Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Transkript

1 Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

2 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i grunnskolen?

3 Metoder og datakilder Kvantitative nasjonale oversikter Tidligere innsamlede kvantitative data Undersøkelse GSI Survey Kunnskapsløftet Nordahl og Sunnevåg 2008 (data fra 2006) Nordahl og Overland 1998 Informanter Skoleeier Foreldre Lærere, kontaktlærere elever, foreldre, skoleledere Egne kvantitative data Kartleggingsundersøkelse 2008 Egne kvalitative data Intervjuundersøkelse 2007 og 2008 Skoleledere (N= 187), lærere (N= 668), kontaktlærere, elever (N= 4045) Skoleeier, skoleledere, lærere, foreldre, elever

4 Omfang av spesialundervisning Formalkravene tilknyttet sakkyndig vurdering og enkeltvedtak benyttes ikke alltid. Mange skoleledere uttrykker at de gir spesialundervisning uten vedtak eller sakkyndig vurdering. Dette gjør det vanskelig å bestemme det reelle omfanget av elever som mottar spesialundervisning Ut fra foreldrenes vurderinger av egne barns skoletilbud mottar 11 % av elevene spesialpedagogisk hjelp GSI viser at 7,1 % av elevene mottar spesialundervisning ut fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak

5 Stor variasjon mellom skoler i andel elever som mottar spesialundervisning 0-5 prosent (under landsgjennomsnittet) 27,3 % 5-8 prosent (rundt landsgjennomsnittet) 33,3 % 8-13 prosent (over landsgjennomsnittet) 30,3 % 13 prosent (langt over landsgjennomsnittet) 9,1 %

6

7

8

9 Oppfølging av spesialundervisning Det er store mangler når det gjelder rutiner for å vurdere kvaliteten på halvårsrapportene og den spesialundervisningen som er gjennomført. Når spesialundervisningen er vedtatt og igangsatt, ser det ut til at skolene og den lokale skoleeier ikke har en systematikk for å evaluere kvaliteten på det faktiske tilbudet og elevenes læringsutbytte Internasjonal forskning viser at kontinuerlig og systematisk evaluering er en forutsetning for gode effekter av spesialundervisning

10

11

12

13

14 Mengde spesialundervisning Andel spesialundervisningen Andel av gutter 1-75 timer pr år 7, 5 prosent 67 prosent timer pr år 46 prosent 69 prosent timer pr år 18 prosent 68 Prosent 271 timer eller mer pr år 28 prosent 70 Prosent

15 Vanske Kjønn Jenter Gutter Hørselsvansker 59,1 40,9 Synsvansker 48,1 51,9 ADHD 17,5 82,5 Atferdsproblem 14,9 85,1 Spesifikke lærevansker Generelle lærevansker 45,7 54, Andre vansker 48,9 51,1

16 Vanskegruppe Prosentvis andel Prosent som mottar spesialundervisning Hørselshemming 0,7 % 54,2 % Synsvansker 0,7 % 3,8 % ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 % Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 % Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 % Andre vansker 5,1 % 18,1 % Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

17

18

19

20 Multiple R Adjusted R- square Unikt bidrag Motivasjon og arbeidsinnsats ,6 % Fravær av bråk og uro ,1 % Samarbeid og tilpasning til skolens normer ,8 % Sum forklart varians 51,5 %

21 Forskjeller mellom elever som mottar/ikke mottar spesialundervisning Trivsel ikke spes Trivsel spes Arbeidsinnsats ikke spes Arbeidsinnsats spes Sosial komp ikke spes Sosial kom spes

22 Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever De trives noe dårligere enn andre elever Elever som mottar spesialundervisning har imidlertid omtrent like gode relasjoner til lærerne som de andre elevene

23 Innsatsfaktorer og resultater Sammenhengene vi har funnet mellom innsatsfaktorene i spesialundervisningen og resultatene er både sterke og omfattende. Assistentbruk, manglende evaluering, segregering og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring. Det sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert undervisning kan ha sammenheng med en økning i spesialundervisningen

24 Problematferd REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

25 Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,86 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

26 Andel elever med spesialundervisning (%) A B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

27 Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Relativt rigide prosedyrer og stabile opplegg, Effektundersøkelse i Danmark (Egelund og Tetler 2009) Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte

28 Kunnskapsløftet og spesialundervisning Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesialundervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset opplæring er ikke nådd. Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger. Segregering har økt til tross for målet om inkludering. Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og strategier for å løse de spesialpedagogiske oppgavene.

29 Spesialundervisning og hverdagen i grunnskolen Det ser ut til å være et brudd mellom politiske mål og hverdagen i skolen relatert til spesialundervisning Det er en rekke interesser, hendelser og behov som kan stå i motsetning til både overordnede mål relatert til spesialundervisning og til forskningsbasert kunnskap om hva som gir gode resultater Elevene trenger ikke nødvendigvis mindre spesialundervisning, men de har et behov for kvalitativt bedre spesialundervisning.