Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Transkript

1 Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide

2 Folketall ,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % ,8 4,9 0, ,7 0, ,6 4,5-0, ,4 4,3-0, ,2 4,1-0, Årlig vekst Folketall 0,0-0,2 3,9 3,7 Endring andel Andel av Norge -0,04-0,05-0, ,4 3, ,07 Befolkning absolutte tall: Folketallet vokser Befolkning relativt: Opplands andel synker raskt

3 Oslo Akershus Fødselsoverskudd Netto innvandring Oslo Netto flytting innenlands Østfold Buskerud Vestfold Telemark Hedmark Oppland Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Buskerud Vestfold 106 Aust-Agder 104 Møre og Romsdal Troms 102 Nord-Trøndelag Befolkningsutvikling i perioden , indeksert slik at nivået i 2000= Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Befolkningsveksten i fylkene etter 2000 fordelt på fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

4 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

5 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

6 Netto innflytting i % av folketall 10 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

7 Netto innflytting i % av folketall Kommunene i Oppland er ganske gjennomsnittlige, både når det gjelder innflytting og arbeidsplassvekst, og klumper seg ganske mye i midten De fleste ligger til venstre, noe som betyr at arbeidsplassveksten er lavere enn middels av kommunene. -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

8 Netto innflytting i % av folketall 4 Vi må bruke lupe for å ser klare forskjeller mellom kommunene. 3 2 Ringebu Øyer Lillehammer Gran Østre Toten Øyer, Lillehammer og Ringebu har mest innflytting i forhold til arbeidsplassveksten. 1 0 Nord-Aurdal Dovre -1 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

9 Gjøvik De siste ni årene har Gjøvik vært mest attraktiv som bosted. Gjøvik har vunnet 1332 innbyggere gjennom å være mer enn middels attraktiv de siste ni årene, 4,6 %. Sør-Aurdal har tapt 4,5 prosent. Øystre Slidre Lillehammer Etnedal Jevnaker Gran Øyer Ringebu Vestre Toten Skjåk Lesja Søndre Land Gausdal Sør-Fron Østre Toten Lunner Nordre Land Nord-Fron Lom Vågå Vestre Slidre Nord-Aurdal Sel Dovre Vang Sør-Aurdal Attraktivitet i de tre siste treårsperiodene for kommunene i Oppland. Til venstre vises rangering blant de 430 kommunene i landet for periodene samlet.

10 Hva skaper bostedsattraktivitet? Hovedsakelig trivielle ting: Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Kultur? Identitet? Omdømme? Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

11 Befolkning (Fødsels-overskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted Oppland har kommuner med omtrent nøytral bostedsattraktivitet. Den lave befolkningsveksten skyldes dermed ikke lav bostedsattraktivitet. Hva med arbeidsplassene?

12 Norge Oppland 111, Offentlig Norge Offentlig Oppland Privat Norge Privat Oppland , Utviklingen i antall arbeidsplasser i Oppland og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Veksten i antall arbeidsplasser i Oppland har vært bare halvparten av veksten nasjonalt Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Oppland og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100. Og det er veksten i næringslivet som har sviktet

13 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

14 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

15 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

16 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

17 160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

18 50 Alle regionene i Oppland har fallende antall arbeidsplasser i basisnæringer. Gjøvikregionen har høyest andel basisnæringer, men har også størst nedgang. Industriregionene på Østlandet er hardest rammet av finanskrisen Storfjord Gjøvikregionen Nord-Gudbr- Valdres Hitra/Frøya Midt-Gudbr. Lilleham.- regionen Hadeland Ytre Helgeland Akershus Vest Kongsberg/ Numedal Øst-Finnmark De som klarer seg best er industri rettet mot fisk og offshore. Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.

19 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

20 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

21 Nivå besøksnæringer 2010 Oppland har sterke besøksregioner Hallingdal Oppdal Rennebu Valdres Lilleham.- regionen Rørosreg Voss Men alle regionene i Oppland har fallende antall arbeidsplasser i besøksnæringer, unntatt Hadeland som i utgangspunktet har underskudd i besøksnæringer Nord-Gudbr. Midt-Gudbr. Gjøvikregionen Hadeland Vekst i besøksnæringene Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.

22 Den svake befolkningsveksten i Oppland skyldes dermed: Lav attraktivitet som produksjonssted og besøkssted Annet Bosteds-næringer Stat/Fylke Besøks-næringer -15 Basis-næringer Utviklingen i Opplands relativt til utviklingen i Norge i perioden for ulike kategorier arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.

23 Befolkning (Fødsels-overskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU

24 Innovasjonsfrekvens Innovasjon: Mye innovasjon i næringslivet i Gjøvik- og Lillehammerregi onen 1 42 Lillehammerregionen Midt- Gudbrandsdal Valdres Hadeland Nord- Gudbradnsdal Gjøvikregionen Innovasjonsklima 1 Regionenes rangering for samlet innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens.

25 Utdanning: Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Norge 21,8 44,1 Oslo 15,6 31,4 Akershus 21,2 40,6 Sør-Trøndelag 19,1 44,5 Hordaland 20,4 44,9 Troms 24,5 41,9 Rogaland 22,4 46,1 Vestfold 22,2 46,6 Vest-Agder 21,2 48,4 Buskerud 23,6 46,2 Aust-Agder 22,2 47,9 Finnmark 30,0 40,7 Nord-Trøndelag 21,3 50,6 Østfold 25,5 46,8 Sogn og Fjordane 22,2 50,1 Telemark 23,0 49,3 Møre og Romsdal 23,9 48,5 Nordland 26,5 46,0 Hedmark 25,9 46,9 Oppland 23,9 49,5 34,1 53,1 38,2 36,4 34,7 33,6 31,5 31,2 30,4 30,2 29,9 29,3 28,1 27,7 27,7 27,7 27,6 27,4 27,2 26,6 Lavest utdanningsnivå i befolkningen av alle fylker Fjerde lavest utdanningsnivå i næringslivet av alle fylker Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 42,5 30,4 26,5 25,9 23,8 21,1 20,5 20,5 19,7 18,4 17,8 17,6 17,2 16,5 16,5 16,0 15,8 15,6 15, Andelen av den sysselsatte befolkningen i fylkene med ulik grad av utdannelse i Øverst ser vi tallene for hele landet. Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i fylkene i 2010.

26 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Omdømme? KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 26 Telemarksforsking

27 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide