Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse

Transkript

1 Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling over tid Nasjonale prøver - 5.trinn... 9 Nasjonale prøver - 8.trinn... 9 Nasjonale prøver - 9.trinn... 9 Grunnskolepoengsum... 9 Standpunktkarakterer Eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk Gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger... 12

2 Innledning Jf. Opplæringsloven er det fastsatt at: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Dette er første tilstandsrapport kommune har utarbeidet etter at vi tok i bruk kvalitets- og analysesystemet PULS fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt, og for noen sin del er dette tidspunktet nokså langt tilbake i tid. De nasjonale prøvene er endret fra og med skoleåret Det er først fra i år og framover at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det betyr at om noen år kan man vurdere om man har lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er svært små enheter det dreier seg om i, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over svakhetene ved rapporten, og bruke denne med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen.

3 Årsverk, lærere Årsverk, lærere 157 Antall Antall elever 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 167 Antall Sum elever ved skolene i Kommentarer/tiltak: Antall årsverk lærere er for 2014/2015 på 157. I skoleåret var tallet 173 årsverk. Dette tallet har på seks år sunket med 16 årsverk. Det kan sies at det har vært stabilt lavt de siste fire årene. I perioden som antall årsverk har gått ned, har elevenes timetall økt. Det er innført leksehjelp og fysak på barnetrinnet og valgfag er gjeninnført i ungdomsskolen. Dermed vil den reelle lærertettheten være enda lavere enn med de nevnte 16 årsverkene. Ser vi på elevantallet i kommunen har det vært stabilt de fire siste årene. Ser vi på utvikling over tid har elevantallet økt med ca 6% fra 2007/2008 til 2014/2015. Størst økning har det vært på Vikersund skole der økningen i elevtallet de siste 3 årene er på elever pr år. Elevundersøkelsen Indikatorene er hentet fra PULS som har generert resultatene fra Skoleportens database fra Elevundersøkelsen, gjennomført i november 2014 av 5-10.trinn. 5 er høyeste score, og resultatene vises som snittverdi. Fargekodene er følgende: Grønn: Høy verdi Gul + (lys gul): Middels høy verdi Gul (oransje): Middels lav verdi Rød: Lav verdi Trendpilene viser endring fra siste måling, som regel forrige skoleår. Trendgrafene viser utvikling over x antall skoleår.

4 1. Læringsmiljø Indikatorer 1.1 Trivsel 4, Trygt miljø 4, Mobbing på skolen 4,72 Kommentarer/tiltak: Resultatene viser at elevene trives godt i skolene i.. Skolemiljøet føles også trygt. Skolene arbeider kontinuerlig for at elevene skal trives og ha et trygt skolemiljø. Av tiltak på barneskolene kan nevnes Trivselsledere (TL) og Fadderordninger for 1 og 2.trinn. På ungdomsskolene er det MOT. Fra og med 2014/2015 har alle skoler i kommunen ansatt miljøarbeider. Dette for å få et så optimalt læringsmiljø som mulig. Skolene selv nevner også Aktiv 365, egne trivselsundersøkelser og kontinuerlig LP-arbeid. Når det gjelder punkt 1.3: Mobbing på skolen er det viktig å se utvikling over tid. Vi har data som viser elevenes svar alle skoleår fra , med unntak av skoleåret 2012/2013. Vi ser at snittverdien økes, se også fargekodene som endres fra lav verdi til middels høy verdi. Dette er en positiv trend for skolen. Skolene har null-toleranse mot mobbing. Sakene følges systematisk opp og i henhold til skolens handlingsplan mot mobbing. 1.3 Mobbing på skolen trendgraf Mobbing på skolen kommune 4,49 4,61 4,55 4,59 4,66 4,61 4,71 4,72 2. Motivasjon Indikatorer 2.1 Motivasjon 3, Mestring 4, Faglig utfordring 4,1

5 Kommentarer/tiltak: Under området Motivasjon er tallene stabile (jf.trendpilene). Vi ligger akkurat på nasjonalt nivå, men vi har allikevel et forbedringspotensiale. Går vi inn i analysen finner vi at snittverdien for Motivasjon minker for hvert trinn fra 5-10.trinn. Det samme gjelder snittverdien for mestring. Når det gjelder Faglig utfordring er utviklingen motsatt. Her øker snittverdien for hvert trinn vi beveger oss fra 5-10.trinn. Dette samsvarer med resultatene på nasjonalt nivå. Flere barneskoler (de som scorer lavest) har satt i gang tiltak innenfor området Motivasjon. Tiltak er blant annet å nyttiggjøre seg av LP-modellen til å analysere situasjonen, drøfte opprettholdende faktorer og utforme tiltak. Det er også satt i gang tiltak på enkelte trinn. Elevsamtaler/Utviklingssamtaler benyttes aktivt som verktøy. Ungdomsskolene melder at de er med på den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Målsettingen er å gjøre opplæringen mer praktisk og variert, slik at elevene opplever mer mestring og blir mer motiverte. Inneværende skoleår satses det på å videreutvikle fagsamarbeid. Bakgrunnen er at forskning viser at en god lærer blir enda bedre i en skole som driver systematisk kollektiv utvikling. Lærerne skal lære av og med hverandre gjennom å utvikle, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg sammen. Analyse av sammenhenger; "Trivsel og motivasjon" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir at både trivsel og motivasjon er høy (grønn boble). ligger på nasjonalt nivå når man analyserer sammenhengen mellom trivsel og motivasjon. Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene,

6 samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. 3. Klasseledelse Indikatorer 3.1 Støtte fra lærerne 4, Arbeidsro 3,6 Kommentarer og tiltak: kommune scorer bra på punktet om støtte fra lærerne. Når det gjelder arbeidsro er resultatet dårligere. Her er det store variasjoner fra skole til skole, fra trinn til trinn og fra klasse til klasse. Det er bra at kommunen har elever som har høye forventninger til at det skal være arbeidsro. Å gi elevene tilstrekkelig arbeidsro er et klart og tydelig voksenansvar. De skolene som scorer lavest på Klasseledelse meddeler at dette er et utviklingsområde inneværende år. Flere tiltak er satt i gang. Her kan nevnes miljøarbeider og LP-modell. Det er også samarbeid med PPT. For øvrig kan det sies at skolen ligger på nasjonalt nivå med hensyn til «Klasseledelse». Punktet «Arbeidsro» scorer for første gang oransje (Gul -) i 2014/2015. Alle tidligere år har vi scoret på rødt nivå. Se tabell og trendgraf under. 3.2 Arbeidsro kommune (14-15) 3,32 3,2 3,29 3,09 3,5 3,6

7 Analyse av sammenhenger; "Arbeidsro og mestring" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir høy grad av arbeidsro og høy grad av mestring av arbeidsoppgavene i fagene (grønn boble). ligger på nasjonalt nivå når man analyserer sammenhengen mellom arbeidsro og mestring. Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene.

8 Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? 4. Kartlegging og vurdering Indikatorer 4.1 Vurdering for læring 3, Egenvurdering 3,37 Kommentarer og tiltak: Kartlegging og vurdering har vært et satsingsområde for skolen over flere år. Noen av skolene har deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring». Skolene gir tilbakemelding om tiltak som: Fokus på vurderingsarbeidet i elev- og utviklingssamtaler Fokus på hvordan tilegner man seg ny kunnskap Bevisstgjøre elevene på at de er med og vurderer Involvere elevene mer i vurderingsarbeidet Lage - og formidle gode læringsmål Jobbe med kjennetegn for måloppnåelse knyttet til de lokale læreplanene for fag Gjennomgang av mål før timen begynner, og oppsummering ved avslutning av timer/arbeidsøkt. Tema for skolens utviklingsarbeid Vi scorer stabilt, høyt på begge indikatorene, men vi har tallmateriale for bare de to siste årene. Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling over tid. Fra og med skoleåret 2014/2015 blir resultatene presentert på en ny skala slik at det blir lettere for skoleledere og skoleeiere å følge opp sine resultater. Fram til nå har resultatene fra de nasjonale prøvene gjort det mulig å vurdere seg selv opp mot andres resultater samme år. Dette innebærer at fremgang ikke synes dersom alle blir bedre. Ved å måle utvikling over tid kan kommunen og skolene vurdere endring i egne resultater mellom år. Det betyr at om noen år kan en vurdere om man lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater.

9 Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen. En trenger derfor en skala som beskriver samme ferdighet med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver. Elevenes poeng på prøven regnes om til skalapoeng med 50 som gjennomsnitt på 5. og 8.trinn. For 9.trinn er gjennomsnittet på 54 skalapoeng. Nasjonale prøver - 5.trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå Poeng Engelsk 31,7% 56,1% 12,2% 1,80 46,35 Regning 29,4% 55,2% 15,3% 1,86 47,27 Lesing 33,5% 51,8% 14,6% 1,81 46,8 Kommentarer og tiltak: kommune ligger under gjennomsnittet nasjonalt på 5.trinn. Vi har en uforholdsmessig stor andel elever på nivå 1 (laveste nivå) og dertil lav andel elever på nivå 3 (høyeste nivå). Nasjonale prøver - 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Mestringsnivå Poeng Regning 9,5% 25,9% 30,4% 24,1% 10,1% 2,99 49,97 Engelsk 12,7% 17,7% 38,6% 25,3% 5,0% 2,94 48,78 Lesing 8,9% 22,2% 34,8% 21,5% 12,6% 3,07 49,82 Kommentarer og tiltak: kommune ligger rett under gjennomsnittet nasjonalt på 8.trinn. Vi ser at andel elever på de to laveste nivåene (nivå 1 og 2) er like høyt som for de høyeste nivåene (nivå 4 og 5). Dette er endring fra 5.trinn. Nasjonale prøver - 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Mestringsnivå Poeng Regning 10,0% 14,3% 39,3% 20,7% 15,7% 3,18 51,39 Lesing 9,9% 12,0% 33,8% 26,8% 17,6% 3,30 52,18 Kommentarer og tiltak: kommune ligger under gjennomsnittet på nasjonalt nivå på 9.trinn. Vi ser samme trend som på 8.trinn; Prosentandelen på nivå 1 og 2 minker og prosentandel elever på nivå 4 og 5 øker. Grunnskolepoengsum Indikatorer Grunnskolepoengsum for kommune ,43 Kommentarer/tiltak: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. kommune har aldri tidligere hatt så godt resultat når det gjelder grunnskolepoengsum som for avgangselevene juni 2015.

10 Under ser dere hvordan de historiske tallene for og nasjonalt er, samt trendgraf over utviklingen fra 2007 fram til i dag, både nasjonalt og for. Avstanden mellom nasjonalt snitt og snittet i har aldri tidligere vært mindre enn det det er nå (0,27 i snitt). Grunnskolepoengsum kommune 37,96 37,95 38,74 38,07 37,85 38,45 37,01 40,43 39,73 39,59 39,85 39,9 39,96 40,03 40,36 40,7 Standpunktkarakterer Indikatorer Engelsk skriftlig standpunktkarakter 3,86 Engelsk muntlig standpunktkarakter 4,13 Kunst og håndverk standpunktkarakter 4,32 Religion, livssyn og etikk standpunktkarakter 4,04 Kroppsøving standpunktkarakter 4,39 Matematikk standpunktkarakter 3,62 Mat og helse standpunktkarakter 4,49 Musikk standpunktkarakter 4,34 Naturfag standpunktkarakter 4,15 Norsk hovedmål standpunktkarakter 3,81 Norsk sidemål standpunktkarakter 3,69 Norsk muntlig standpunktkarakter 4,1 Samfunnsfag standpunktkarakter 4,07 Kommentarer/tiltak: For kommune er standpunktkarakterene i snitt høyere for 2014/2015 enn foregående år. Vi kan se av trendpilene (til høyre for snitt-tallet) at det har vært en positiv utvikling fra forrige måling når trendpila peker oppover. Dette gjelder for sju av fagene. For de resterende seks fagene er tallene stabile. Det er også gledelig å merke seg at scorer på lyst gult nivå i alle fag; Gul +/Middels høyt nivå.

11 Eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk Norsk kommune (14-15) Eksamen 3,27 Matematikk kommune (14-15) Eksamen 3,22 Engelsk kommune (14-15) Eksamen 3,64 Kommentarer/tiltak: kommune ligger likt med nasjonale snittverdier i faget matematikk, mens i fagene norsk og engelsk scorer 0,25 og 0,3 lavere enn nasjonalt snitt. Resultatet er allikevel høyere enn for fjoråret (jf. trendpilene bak snitt-tallet for matematikk og engelsk). 5. Gjennomføring av videregående opplæring Tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag- /svenneprøve av elevmassen i kommune. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 (07-08) (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) 75 80,56 83,33 80,14 77,84 83,97 73, ,83 67, ,29 73,65 68, ,11 59,72 70,67 47,26 39, (14-15) Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 ( 07-08) ( 08-09) ( 09-10) ( 10-11) ( 11-12) (12-13) (13-14) (14-15) 84,43 83,19 83,81 83,73 83,92 84,73 82,31 0,02 76,92 77,07 77,85 78,02 77,79 73,01 0,36 0,01 69,74 68,78 67,82 57,76 50,08 0,08 0 0,01 Kommentarer/tiltak: Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg1 er på 73,29% (rødt). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 82,31%(lys gul). Vi har pr i dag betydelig færre elever som har fullført Vg1 på ett år enn prosentandelen nasjonalt. Det skal sies at dette er det kullet som gikk ut av grunnskolen i i 2014 og som hadde den laveste grunnskolepoengsummen har hatt de siste åtte årene (37,01 i snitt mot 40,36 nasjonalt).

12 Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg2 er på 68,59%(oransje). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 73,01%(lys gul). Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg3 er på 39,52%(rødt). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 50,08(rødt). Dette tallet viser bare antall elever som har fått generell studiekompetanse etter tre år i videregående skole. De elevene som har valgt å ta fagbrev/svenneprøve er ikke ferdige med læretiden sin før om 1-2 år. For disse elevene vil fullført og bestått Vg3 vises først om to år. Jf. forklaring til tabellen: «En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole». Av denne grunn må vi se hvor stor andel elever som har fullført Vg3 fem år etter oppstart i videregående skole. Da er tallene følgende: kommune: 70,67% (Grønt) : 67,82% (Grønt) Her ser vi at kommune scorer over nasjonalt nivå, og første gang vi oppnår høy verdi (grønn). Dette er svært gledelig lesing. 6. Elevenes forutsetninger Indikatorer Foreldrenes utdanningsnivå (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) ,4 7,9 7,4 Indikatorer (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) Foreldrenes ,5 18,5 19,2 utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Her er en oversikt over utdanningsnivået til de som er foreldre til elevene i kommune samt tall for nasjonalt. Dette er basert på en utregning fra SSB. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er lavt i kommune sett i sammenligning med andre kommuner og nasjonalt. Skolene mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og standpunktkarakterer/eksamenskarakterer/grunnskolepoengsum kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi en indikasjon på kvalitet. I skolen går elevene inn med input på rødt nivå (foreldrenes utdanningsnivå), og de går ut med grunnskolepoengsum og standpunktkarakterer på lys gult nivå. Dette viser at skolene i har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. 7. Spesialundervisning Tabellen viser andel av elever med vedtak om spesialundervisning fordelt på hovedtrinnene i grunnskolen. Statistikken viser en nedgang over tid i andelen med vedtak i trinn og for trinn. Samtidig viser den også en økning for vedtak i ungdomstrinnet.

13 Kommentarer/tiltak: Bruk av spesialundervisning er faglig debattert. Det er viktig at det er et pedagogisk forsvarlig tilbud som blir gitt i alle sammenhenger. Det er også hevdet at elever med vedtak under fem timer i uka, vil ha best utbytte av å delta innenfor rammen av ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Går man dypere i statistikken, viser den også variasjoner fra skole til skole. Dette er temaer som vil bli drøftet i ledermøter framover for å få en felles og god praksis knyttet til spesialundervisning.