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Bidra til felles engasjement og forpliktelse hos elever, foreldre, lærere og skoleleder. Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse. Få tak i de riktige folka, bruk kompetanse på riktig sted. Skolens og lærerens kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte skole. Bygging av kapasitet handler ikke bare om å få tilført ny kompetanse, men også om å mobilisere kunnskap og kompetanse som allerede finnes hos den enkelte og i organisasjonen.

17 3. Realiser en forskningsbasert praksis Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene. Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for elevene. Vi har også god dokumentasjon på hva som ikke virker. Forskningsbasert kunnskap hos skolen/læreren og standard for måling er en forutsetning for profesjonalitet og autonomi. Vi bør videre se på hva vi kan lære av andre skoler, kulturer og utdanningssystem, og ikke være så fokusert på forskjellene.

18 FAKTORER SOM FREMMER ELEVERS LÆRING

19 Foreldre og lærers bidrag til elevenes læring (Hattie,J. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0,51 Forventninger Aktiv tilnærming til skolen Kunne det skolske språk Læreren/undervisningen:0,68 Mindre enn 0,20: ingen effekt 0,20 0,39: liten effekt 0,39 0,59: middels effekt Over 0,60: stor effekt

20 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11

21 Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133

22 Betydningen av skoleledelse, målt på elevers læringsutbytte (Hattie, 2009) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Transformational Instructional

23 Gjennomsnittlig effekt av fem lederskapsdimensjoner på elevprestasjoner Establishing goals and expectations Resourcing strategically Ensuring quality teaching Leading teacher learning and development Ensuring orderly and safe environment 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1

24 Lag en plan 1. Klare mål og resultatoppfølging 2. Bygg kollektiv kompetanse 3. Realiser en forskningsbasert praksis Remember, it s all about your actions!

25