ELEVENS LÆRINGSMILJØ

Transkript

1 ELEVENS LÆRINGSMILJØ

2 HVA?

3 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

4 PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

5 DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

6 KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

7 HVORFOR?

8 GODT LÆRINGSMILJØ - rettighet og forutsetning Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige personlige og sosiale utvikling og læring

9 FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMMS 2011)

10 EKSEMPEL FRA TIMMS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk Naturfag trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk Naturfag

11 Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Kommuneledelse Skoleledelse Organisasjonslæring/kollektiv kultur Læringsmiljø Klasseledelse Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

12 HVORDAN?

13 9A-1.GENERELLE KRAV OG 9A-2.DET FYSISKE MILJØET «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane». Kap. 9a i Opplæringslovens regulerer elevenes psykososiale miljø, og har en bred innfallsvinkel. Et godt læringsmiljø er både en betingelse og en nødvendighet dersom elevene skal få et godt læringsutbytte. Både skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte plikter å sikre elevenes rettigheter. 9a-1 er en sterk rettighet og den er i utgangspunktet basert på elevens subjektive oppfatning av læringsmiljøet.

14 9A- 4 «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet». Kartlegging i 2013 viste at 40 % av landets skoler mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Arbeidstilsynet fant også at mange av de godkjente skolene heller ikke tilfredsstilte kravene.

15 13-10 Skoleeier har «ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast». Skoleeier «skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte». Skoleeier «skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar (...) Det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». «Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø og ivareta elevene sine rettigheter, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette og gjøre noe med det». Opplæringsloven 13.10

16 Under halvparten oppgir i vurderingen av LK06 at generell del og prinsippene for opplæringen inngår i lokale læreplaner. Skoleeier er overordnet ansvarlig for opplæringen (jf i opplæringsloven) Skoleleder har ansvar for at elever ved den enkelte skole får opplæringen de har krav på i tråd med LK06 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i samsvar med LK06

17 KOMMUNEN, SKOLELEDELSEN OG DE ANSATTE Alle ansatte på skolen har en handlingsplikt, plikt til å undersøke, plikt til å varsle rektor, plikt til å gripe inn når de får kunnskap eller mistanke om at noen blir krenket, trakassert, mobbet eller diskriminert. Etter 9a-3 har skolens ledelse et særskilt ansvar for å sørge for at alle henstillinger, enten det er fra skolens ansatte eller fra foreldre, blir fulgt opp med faglige tiltak og formelt behandlet etter forvaltningsloven. Dvs. man må fatte enkeltvedtak. Etter 9a-4 har også skoleledelsen et ansvar for drive et systematisk systemrettet arbeid på skolen slik at kravene i kap 9a blir institusjonaliserte. Skoleeier skal ha et forsvarlig system ( 13-10) som vurderer om kravene i opplæringsloven blir oppfylte i egen kommune/fylke, og skal sette i verk tiltak for å rette opp avvik der hvor loven ikke følges, eks. praktiseringen av kap. 9a på en skole.

18 Skoleeier: Har du medvirket til å utvikle eller koordinere det lokale arbeidet med læringsmiljøet på skolene? Har du gitt retningslinjer for det lokale arbeidet med læringsmiljøet? Har skolene en tydelig pedagogisk plattform? Har skolene en handlingsplan mot mobbing? Er den felles for alle? Hva etterspør du i styringsdialogen? Jobber PPT på systemnivå slik at de kan bistå skoler i saker som omhandler læringsmiljø? Rektor: Har skoleeier gitt retningslinjer for det lokale arbeidet med læringsmiljøet og har det fått betydning for hvordan din skole jobber? Har skolen en tydelig pedagogisk plattform og kjenner de ansatte denne? Har skolen en handlingsplan mot mobbing? Når ble den sist revidert? Hvordan sikrer du at nytilsatte kjenner planen? Hva blir du spurt om i styringsdialogen? Hva blir du målt på? Hvor tett samarbeider skolen og PPT?

19 Triangulering - eksempel

20 NYTTIGE VERKTØY Elevundersøkelsen - rapportportalen Nasjonale prøver Ståstedsanalysen Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen

21 LÆRINGSMILJØPROSJEKTET Prosjektet har flere mål: Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen. Delmål 1 er at skoleeier skal lære hvordan en skal følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. Delmål 2 er at skolen skal lære hvordan en skal utvikle et godt læringsmiljø, hvilke rutiner en må ha for å avdekke og løse mobbesaker og hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. Delmål 3 er at PPT skal lære hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Delmål 4 er at foreldre og elever skal bli kjent med prosjektet, og at både kommunen og skolen skal markedsføre det.

22 NTNU har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet foretatt en analyse av tall fra Elevundersøkelsen og utarbeidet en statistikk over mobbetallene for alle skoler i landet de siste 5 årene. For 7. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 15 prosent. For 10. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 10 prosent. Fylkesmannsembetet har analysert statistikken for eget fylke, sett på klagesaker og resultater fra tilsyn. De har tatt kontakt med skoleeiere med skoler som har passet med kriteriene og diskutert tiltak og ulike tilbud som nasjonale myndigheter har. Til slutt har de valgt ut 1 kommune med inntil 2 skoler i sitt fylke (pulje 2). I pulje 2 deltar 18 kommuner, 40 skoler og 9500 elever 34 veiledere følger opp skolene/kommunene.

23 RESULTATER FRA PULJE 1/PILOTEN Forskningsrapport av Gaute Auestad og Erling Roland, Læringsmiljøsenteret Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2 3 ganger pr måned eller oftere i 2012 og Tall fra hele landet og fra skolene i Læringsmiljøprosjektet. Utvalg Differansen %-vis endring i antall mobbeofre Barnetr. Norge 8,8 % 5,6 % - 3,2 % - 36,3 % Barnetr. Prosjekt 14,7 % 5,5 % - 9,2 % - 62,5 % Ungdomstr. Norge Ungdomstr. Prosjekt 7,2 % 5,7 % - 1,5 % - 20,8 % 11,4 % 7,1 % - 4,3 % - 37,7 %

24 NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

25