Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Transkript

1 Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen

2

3 Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Artikkel 6 Retten til liv og utvikling Artikkel 16 rett til privatliv Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold

4 Om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1 Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen korresponderer Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse Når gjelder kapittel 9a?

5 Elevens individuelle rett

6 Elevens individuelle rett - 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

7 Innholdet i bestemmelsen Psykososialt skolemiljø defineres som «de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette.» rundskriv Udir Skolemiljø - læringsmiljø Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever den enkelte eleven det psykososiale skolemiljøet? Anerkjenne elevens subjektive opplevelse Bagatellisering Forholdet mellom det subjektive og det objektive

8 Fremme helse, trivsel og læring Det psykososiale skolemiljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Suppleres med 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv. Men dette er ikke nok: retten går lenger: fremje Det psykososiale skolemiljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi

9 Helhetlig arbeid Håndtering av krenkelser m.v. Mobbe- og krenkelsesforebyggende arbeid Skolemiljøfremmende arbeid (5 faktorer)

10 Systematisk HMS-arbeid (internkontroll)

11 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

12 Hensikten med systematisk HMS-arbeid Sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber systematisk og kontinuerlig for et godt skolemiljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Føre var prinsipp + fange opp følge opp Internkontroll handler om at skolen selv må følge med på om kravene i kapittel 9a er oppfylt. Er en mobbeplan tilstrekkelig?

13 Innhold: Konkretisering av kravene i kap. 9a Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål og handlinger for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer. Planer og tiltak for å nå målene Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder Kartlegge utfordringer og risiko Rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Oversikt over organiseringen av arbeidet ansvar, oppgaver og roller De ansatte kjenner til krav og rutiner.

14 Felles forståelse av krenkende ord og handlinger

15 Oversikt over kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a-5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf (2)

16 RefLex

17 Hva kan RefLex bidra med? innsikt i hva regelverket krever refleksjon over egen praksis oversikt over praksis og vurderinger gi grunnlag for å velge tiltak som tar tak i utfordringene enkel overføring av informasjon og dokumentasjon Du finner det her:

18 Individrettede plikter - handlingsplikt og vedtaksplikt

19 9a-3 (2) Skolens handlingsplikt Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

20 Handlingsplikten hva kreves? Krenkende ord og handlinger Forholdet til mobbing Kunnskap om eller mistanke Observasjons- og avdekkingskompetanse er en nødvendig forutsetning Snarest undersøke saka ikke vente å se Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Hvem omfattes? Grensen mellom det lovlige og det mulige må vurderes Eks bruk av tvang nødverge/nødrett

21 Mulig handlingssløyfe 4. oppfølging/ evaluering 1. Mistanke/ kunnskap 3. intervensjon 2. avdekking

22 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Gjennom rettspraksis er det stilt store krav til skoleeiers kompetanse, tiltak mot flere og til å fortsette til saken er løst hvilke tiltak skal iverksettes? Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Tvang Må være egnede og tilstrekkelige Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Innholdet i må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter

23 Tiltak forts. Å løse saken på lavest mulig nivå Eleven eller foreldrene kan ikke samtykke til at lovkravene ikke følges, eks. varsling. Etter 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak Pedagogiske og organisatoriske tiltak Men: tiltaket kan være så inngripende at de krever vedtak hjemmel? Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Følge opp og evaluere skal oppfylle retten i 9a-1 Unnlatelse av å gripe inn - 9a-7 - straffesanksjonert

24 Taushetsplikt Fvl. 13, jf. oppl Hvem? Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i skolen: eks. fast personale, lærlinger Hvilke opplysninger er omfattet av taushetsplikten? Noens «personlige forhold» Typisk opplysninger man ønsker å holde for seg selv Opplysninger som er tilegnet gjennom jobb Unntak: opplysninger som er allment kjent

25 Elevens/foreldrenes henstillingsrett (Skolens vedtaksplikt)

26 9a-3 (3) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

27 Henstilling om tiltak Kan gjelde alle sider av det psykososiale skolemiljøet Hvem kan henstille (be)? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Tilstrekkelig å be om muntlig, men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Henstillingen skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes. Viktig med rutiner som er innarbeidet

28 Skolen plikter å gjøre enkeltvedtak Ved henstilling etter 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak Uavhengig av hvor lite alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd. Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3 (3) Om møtereferat/kontrakter Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav Hvem: rektor eller rektors stedfortreder

29 Skolen skal i vedtaket vurdere: 1. Er elevens rett oppfylt? 2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å bedre elevens psykososiale miljø?

30 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes? Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Tvang Må være egnede og tilstrekkelige Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene

31 Krav til skolens saksbehandling I samsvar med kravene i 9a-3 (3) og fvl. Saksbehandlingstid snarast mogleg ( 9a-3 (3)) Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: mindre alvorlige tilfeller kan ikke treneres. OBS - foreløpig melding, jf. fvl. 11a I samsvar med forvaltningsloven: Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. 17 Om utredning som trekker uuuuuuut. Særlig om PPT involvering Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. 16 Innsynsrett i dokumenter - fvl 18-21

32 Forts. Krav til skriftlighet - fvl. 23 Begrunnelse av vedtaket - fvl. 24 og 25 Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen Underrette om vedtaket som er fattet - fvl 27 Klagerett - fvl. 28 flg. Enkeltvedtaket skal være individualisert. I samsvar med barnekonvensjonen art. 12 og 3 Dette er også saksbehandlingsregler

33 Hvordan skal vedtaket se ut? Kall det et enkeltvedtak om. Vis til elevens/foreldrenes henstilling Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt)) Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a) Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort Vurder om retten etter 9a-1 er oppfylt Begrunn konklusjonen Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak? Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc. Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke velges - begrunn Informer om klagerett til fylkesmannen

34 Avslutning