Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen"

Transkript

1 Opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen

2 Om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1 Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen korresponderer Skolens arbeid skal fremme et godt skolemiljø, forebygge krenkelser og være individuelt handlende Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse Et av områdene hvor det juridiske og pedagogiske virkelig møtes Når gjelder kapittel 9a?

3 Oversikt over kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a-5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf (2)

4 Barnekonvensjonen og formålsparagrafen Barnekonvensjonen her er det flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet. Artikkel 16 rett til privatliv Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold Dette omfatter mobbing. Opplæringsloven 1-1 Formålsparagrafen.

5 Begrepsavklaringer

6 Krenkelser Krenkelser, også kalt krenkende ord og handlinger, som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder. Dekker enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing. Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering, siden alle disse inneholder enkeltkrenkelser. Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjonelle.

7 Mobbing Roland (2015:24) «Mobbing er gjentatte, negative handlinger mot en som ikke kan forsvare seg.» (Olweus og Roland (1983) og Smith (2005)) Gjentatt Asymmetri en som ikke kan forsvare seg Negativ handling Drivkraften bak mobbing er aggresjon. Men hva betyr dette? Proaktiv og reaktiv aggresjon Ulike former for proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe 2001) Forhold ved individ, gruppe og sosiale forhold samspill Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for at mobbing skal skje Betydningen av tilskuere heller ikke tilskuere er en homogengruppe Skifte i posisjoner kun en liten andel av elevene utsettes for langvarig mobbing men disse er desto hardere rammet

8 Forholdet mellom k. og m. Roland (2015:24) «Mobbing er ritualiserte, asymmetriske krenkelser». Mobbing kan også def. som gjentatte krenkelser mot en som ikke kan forsvare seg. Både krenkelser og mobbing kan være: fysiske, verbale og relasjonelle, samt direkte og direkte. Forholdet til det intensjonelle krenkelser avhenger ikke av intensjonalitet. Opplevelsen til den som er utsatt. Hva med mobbing? Må det påvises at det er «ondsinnet»? For at ansvaret etter kapittel 9a skal inntre er det ikke nødvendig å slå fast at vilkårene for mobbing er oppfylt. Krenkelser/psykososialt miljø. Bagatellisering er et problem. Rektorer som ikke ser/anerkjenner at mobbing skjer på hans/hennes skole. Ahlstrøm har sett på betydningen av rektors holdninger for å forebygge og håndtere mobbing.

9 Begrepsavklaring diskriminering/trakassering Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Knyttet til diskrimineringsgrunnlagene. Det er også her snakk om krenkelser, men innholdet i krenkelsene er knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene Etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønn. Gjelder også for urfolk og nasjonale minoriteter Forklaringene er ofte knyttet til normer bryte fellesskapets forestillinger om normalitet og ikke. Majoritet minoritet. Skolekulturen. I internasjonal mobbeforskning forskes det nå på identitetsbasert forskning. Dette likner på trakassering.

10 Elevens individuelle rett 9A-1

11 Elevens individuelle rett Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

12 Begrepsavklaring psykososialt miljø Psykososialt miljø defineres i Udir som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen. Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing Forholdet mellom skolemiljø og læringsmiljø

13 Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg Men hva når: læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever? læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende? bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?

14 Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever den enkelte eleven det psykososiale miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger Forholdet til Elevundersøkelsen To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer Konsekvenser av dette for skolens arbeid? Om bagatellisering og sårbarhet Forholdet mellom det subjektive og det objektive?

15 Fremmer helse, trivsel og læring Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Suppleres med 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv. Men dette er ikke nok: retten går lenger: fremje Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Universelle tiltak som er skolemiljøfremmende og tiltak som forebygger krenkelser, herunder mobbing og trakassering Faktorer for et godt skolemiljø

16 Helhetlig arbeid Håndtering av krenkelser m.v. Forebygging av krenkelser m.v. Skolemiljøfremmende arbeid (5 faktorer)

17 Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles Hva om skolen har andre tiltak de mener er mer egnede enn de foreldrene/eleven krever? Forholdsmessighet

18 Når er retten etter 9a-1 ikke oppfylt? Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ja nei? Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i 9a-3 og 9a-4. Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak

19 Virkemidler Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Det er ingen motsetningen mellom å jobbe med «faglig» læring og et godt læringsmiljø. Sammenheng mellom frafall og mobbing Vurdering i orden og oppførsel 3-2 og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd Sosialpedagogisk rådgivning

20 Individrettet arbeid

21 Individrettede plikter i kap. 9a Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles. Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven hensikt: oppfylle elevens rett

22 Skolens handlingsplikt

23 9a-3 (2) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

24 Når inntrer plikten? Krenkende ord og handlinger Kunnskap om Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger Kunnskap oppnås på mange måter Mistanke om Den ansatte får en følelse/antagelse om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Observasjons- og avdekkingskompetanse er en nødvendig forutsetning Hvordan? Ytre tegn etc Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes. Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres finnes bl.a. flere verktøy

25 Nærmere om handlingsplikten Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Hvem omfattes? Alle ansatte Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc. Kontaktlærers særlige ansvar sosialpedagogiske gjøremål Hva med innleid personale? Hva med PP-tjenesten?

26 Skolens saksbehandling om krenkende atferd oppdages Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn hva da? Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet. 9a-1 vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot Å løse saken på lavest mulig nivå?

27 Videre saksgang Etter 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak Pedagogiske og organisatoriske tiltak MEN det kommer an på tiltaket. Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet Dersom tiltak griper inn i elevens rettigheter og plikter, jf. forvaltningsloven 2, kan det være krav om enkeltvedtak. Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å fatte vedtak Varsle foreldrene i saker etter 9a-3 (2)? Unnlatelse av å gripe inn - 9a-7 - straffesanksjonert

28 Mulig handlingsløype

29 Kristiansand-dommen og skoleeiers ansvar Erstatningskrav mot Kr. sand kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene Kommunen ble i 2012 ble idømt til betale i underkant av 1 mill. kr + saksomkostninger av Høyesterett En dom om skadeserstatning hjemlet i kommunens arbeidsgiveransvar Dette gjelder også i dag, men husk at oppl. 9a-8 endret slik at det er delt bevisbyrde. Vilkårene for erstatning i skl. 2-1 må være oppfylte: 1. Må være et økonomisk tap Den tidligere eleven var arbeidsufør 2. Må være årsakssammenheng Arbeidsuførheten hadde sammenheng med mobbingen i skolen 3. Saken må ikke være foreldet: ok her 4. Må foreligge et ansvarsgrunnlag Det var konstatert mobbing, men forelå det forsett eller uaktsomhet hos noen av kommunens ansatte hva kunne med rimelighet kreves?

30 Skadeserstatningsloven 2-1 Kan kommunen kan holdes ansvarlig for de skadene gutten ble påført ved denne mobbingen arbeidsgiveransvaret? Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Spørsmålet i dommen var hva eleven og foreldrene med rimelighet kunne forvente at kommunen gjorde for stoppe mobbingen?

31 1. HR. vurderer lovens krav til skoleeier/skolen Høyesterett ser på hvilket ansvar hadde skoleeier etter grunnskoleloven (gsl.). HR finner at gsl. hadde krav til et godt arbeidsmiljø, omfattet også det psykiske arbeidsmiljøet. «Skolen skulle når den ble klar over dårlig arbeidsmiljø, undersøke saken, vurdere hva den kunne gjøre for å endre forholdene og om det var nødvendig å sette inn tiltak.» HR kommer til at det ikke var tvil om at mobbingen mot gutten var i strid mot kravene i gsl. Særlige trekk ved skolesituasjonen gjør at skolens ansvar tolkes strengt. Streng aktsomhetsnorm grunnskoleopplæring er en offentlig velferdstjeneste (pliktig grunnskoleopplæring)

32 Hva kunne eleven med rimelighet forvente? Høyesterett spør om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at, mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen. Det avgjørende er om kommunens ansatte lærere, rektorer og PPtjeneste kunne bebreides at omsorgsplikten overfor A ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Ansvar for kumulative feil - ikke nødvendig å påvise at dette skyldes en ansatt - Summen av feil.

33 Forts. rimelighet forvente? HR går gjennom skolens/skoleeiers håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing. Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap? Kunnskap om mobbing kjennetegn ved mobbeoffer, tiltak som var kjent etc. La til grunn en streng tolkning av hva skolen/skoleeier burde vist og gjort Virkemidlene som ble tatt i bruk skolen gikk på å forbedre elevens sosiale modenhet, mekling. Tiltak rettet mot gutten var ikke nok. Problemet i saken var det som ikke ble gjort identifisere og irettesette de som mobbet. Det ble utvist aktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet. Gutten var særskilt sårbar skolen burde rettet ekstra oppmerksomhet mot ham Skulle satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Skal stoppe mobbingen.

34 Noen viktige poeng Streng aktsomhetsnorm enda tydeligere saksbehandlingskrav i dag + at barnekonvensjonen gjelder for Norge. Læren om kumulative feil - Ikke nødvendig at en person kan bebreides vurderer summen av feil. «Mange bekker små» Vi har i dag mye kunnskap om mobbing og strategier det vil bli forventet enda mer i saker ndg. tilgjengelig kunnskap i dag. Må sette inn tiltak ikke bare mot den som blir mobbet, men også andre og evt. miljøet. Må sette inn tiltak til saken er løst og eleven ikke lenger blir mobbet Skal ha et særlig fokus rettet mot sårbare elever. Delt bevisbyrde om det er sannsynlig at vilkårene er oppfylt er det skoleeier sitt ansvar å bevise at det ikke stemmer.

35 Digital mobbing

36 Digital mobbing Norske barn og unge er blant de som bruke sosiale medier mest i Europa. 77 % av barn og unge oppgir at de bruker internett daglig. (Medietilsynet 2014) Dette gir oss både muligheter og utfordringer. Sosiale meder er både en informasjonskanal og en relasjonskanal. Forskjell i mediebruken mellom gutter og jenter og hvor de krenkes mest. Forholdet mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing Forskning viser at det er stort overlapp de som mobbes digitalt mobbes ofte også ansikttil- ansikt. Ca 90 % Det betyr at digital mobbing ofte er et symptom på noe mer konsekvenser for skolens arbeid? Det er en utfordring at den teknologiske utviklingen skjer svært fort dagens utfordringer for oss voksne er gammelt nytt for barn og unge Høy teknologisk kompetanse, men er den digitale dømmekraften like høy? Digitale spøkelser barna som blir oversett og utestengt i sosiale medier. Ikke får «likes», «tags» eller involveres i livet på sosiale medier (Staksrud 2013, 2014)

37 Hva er det? Hva er digital mobbing? Av noen også kalt digital krenkelser. Mobbing eller krenkelser ved hjelp av digitale verktøy, f.eks. sosiale medier Noen særtrekk Det er vanskelig å slippe unna - Får aldri fri fra digital mobbing den kan følge deg hjem på rommet ditt etter at du har lukket døra. Anonymitet - Anonymiteten setter mottakeren i en avmaktsposisjon. I noen tilfeller mulig å skjule avsenderen skaper stor usikkerhet hos den som utsettes Mottakeren blir også usynlig for den som utsettes ser ikke reaksjonen. Fraværet av direkte tilbakemeldinger gir færre muligheter for følelsesmessig justering (Slonje og Smith 2008). Også færre muligheter for at tilskuere griper inn. Men samtidig store muligheter for å dokumentere, Den uendelige offentligheten - Potensielt svært mange mottakere Også en utfordring at det kan spenne fra det et sterkt spektakulært innhold til det subtile. Digital mobbing kan føre til angstlidelser tradisjonell til depresjoner (Sjursjø mfl. 2014) De tradisjonelle vilkårene for mobbing passer ikke helt det er derfor i ferd med å utvikle seg en ny forståelse. Menesini mfl. (2vises m012) Gjentatt? Ett bilde kan spres slik at det vises uendelig mange ganger Asymmetri ikke alltid like tydelig til stede, noe gang den som blir utsatt for mobbing ansikt-til-ansikt som gjengjelder dette digitalt Negativ handling

38 Skolens ansvar Skolens/skoleeiers ansvar: hvor langt strekker det seg? Gråsoner «i samband med skolens virksomhet» Flytende overgang mellom skole og fritid Hva når det er utenfor skolens ansvar? Informere foreldrene Kan være en straffbar handling politianmeldelse

39 Mulig handlingsløype

40 Håndtering Mistanke: Handlingsplikten gjelder evt. vedtaksplikten Skolen har ingen hjemmel til å overvåke elevenes aktivitet via sosiale medier etc. Samtykke Undersøke/avdekke: Anonymitet hvem finner ut av dette? Skjer på arenaer hvor de voksne ikke har tilgang. Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 også personopplysningsloven Går en grense mot å etterforske politiet kan kobles inn. Om bevis ol. - Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig. Det som er åpent for alle vs det som bare er åpent for noen Når bør/må samtykke innhentes? Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker eller samarbeider om å avdekke hva som har skjedd.

41 Forts. Intervenere sette inn tiltak Handlingsplikten og vedtaksplikten gjelder Samarbeid med foreldrene bør alltid være en del av tiltakene Muligheter for å inndra telefoner hvor lenge? Hvilke tiltak fungerer på kort og lang sikt? Følge opp Alltid evaluere og vurdere om det er behov for flere tiltak

42 Tips til skolens arbeid Cross 1. Å engasjere elevene som katalysator for endring på skole- og elevnivå. Innsats for å forebygge digital mobbing må involvere elevene. 2. Skolene må sørge for at arbeidet for å forebygge digital mobbing inngår i en skoleomfattende innsats som fremmer et trygt psykososialt skolemiljø som inkluderer strategier for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser. Innsatser som utelukkende er rettet mot enkelt faktorer, som opplæring av elevene, er ikke tilstrekkelig for å forebygge digital mobbing. Disse vil heller ikke være bærekraftige. Arbeidet må være en del av skolens samlede arbeid for å fremme helse og trivsel. 3. Sørge for at lærere, andre på skolen og foreldrene har kompetanse om mobbing og digital mobbing. De ansatte på skolen og foreldre bør ha teknisk kunnskap for å forstå den dynamiske bruken av teknologi. De må ha kunnskap om effektive måter å håndtere digital mobbing på for å øke sannsynligheten for at elevene vil søke hjelp. Viktig at de voksne har kunnskap og forståelse om hvordan en kan ha en positiv interaksjon med andre ved bruk av digitale verktøy, og at de er i stand til å gi emosjonell støtte og teknisk hjelp.

43 Forts. 4. De ansatte må konsentrere læringsaktivitetene omkring de såkalte fem C ene på et nivå som er utviklingsmessig tilpasset elevene. Formålet med tiltakene var å forbedre elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. The online context (hvilke sider på nettet elevene bruker f. eks Facebook, chatterom etc), content (hvilket innhold disse sidene har) contacts (hvilke kontakter elevene etablerer) confidentiality (hvordan elevene ivaretar sitt privatliv) conduct (hvordan elevene oppfører seg på nettet). 5. Elevene bør læres opp i å være proaktive slik at de kan reagere effektivt i de tilfeller de selv blir utsatt for digital mobbing eller hvor de er tilskuere til at noen blir dårlig behandlet på nettet. Elevene må gjøres i stand til selv å gi mental førstehjelp for å ta vare på seg selv eller andre som har blitt utsatt for digital mobbing til de kan kontakte en voksen de stoler på.

44 Elevens/foreldrenes henstillingsrett (Skolens vedtaksplikt)

45 9a-3 (3) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

46 Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter 9a-1 oppfylles som utløser henstilingsretten etter 9a-3 (3)

47 Faser Fase 1:Henstilling om tiltak Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Fase 5: Gjennomføring og evaluering

48 Mulig handlingsløype

49 Fase 1: Henstilling om tiltak Hvem kan henstille (be)? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be om muntlig Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav

50 Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc Viktig med rutiner som er innarbeidet Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes Hvorfor? Vedtaksmyndighet Rektor er ansvarlig

51 Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Kan gjelder: Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Ikke: Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Men hvor trekkes grensen?

52 Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstilling etter 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak Uavhengig av hvor lite alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd. Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3 (3) Om møtereferat/kontrakter Dersom skolen er i tvil? Utredningsplikten Handlingsplikten Hvem: rektor eller rektors stedfortreder I samsvar med kravene i 9a-3 (3) og forvaltningsloven

53 Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter 9a-3 (3) Saksbehandlingstid snarast mogleg ( 9a-3 (3)) Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: mindre alvorlige tilfeller kan ikke treneres. OBS- foreløpig melding, jf. fvl. 11a I samsvar med forvaltningsloven: Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. 17 Om utredning som trekker uuuuuuut. Særlig om PPT involvering Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. 16 Innsynsrett i dokumenter - fvl 18-21

54 Forts. Krav til skriftlighet - fvl. 23 Begrunnelse av vedtaket - fvl. 24 og 25 Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen Underrette om vedtaket som er fattet - fvl 27 Klagerett - fvl. 28 flg. Enkeltvedtaket skal være individualisert.

55 Skolen skal i vedtaket vurdere: 1. Er elevens rett oppfylt? 2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å bedre elevens psykososiale miljø?

56 Særlig om tiltakene Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Må være egnede og tilstrekkelige Forholdsmessighet Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Tvang Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Krav om enkeltvedtak? Vilkår? Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene Husk Høyesterettsdommen.

57 Forts. Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i Hvor fritt står skolen? Forholdet mellom det subjektive og det objektive Økonomiske forhold Begrunnes Hvem er tiltakene rettet mot?

58 Antall vedtak? Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak Tommelfingerregel: ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever Taushetsplikt Klagerett Særlig om tiltak rettet mot «mobber» Er dette egentlig et 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak? Obs! Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. 16

59 Hvordan skal vedtaket se ut? Kall det et enkeltvedtak om. Vis til elevens/foreldrenes henstilling Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt)) Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a) Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort Vurder om retten etter 9a-1 er oppfylt Begrunn konklusjonen Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak? Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc. Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke velges - begrunn Informer om klagerett til fylkesmannen

60 Fase 3: eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag Ikke tilfreds med tiltakene Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid Tar ikke henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil Klagen skal sendes til instansen som har gjort vedtaket. Krav til skolens behandling av klager Skolen gir medhold til klager fullt ut? Skolen gir delvis medhold i klagen eller stadfester sitt vedtak? Det er ikke en to-instans behandling i kommunen!

61 3 viktige poeng med 9a-3 tredje ledd: 1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak 2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett Skolen kan velge et annet tiltak så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø. 3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag) Kan påklages til fylkesmannen

62 Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak SKAL ETHVERT TILTAK SOM GJELDER DET PSYKOSOSIALE MILJØET FORMALISERES SOM ET ENKELTVEDTAK?

63 Hvordan behandle saken? Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form. Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den. Tommelfingerregel må se på hvem som oppdager /melder fra: skolen foreldrene eleven Informer foreldrene/eleven om regelverket og avklar hvordan saken skal løses handlingsplikten eller vedtaksplikten?

64 Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø? De ansatte i skolen må se, lytte og handle! Dialog hjem skole: spør foreldrene/eleven hva de ønsker Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten. Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. 9a-4 Rutinene må være implementert hos alle ansatte

65 III Systematisk skolemiljøarbeid 65

66 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 66

67 Nærmere om 9a-4 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a. Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig Er en mobbeplan tilstrekkelig? 67

68 Kravet til internkontroll: Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. Innebærer: Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen 68

69 Krav til dokumentasjon av internkontrollen Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter 9a-1 Det viktigste er at den viser: hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre de, når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort. 69

70 Mer om psykososialt miljø Se rundskriv: Udir og Udir

71 Veien videre?

72 Prop. 1 S ( ) Regjeringas arbeid er bygget opp rundt følgjande mål og visjonar: Det skal ikkje skje Det skal nytte å seie ifrå Regelverket skal vere til nytte Kompetansen skal nå heilt ut Barnehage- og skoleeigaren er avgjerande Barn og unge skal stå i sentrum

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten

Detaljer

Skolens ansvar for et godt psykososialt miljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

Skolens ansvar for et godt psykososialt miljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen Skolens ansvar for et godt psykososialt miljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen 1 Elevundersøkelsen 2013 viser: 4,2% av elevene mener at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer

Detaljer

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene?

Hva kan vi lære av mobbedommene? Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen PLAN Barnekonvensjonen og overordnet om kap. 9a Systematisk og kontinuerlig arbeid ( 9a-4) Hva er krenkelser, mobbing m.v.? Elevens individuelle rett (

Detaljer

Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing

Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannens dialogkonferanse 2016 Christian Spets og Linda M Svanholm 29. august 2016 Foto: Eskild Haugum Folk og samfunn Barnehage

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kr. Sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader

Detaljer

Mobbedommene og tiltakspakken

Mobbedommene og tiltakspakken Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og tiltakspakken Fagtorg for PP-tjenesten, 2016 Innlegg ved Christian Spets og Linda M Svanholm 23. august 2016 Hva kan vi lære av mobbedommene?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

RETNINGSLINJER FOR KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE RETNINGSLINJER FOR KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et godt skolemiljø INNHOLD Retningslinjer del 1: Skolens handlingsplikt og foreldres rett til å kreve

Detaljer

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Overordnet bestemmelse Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø. Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo

Opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø. Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 9a-1- inneholder den overordnede normen Øvrige bestemmelser i kapitlet må forstås i lys av denne

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon

Detaljer

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første

Detaljer

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen Opplæringsloven Kapittel 9a Første avsnitt; Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.

Detaljer

Opplæringsloven kap. 9A

Opplæringsloven kap. 9A Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole HANDLINGSPLAN 9A Rutinebeskrivelse for arbeid med elevenes psykososiale miljø Innhold: 1. Forord 2. Opplæringslovens 9-a 3 3. Begrepsavklaring definisjoner -

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven og Forvaltningsloven Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven 9a-2 (1:3) 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir

Detaljer

Enkeltvedtak etter opplæringsloven kapittel 9a

Enkeltvedtak etter opplæringsloven kapittel 9a Enkeltvedtak etter opplæringsloven kapittel 9a Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rådgiver Lennart Soligard Formålet med kap 9a Gi elever i grunnskole og VGS et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a-1, som lyder:

Detaljer

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Revidert 28.10.16 Skole Telefon: 33 17 10 00 Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik postmottak@larvik.kommune.no Telefaks: 33 17 10 01 Fakturaadresse:

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B. - 2 - Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8 B. Avdekking 10 C. Håndtering og sanksjoner

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende

Detaljer

Skoleåret Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen

Skoleåret Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen Skoleåret 2016-17 Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen Innhold Formål og innledning...3 Kapittel 1 Avdekking...5 Sjekkliste for avdekking av krenkelser...6 Kapittel 2

Detaljer

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir- 4-2014 1 Systematisk arbeid internkontroll etter 9a-4 Skolen skal i tillegg til å arbeide individrettet også arbeide systemrettet. Det individrettede

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole Elevene ved Bergen Katedralskole skal ikke utsettes for mobbing eller annen krenkende atferd. Ifølge Opplæringslovens 9a-1 har elevene krav på eit

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Innhold 1 Formål... 3 2 Innledning... 3 Definisjoner på krenkende ord og handlinger... 4 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid...

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø Udir Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak Rektors ansvar for å fatte enkeltvedtak

Retten til et godt psykososialt miljø Udir Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak Rektors ansvar for å fatte enkeltvedtak Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 5.2 Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak Skolen har en ubetinget plikt til å behandle alle henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet 9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...

Detaljer

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3 Sentrum skole Meldeskjema og tiltaksplan Bakgrunn: Opplæringsloven 9a-3: Det psykososiale arbeidsmiljøet. Skolen skal

Detaljer

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Kongsvinger kommune OPPVEKST Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Opplæringsloven, kapittel 9a PR. 08.03.13 Innhold 1. Bakgrunn Side 3 1.1 Hjemmel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafene 3 1.3 Formål

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Notodden kommune Alle barne- og ungdomsskolene 04.03-21.05.2014 1

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 35/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen. I plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 er temaet mobbing omtalt på følgende

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Sauherad kommune Sauherad barne- og ungdomsskole 30.01-08.04.2014

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING Slåtthaug skole Kunnskapsdepartementet har gitt ut en veileder som beskriver hva skolen forplikter seg til for å sikre elevene et godt arbeidsmiljø. I denne sammenhengen

Detaljer

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta

Detaljer

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ Innhold 2 Opplæringsloven 9-A.3 9A- 3 Det psykososiale miljøet 3 Definisjoner..4 Krenkende ord og handlinger..4 Gransherads skoles oversikt over arbeidet med elevenes læringsmiljø

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

KRENKENDE ATFERD I SKOLEN

KRENKENDE ATFERD I SKOLEN KRENKENDE ATFERD I SKOLEN LOV OG RETT PLANLEGGINGSDAG 25.01.16 HJALMAR ARNØ FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 http://www.budstikka.no/nyheter/helg/vennskap/denstore-klassefesten-ti-ar-etter/s/5-55-114830 2 Kvinnelig

Detaljer

Veileder til. Opplæringslovens 9a og rundskriv: Udir Elevenes skolemiljø

Veileder til. Opplæringslovens 9a og rundskriv: Udir Elevenes skolemiljø Veileder til Opplæringslovens 9a og rundskriv: Udir-2-2010 Elevenes skolemiljø Opplæringsloven 9a: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html Udir-2-2010: http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-2-2010---retten-til-etgodt-psykososialt-miljo-etter-opplaringsloven-kapittel-9a/

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune Kommunestyret fastsetter med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir-4-2014 I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen: HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE (Sist oppdatert: 14.juni 2016, erstatter plan fra august 2015) Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt

Detaljer

Regelverksamling på skoleområdet

Regelverksamling på skoleområdet Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt

Detaljer

Handlingsplan. elevenes psykososiale skolemiljø

Handlingsplan. elevenes psykososiale skolemiljø Handlingsplan for arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø 2014-2015 (Behandlet i SU/MU 02.12.2014) Sentrum skole Innhold 1. Innledning 2 2. Mål for arbeidet.. 2 3. Definisjoner. 2 4. Forebyggende

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing SVGS

Handlingsplan mot mobbing SVGS Handlingsplan mot mobbing SVGS Fagområde Elevenes skolemiljø; HMS Dokumenttittel Handlingsplan mot mobbing SVGS Målgruppe Sandefjord vgs Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Sandefjord vgs.

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

Skjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.

Skjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet. Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer