TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Notodden kommune Alle barne- og ungdomsskolene

2 Innholdsfortegnelse TILSYNSRAPPORT Innledning Om tilsynet med Notodden kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Anmodninger/henstillinger om tiltak Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd varslingsplikten og vedtaksplikten Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven 9a-3 blir oppfylt Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført et skriftlig tilsyn etter opplæringsloven med Notodden kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. september Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Notodden kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Fylkesmannen gjennomførte i perioden et felles nasjonalt tilsyn med et utvalg av skoler i ti kommuner der tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Det felles nasjonale tilsynet er nå over. Fylkesmannen i Telemark ønsker med bakgrunn i erfaringene fra det felles nasjonale tilsynet å føre tilsyn med de resterende kommunene på noen utvalgte områder der det særlig ble avdekket lovbrudd. Påleggene som ble gitt i det felles nasjonale tilsynet, viser at kommunen som skoleeier i større grad må involvere seg i de oppgavene som skolen har. Fylkesmannen har derfor i dette tilsynet valgt å ta med kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven blir oppfylt på de utvalgte områdene. Tema for tilsynet er: 1. Avgjørelser/vedtak som en følge av at en elev eller forelder har bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 2. Skolens systematisk arbeid, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd 3. Kommunenes system for å sikre at kravene i opplæringsloven 9a-3 blir oppfylt, jf. opplæringsloven andre og tredje ledd Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til en styrking av arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende ord eller handlinger. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Notodden kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra Notodden kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen - se oversikt i vedlegg 1. 3

4 3. Anmodninger/henstillinger om tiltak 3.1 Rettslig krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert blant annet i 9a-3 tredje ledd i opplæringsloven. 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt å behandle anmodninger om tiltak fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a- 3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare seks spørsmål om henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet og saksbehandlingen knyttet opp mot dette: 1. Har elever eller foreldre bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene? 2. Er det fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd? 3. Er det i vedtaket eksplisitt opplyst om retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke? 4. Inneholder enkeltvedtaket begrunnelse hvor det vises til a. hjemmelen for enkeltvedtaket? b. faktiske forhold som er lagt til grunn? c. hvilke hensyn som er vektlagt? 5. Inneholder vedtaket informasjon om a. klageadgang? b. klagefrist? c. klageinstans? d. informasjon om at klagen skal sendes til skolen? 6. Inneholder enkeltvedtaket/avgjørelser om tiltak informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter? Fylkesmannen ba skolene sende: Alle henstillinger om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert) Alle vedtak eller avgjørelser om til knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert) 4

5 Gransherad skole Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene. Heddal ungdomsskole Spørsmål 1: En forelder har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har mottatt kopi av den ovennevnte klagen datert 15.10, skolens svar på klage datert 22.10, nytt brev fra klager datert og skolens svar med enkeltvedtak sendt hjemmet En forelder ba om tiltak i midten av oktober, men skolen fattet ikke enkeltvedtak. Det var først etter neste henvendelse fra klager at skolen fattet enkeltvedtak. Skolen skriver i oversendelsesbrevet til foreldrene: «De andre sakene vi har snakket om er det ikke gjort enkeltvedtak i fordi skolen tok opp hver enkeltstående episode med elevene og løste det på den måten på lavest mulig nivå. Det har ikke vært mange episoder som nevnt i brevet 22/ Ettersom foresatte ber om enkeltvedtak, har vi bestemt å lage et slikt på den siste saken: Elever som knuffer i gangen.» Dette er ikke i samsvar med kravene i loven. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen har en vedtaksplikt, og kravet om enkeltvedtak er ikke til hinder for at saker kan løses på lavest mulig nivå. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Enkeltvedtaket inneholder ingen begrunnelser der det vises til hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd, og innholdet i disse bestemmelsene er heller ikke gjengitt eller beskrevet. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. o Siden skolen har valgt å avgrense vedtaket til den siste hendelsen, er beskrivelsen av de faktiske forholdene ufullstendig. Skolen plikter å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak. Dette er nødvendig for at vedtaket skal inneholde tiltak som egnet til å sikre at elevens rett til et godt psykososialt miljø, blir oppfylt. o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Det er uklart hva det betyr at skolen videresender klagen «dersom det ikke oppnås enighet». o Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. o Det står i malen at «Saka er behandla etter reglene i forvaltningsloven, noe som innebærer raskt svar, senest i løpet av fire uker». Opplæringsloven 9a-3 tredje inneholder særskilte regler om saksbehandlingen når elever/ foreldre ber om tiltak. Det står at saken skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det står i tillegg at saken skal behandles «snarest mulig». At saken skal behandles 5

6 snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Det står videre at dersom det ikke er fattet et enkeltvedtak «innan rimeleg tid», kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skolen må følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og opplæringsloven. o I malen er det et punkt der foresatt/elev skal gi sin vurdering av iverksatte tiltak. Det går ikke fram av malen når dette skal gjøres og hvilke iverksatte tiltak det her er snakk om. Høgås skole Spørsmål 1: Rektor skriver: «Vi har mange henvendelser som løses på det laveste nivå i handlingsplan mot mobbing. Vi dokumenterer ikke alle henvendelser før vi kommer til punkt 4 og 5 i mobbeplanen. Da fatter vi vedtak og dokumenterer møtene med å skrive referat og inngå avtaler.» Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1 siden Det er ifølge rektor kommet mange henvendelser/henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Rektor skriver at sakene løses på «det laveste nivå». Det står i punkt fire i Høgås skole sin plan at avtaler gjøres og følges opp av skolen og foresatte. Dersom det må settes inn tiltak utover dette, må det ifølge punkt fem i planen fattes enkeltvedtak. Dette er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Kravet om enkeltvedtak er ikke til hinder for at saker kan løses på lavest mulig nivå. «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A» gjelder for alle skolene i Notodden kommune. I punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» står det: «Alle skolene i Notodden følger loven og fatter enkeltvedtak når de får henvendelser fra elev eller foreldre etter at handlingsplan er gjennomført uten hell og de blir bedt om å lage tiltak.» Dette er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen kan ikke vente med å fatte enkeltvedtak til etter at handlingsplanen er gjennomført uten hell. I 9a-3 tredje ledd står det at saken skal behandles «snarest mulig». At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Det står også at dersom det ikke er fattet et enkeltvedtak «innan rimeleg tid», kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skolen viser til «Handlingsplan mot mobbing». Fylkesmannen vil understreke at 9a-3 tredje ledd ikke bare gjelder ved mobbing, men gjelder for «tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet». Vurderingstemaet som skal legges til grunn i tredje ledd skal være om elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt. Lisleherad skole Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. 6

7 Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene. Nordbygda skole Spørsmål 1: Elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Det er kommet to muntlige henvendelser. Rektor viser til oversendt enkeltvedtak når det gjelder den ene henvendelsen.. Spørsmål 2: Det er fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Skolen opplyser at det er kommet «2 muntlige henvendelser», men har bare sendt med ett enkeltvedtak. Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolen har mottatt en henvendelse uten å fatte enkeltvedtak slik det er krav om i loven. Skolen har brukt kommunens mal for enkeltvedtak. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Enkeltvedtaket inneholder ingen begrunnelser der det vises til hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd, og innholdet i disse bestemmelsene er heller ikke gjengitt eller beskrevet. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. o Det står ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtaket utover det at «mobbing har forekommet». Dette gjør det svært vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet. Det er videre ikke utformet tiltak; det står kun «Planen følges: samtaler mobbing skal opphøre». Dette gjør det svært vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede. o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Det er uklart hva det betyr at skolen videresender klagen «dersom det ikke oppnås enighet». o Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. o Det står i malen at «Saka er behandla etter reglene i forvaltningsloven, noe som innebærer raskt svar, senest i løpet av fire uker». Opplæringsloven 9a-3 tredje inneholder særskilte regler om saksbehandlingen når elever/ foreldre ber om tiltak. Det står at saken skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det står i tillegg at saken skal behandles «snarest mulig». At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Det står videre at dersom det ikke er fattet et enkeltvedtak «innan rimeleg tid», kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skolen må følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og opplæringsloven. o I malen er det et punkt der foresatt/elev skal gi sin vurdering av iverksatte tiltak. Det går ikke fram av malen når dette skal gjøres og hvilke iverksatte tiltak det her er snakk om. Notodden ungdomsskole Spørsmål 1: Elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Det er kommet «muntlige henvendelser». 7

8 Spørsmål 2: Det er fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Skolen har sendt kopi av ett enkeltvedtak samt referat fra et møte i saken. Skolen opplyser at det er kommet «henvendelser», men har bare sendt med ett enkeltvedtak. Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolen har mottatt henvendelser i saker der det ikke er fattet enkeltvedtak. Det framkommer av enkeltvedtaket at skolen kort tid etter skolestart ble gjort oppmerksom på at eleven følte seg mobbet og at det ble satt i gang tiltak på klasse- og individnivå. Det ble likevel ikke fattet enkeltvedtak før i oktober. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Enkeltvedtaket inneholder ingen begrunnelser der det vises til hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. Innholdet i 9a-1 er hverken gjengitt eller beskrevet. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. o Det står lite om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtaket utover det at eleven blir mobbet. Det kan gjøre det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede. o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Det er uklart hva det betyr at skolen videresender klagen «dersom det ikke oppnås enighet». o Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Ifølge vedtaket skulle tiltakene evalueres første uka i november. Fylkesmannen legger til grunn at det ble gjort. Skolen har sendt med referat fra et møte i mars i den samme saken. Det framkommer av referatet at eleven igjen blir mobbet. Hensikten med møtet var å diskutere tiltak for å stoppe mobbingen. Det ble ikke fattet vedtak. Fylkesmannen oppfatter det slik at her har eleven/foresatte bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, og skolen skulle derfor behandlet henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Rygi skole Spørsmål 1: Rektor skriver: «Fått en muntlig henvendelse som endte opp i et møte som var oppklarende. Det var ikke nødvendig med enkeltvedtak.» Fylkesmannen ba om og har fått tilsendt referat fra samtale med foreldrene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Det framgår av referatet at foreldrene ba om tiltak, at skolen iverksatte tiltak og at det ble avtalt oppfølgingsmøter. Det er altså kommet en henstilling om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Sætre skole Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. 8

9 Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene. Tinnesmoen skole Spørsmål 1: Rektor skriver: «Alle henvendelser har vært muntlige. Plan for arbeid med elevens skolemiljø 9A har vært brukt, og vi har fulgt 3.1 «Handlingsprosedyre ved mobbing». Ved å følge denne prosedyren har vi funnet årsaker som har ført til at vi for eksempel har koplet inn barnevernet eller andre hjelpeinstanser. Ved andre anledninger har vi laget avtaler med dem som er berørt.» Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Det er ifølge rektor kommet muntlige henvendelser/henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen har fulgt punkt 3.1 «Handlingsprosedyre ved mobbing» i «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A». Det står ikke noe i punkt 3.1 om vedtaksplikten. I punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» står det: «Alle skolene i Notodden følger loven og fatter enkeltvedtak når de får henvendelser fra elev eller foreldre etter at handlingsplan er gjennomført uten hell og de blir bedt om å lage tiltak.» Dette er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen kan ikke vente med å fatte enkeltvedtak til etter at handlingsplanen er gjennomført uten hell. I 9a-3 tredje ledd står det at saken skal behandles «snarest mulig». At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Det står videre at dersom det ikke er fattet et enkeltvedtak «innan rimeleg tid», kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skolen viser til handlingsprosedyrene ved mobbing. Fylkesmannen vil understreke at 9a-3 tredje ledd ikke bare gjelder ved mobbing, men gjelder for «tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet». Vurderingstemaet som skal legges til grunn i tredje ledd skal være om elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt. Tveiten skole Spørsmål 1: Rektor opplyser at det var to saker i og to saker i Rektor skriver: «Alle saker løst i første møte med foreldre». Fylkesmannen har fått referat fra tre saker der det er iverksatt tiltak etter at foresatte har bedt om tiltak. Vi har i tillegg fått referat fra et samarbeidsmøte der en forelder deltok, men det kan se ut som om dette ikke var første møte i saken. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har mottatt kopi av tre avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Sakene ble ikke løst i første møte; det framkommer av referatene at det ble iverksatt tiltak og at det var avtalt å ha oppfølgingsmøter etter en viss tid. I den fjerde saken er det også bestemt at det skal settes i verk tiltak. 9

10 Det er altså kommet henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet de tre ev. fire henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Yli skole Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Notodden kommune og skolene Heddal ungdomsskole, Høgås skole, Nordbygda skole, Notodden ungdomsskole, Rygi skole, Tinnesmoen skole og Tveiten skole oppfyller ikke alle kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 4. Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd varslingsplikten og vedtaksplikten 4.1 Rettslig krav 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må derfor ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. 10

11 Varslingsplikten Dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal rektor varsles. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. Rutinene for varsling til skoleledelsen må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. jf. 9a-3 første ledd. Vedtaksplikten Skolen er pålagt å behandle henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen må ha skriftlige rutiner for hvordan anmodninger om tiltak skal behandles, og disse må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. jf. 9a-3 første ledd. Det må gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. 4.2 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare spørsmål om skolen har skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen og skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles: 1. Har skolen en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? 2. Ivaretar denne rutinen kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd? 3. Har skolen en skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles? 4. Ivaretar denne rutinen rutinen/planen kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd? 11

12 Alle skolene Kommunen har i samråd med rektorene utarbeidet «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A». Planen gjelder for alle skolene i kommunen. I planen vises det til dokumentet «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Dokumentet «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A» gjelder ved alle grunnskolene i Notodden kommune. Opplæringsloven 9a-3 andre ledd er gjengitt under punkt 3.1 «Handlingsprosedyre ved mobbing». o Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd er gjengitt under punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» i «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A». Det står videre: «Alle skoler i Notodden følger loven og fatter enkeltvedtak når de får en henvendelse fra elev eller foreldre etter at handlingsplan er gjennomført uten hell og de blir bedt om å lage tiltak.» o Det vises i den samme planen til dokumentet «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3». Det framgår av dette dokumentet at den som mottar en henstilling, skal informere ledelsen. Ledelsen skal innhente informasjon og kalle inn til møte for å kartlegge problemet. Eleven og de foresatte kan komme med idéer/ønsker om tiltak som kan iverksettes. Det står: «Hvis saken løses greit og det ikke settes i verk tiltak, oppbevares notatene hos skolens ledelse.» og «Hvis tiltak settes inn: Enkeltvedtak skrives.» o Det er laget en mal for enkeltvedtak, «Enkeltvedtak vedr. det psykososiale miljøet i grunnskolen i Notodden». Hele 9a-3 er gjengitt i malen. Malen inneholder disse punktene: Dato for mottatt henvendelse, type henvendelse og innhold i henvendelsen, undersøkelse av forholdet, beskrivelse av tiltak, eventuelt enkeltvedtak, vurdering av iverksatte tiltak/vedtak med underskrifter fra foresatte, elev og skole, informasjon om klageretten. Varslingsplikt skriftlige rutiner o Opplæringsloven 9a-3 andre ledd er gjengitt kommunens «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A», men planen inneholder ingen rutine/prosedyre for varsling til skoleledelsen. o Kommunens rutine i punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» i «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A» er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen kan ikke vente med å fatte enkeltvedtak til etter at «handlingsplanen er gjennomført uten hell og de blir bedt om å lage tiltak». I 9a-3 tredje ledd står det at saken skal behandles «snarest mulig». At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Det står også at dersom det ikke er fattet et enkeltvedtak «innan rimeleg tid», kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. o Ifølge kommunen og skolens rutine skal det ikke fattes enkeltvedtak «hvis saken løses greit og det ikke iverksettes tiltak». Dette er ikke i samsvar med loven. Skolen er i loven pålagt å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Vurderingstemaet som 12

13 skal legges til grunn i tredje ledd skal være om elevens rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt eller ikke. Det betyr at dersom skolen mener at elevens rett er oppfylt, og det ikke er behov for tiltak, skal det også fattes et enkeltvedtak. Eleven og foreldrene vil da kunne klage på enkeltvedtaket. Det skal for øvrig som hovedregel antas at tilfeller hvor elever/foreldre ber om tiltak er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd, og terskelen for at noe er en henstilling, er lav. o Fylkesmannen vil understreke det er ikke noe krav om negativ atferd, som for eksempel mobbing, for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede. Elev og foreldre kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivet på elevens helse, trivsel eller læring, og skolen har da en vedtaksplikt. o Om malen for enkeltvedtak: Det står ikke noe i malen for enkeltvedtaket om hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. Innholdet i 9a-1 er hverken gjengitt eller beskrevet. Det står ikke noe i malen om eksplisitt å opplyse om retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Det står ikke noe i malen om at det i begrunnelsen skal vises til de faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt. Malen inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans (delvis) og hvor klagen skal sendes. Malen inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Det er uklart hva som menes med at skolen videresender klagen «dersom det ikke oppnås enighet». når det står at foresatte/elev skal gi sin vurdering av iverksatte tiltak/vedtak, og signere. med «Eventuelt enkeltvedtak». Gransherad skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Gransherad skole har en egen plan «Handlingsplan mot mobbing». I planen er det en handlingsprosedyre under punktet «HVA GJØR VI NÅR VOLD/MOBBING ER AVDEKKET, ELLER AT EN HAR MISTANDKE OM SÅNT?». I handlingsprosedyren står det: «Alle saker som har med mobbing å gjøre, SKAL dokumenteres med skjemaet «Rapport om elevhendelser. Skjema leveres kontaktlærer.» o Gransherad skole har i dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3» lagt inn en rutine/beskrivelse av hva som kan/skal skje «hvis tiltak settes inn». Varslingsplikt skriftlige rutiner o I skolens «Handlingsplan mot mobbing» står det at alle saker som har med mobbing å gjøre, skal dokumenteres på et skjema og leveres til kontaktlærer. Dette oppfyller bare delvis kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 annet ledd. 13

14 Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Varslingsplikten er altså ikke avgrenset til mobbing, men gjelder ved alle former for krenkende ord eller handlinger. Dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal rektor/skoleledelsen varsles. Det er altså ikke tilstrekkelig å varsle kontaktlærer. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om, følges opp. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolens utvidede rutine starter ved «hvis tiltak settes inn» og er dermed ikke i samsvar med plikten til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene i forvaltningsloven, jf. vurderingene under «Alle skolene» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Heddal ungdomsskole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolen har en egen plan «Trivselsplan og tiltak mot mobbing 2013/14». Rektor viser i egenvurderingsskjemaet til punkt 3.1 «Hva gjør vi dersom vi avdekker mobbing eller har mistanke om dette» når det gjelder varslingsrutiner. o Skolen viser til punkt 3.1 «Hva gjør vi dersom vi avdekker mobbing eller har mistanke om dette» i skolens egen plan «Trivselsplan og tiltak mot mobbing 2013/14». Punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» er med ett unntak hentet fra kommunens plan. I kommunens plan står det at «Det er rektor i samarbeid med kontaktlærer som fatter enkeltvedtaket.» I skolens plan står det at «Det er kontaktlærer i samarbeid med ledelsen som fatter enkeltvedtaket.» Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står ikke noe om varsling til skoleledelsen i punkt 3.1 i «Trivselsplan og tiltak mot mobbing 2013/14». o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolen skriver i punkt 3.2 at det er kontaktlærer i samarbeid med ledelsen som fatter enkeltvedtaket. Det er skolen ved rektor, som pedagogisk, faglig og administrativ leder i skolen som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Rektor kan som hovedregel ikke videredelegere det å fatte 14

15 enkeltvedtak til andre ved skolen. Enkeltvedtaket skal treffes i samsvar med reglene i kapittel 9a, forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett og den som treffer vedtaket må ha god kjennskap til dette. Andre ved skolen kan delta i utredningen av saken. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Høgås skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolen har en egen plan «Handlingsplan mot mobbing», og rektor viser til denne når det gjelder skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen. o Rektor skriver: «Vi blir varslet og involvert når handlingsplan mot mobbing blir iverksatt.» o Rektor viser «Handlingsplan mot mobbing» år det gjelder skriftlige rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står ikke noe om varsling til skoleledelsen i «Handlingsplan mot mobbing» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Det står ikke noe om hvordan henstillinger om tiltak skal behandles i «Handlingsplan mot mobbing» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Lisleherad skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3» når det gjelder skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen. o Rektor viser fellesdokumentet, mal for enkeltvedtak og to skjema: «Dokumentasjon i mobbesaker» og «Samtale med fornærmede». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. 15

16 o Skjema for dokumentasjon og skjema for samtale er avgrenset til mobbesaker. Elev og foreldre kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivet på elevens helse, trivsel eller læring. Det er ikke noe krav om negativ atferd for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede, jf. Fylkesmannen vurderinger under «Alle skolene». o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Nordbygda skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3», «Miljøplan for Nordbygda skole samt nytt digitalt kvalitetssystem, Kvalitetslosen, for varsling av avvik. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon knyttet til Kvalitetslosen. Skolen har sendt kopi av handlingsplan mot mobbing. Det står i handlingsplanen at dersom en voksen blir oppmerksom på mobbing, skal kontaktlærer informere rektor samme dag. o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3», «Miljøplan for Nordbygda skole» og handlingsplan mot mobbing. o I miljøplanen punkt 6 «Klage» står det om innholdet i 9a-3 tredje ledd. Det står videre at henvendelsen/klagen bør være skriftlig og at klagen behandles etter forvaltningslova 28. Det står også at skoleleder/rektor plikter å hjelpe klageren med veiledning og hjelp til å utforme henstilling om tiltak og ev. klage på enkeltvedtak eller manglende enkeltvedtak. o Det står videre at det er «ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander om ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet» og «Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt.» o Nordbygda skole har i dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3» lagt inn en rutine/beskrivelse av hva som kan/skal skje «hvis tiltak settes inn». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står i handlingsplanen mot mobbing at dersom en voksen blir oppmerksom på mobbing, skal kontaktlærer informere rektor samme dag. Dette oppfyller bare delvis kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 annet ledd. Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Varslingsplikten er altså ikke avgrenset til mobbing, men gjelder ved alle former for krenkende ord eller handlinger. 16

17 o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolen skriver i miljøplanen at «klagen behandles etter forvaltningslova 28». 28 gjelder klage på vedtak og omgjøring av vedtak. Henstillinger om tiltak, derimot, skal behandles etter reglene i opplæringsloven og etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. o Skolen skriver at henvendelser/klager bør være skriftlige. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette ikke er noe krav i loven. Skolen kan ikke avvise en henstilling fordi den ikke er skriftlig eller unnlater å angi hvilke tiltak eleven/foreldrene ønsker. o Når det gjelder klager på der skoleeier ikke er sikker på om «ubehaget» kan tilskrives det psykososiale miljøet og spores tilbake til skolemiljøet, skal også slike saker behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen må i vedtaket ta stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Eleven/foreldrene vil kunne klage på enkeltvedtaket. o Skolens utvidede rutine starter ved «hvis tiltak settes inn» og er dermed ikke i samsvar med plikten til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene i forvaltningsloven, jf. vurderingene under «Alle skolene» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Notodden ungdomsskole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser skolens «Handlingsplan mot mobbing» Under punktet «Når mobbing avdekkes» står det at alle mobbesaker skal rapporteres til rektor og sosiallærere, og skal dokumenteres med referat.» I planens vedlegg 5 «Hvordan håndtere konfliktsituasjoner» står det under punktet «ved alvorlige konflikter» at «alle alvorlige forhold rapporteres til adm.» o Rektor viser skolens «Handlingsplan mot mobbing» Under punktet «Når mobbing avdekkes» er det en handlingsprosedyre der det står: «Dersom mobbesak ikke lar seg løse av ovennevnte tiltak, skal det fattes enkeltvedtak hvor det skriftlig framgår hvilke tiltak som skal iverksettes, og melders klagerett etter forvaltningsloven.» Ordlyden i 9a- 3 tredje ledd er også gjengitt. Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står i handlingsplanen mot mobbing at alle mobbesaker skal rapporteres til rektor og sosiallærere, og skal dokumenteres med referat. Dette oppfyller bare delvis kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 annet ledd. Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Varslingsplikten er 17

18 altså ikke avgrenset til mobbing eller «alvorlige konflikter», men gjelder ved alle former for krenkende ord eller handlinger. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolens rutine om å fatte enkeltvedtak først når en sak ikke lar seg løse gjennom oppfølgingstiltak, er ikke i samsvar med plikten til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene i forvaltningsloven, jf. vurderingene under «Alle skolene» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Rygi skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A», «Handlingsplan mot mobbing Rygi skole», samt nytt digitalt avvikssystem «Kvalitetslosen.» Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon knyttet til Kvalitetslosen Skolen har også sendt «Plan mot mobbing». Under punktet «hva gjør vi når vi får signaler om mobbing?» står det «Kontaktlærer informerer rektor». o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3» og «Handlingsplan mot mobbing Rygi skole». o Rygi skole har i dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3» lagt inn en rutine/beskrivelse av hva som kan/skal skje «hvis tiltak settes inn». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står i planen mot mobbing at kontaktlærerne skal informere rektor dersom de får signaler om mobbing. Dette oppfyller bare delvis kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 annet ledd. Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Varslingsplikten er altså ikke avgrenset til mobbing, men gjelder ved alle former for krenkende ord eller handlinger. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolens utvidede rutine starter ved «hvis tiltak settes inn» og er dermed ikke i samsvar med plikten til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene i forvaltningsloven, jf. vurderingene under «Alle skolene» 18

19 o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Sætre skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3» når det gjelder skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen. o Rektor viser fellesdokumentet, mal for enkeltvedtak og to skjema: «Dokumentasjon i mobbesaker» og «Samtale med fornærmede». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skjema for dokumentasjon og skjema for samtale er avgrenset til mobbesaker. Elev og foreldre kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivet på elevens helse, trivsel eller læring. Det er ikke noe krav om negativ atferd for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede, jf. Fylkesmannen vurderinger under «Alle skolene». o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Tinnesmoen skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A», punkt 3.1 «Handlingsprosedyre ved mobbing» når det gjelder skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen. o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A», punkt 3.1 og 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» når det gjelder skriftlige rutiner knyttet til henstillinger om tiltak. o Skolen har lagt ved to skjema: «Dokumentasjon i mobbesaker» og «Samtale med fornærmede». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. 19

20 o Skjema for dokumentasjon og skjema for samtale er avgrenset til mobbesaker. Elev og foreldre kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivet på elevens helse, trivsel eller læring. Det er ikke noe krav om negativ atferd for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede, jf. Fylkesmannen vurderinger under «Alle skolene». o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Tveiten skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til kommunen og skolenes dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9a-3» når det gjelder skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen. o Rektor viser fellesdokumentet, mal for enkeltvedtak og to skjema: «Dokumentasjon i mobbesaker» og «Samtale med fornærmede». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skjema for dokumentasjon og skjema for samtale er avgrenset til mobbesaker. Elev og foreldre kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivet på elevens helse, trivsel eller læring. Det er ikke noe krav om negativ atferd for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede, jf. Fylkesmannen vurderinger under «Alle skolene». o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Yli skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser til «Handlingsplan mot mobbing Yli skole» og nytt digitalt kvalitetssystem, Kvalitetslosen, for melding av avvik. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon knyttet til Kvalitetslosen Under punktet «Hva gjør vi når vi får signaler om mobbing?» står det «Alle ansatte har ansvar for å melde fra om mobbing til rektor.» 20

21 o Rektor viser til punkt 3.2 «Bruk av enkeltvedtak i mobbesaker» i kommunen og skolenes dokument «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A» o Yli skole har i dokument «Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre 9A-3» lagt inn en rutine/beskrivelse av hva som kan/skal skje «hvis tiltak settes inn». Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står i handlingsplanen mot mobbing at alle ansatte har ansvar for å melde fra til rektor om mobbing. Dette oppfyller bare delvis kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 annet ledd. Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Varslingsplikten er altså ikke avgrenset til mobbing, men gjelder ved alle former for krenkende ord eller handlinger. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolens utvidede rutine starter ved «hvis tiltak settes inn» og er dermed ikke i samsvar med plikten til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene i forvaltningsloven, jf. vurderingene under «Alle skolene» o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Notodden kommune og skolene sine skriftlige rutiner ivaretar ikke kravene i loven når det gjelder varsling til skoleledelsen og håndtering av henstillinger om tiltak. 5. Kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven 9a-3 blir oppfylt 5.1 Rettslig krav Opplæringsloven andre ledd er en overordnet bestemmelse som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. Kommunen som skoleeier er dermed øverste ansvarlige for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i kapittel 9a andre og tredje ledd system for vurdering og oppfølging av resultat Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane Systemkravet innebærer et krav til aktiv, planmessig og kontinuerlig styring for å sikre at 21