Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1

2 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen - skolen har hovedansvaret for opplæringen Men: skolen spiller en viktig rolle for elevenes danning/sosialisering Formålsbestemmelsen angir: skolens verdigrunnlag og hva som skal være opplæringens bidrag til individets utvikling og samfunnet hva samfunnet vil med skolen som viktig samfunnsinstitusjon, og hva samfunnet vil at barn og unge skal erfare på veien mot voksenlivet Formålsbestemmelsen er retningsgivende for hvordan de øvrige bestemmelsene i oppl. og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven skal forstås Læreplanverket for Kunnskapsløftet konkretiserer formålet Generell del må tolkes i lys av den nye formålsbestemmelsen Formålsbestemmelsen må tas med i arbeidet med et godt skolemiljø og i utarbeidelse av ordensreglement

3 1-1 Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

4 Forts. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

5 Kapittel 9a 5

6 Oversikt over rettigheter/plikter i kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a- 5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf (2) 6

7 Om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1 Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Når gjelder kapittel 9a? 7

8 I. elevens individuelle rett Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 8

9 Begrepsavklaring psykososialt miljø Psykososialt miljø defineres i Udir som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen. Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing 9

10 Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg Men hva når: læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever? læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende? bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse? 10

11 Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer Konsekvenser av dette for skolens arbeid? 11

12 Fremmer helse, trivsel og læring Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Men: retten går lenger: fremje Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Hvor går grensen? Suppleres med 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet 12

13 Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles Hva om skolen har andre tiltak de mener er mer egnede enn de foreldrene/eleven krever? Forholdsmessighet

14 Når foreligger et lovbrudd etter 9a-1? Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ja nei? Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i 9a-3 og 9a-4. Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak 14

15 Virkemidler Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Vurdering i orden og oppførsel 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet et redskap for mer enn avstraffelse! Sosialpedagogisk rådgivning 15

16 II. Individrettet arbeid Skolens handlingsplikt Elevens/foreldrenes henstillingsrett 16

17 Skolens handlingsplikt 9a-3 (2) 17

18 9a-3 (2) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. 18

19 Når inntrer plikten? Kunnskap om Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger Kunnskap oppnås på mange måter Mistanke om Den ansatte får en følelse/antagelse om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Hvordan? Ytre tegn etc Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes. Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres 19

20 Nærmere om handlingsplikten Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Hvem omfattes? Alle ansatte Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc. Kontaktlærers særlige ansvar sosialpedagogiske gjøremål Hva med innleid personale? 20

21 Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn hva da? Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet. 9a-1 vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot Videre saksgang? 21

22 Elevens/foreldrenes henstillingsrett (Skolens vedtaksplikt) 9a-3 (3) 22

23 9a-3 (3) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 23

24 Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter 9a-1 oppfylles som utløser henstilingsretten etter 9a-3 (3)

25 Faser Fase 1:Henstilling om tiltak Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Fase 5: Gjennomføring og evaluering 25

26 Fase 1: Henstilling om tiltak Hvem kan henstille (be)? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be om muntlig Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav 26

27 Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc Viktig med rutiner som er innarbeidet Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes Hvorfor? Vedtaksmyndighet Rektor er ansvarlig 27

28 Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Kan gjelder: Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Ikke: Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Men hvor trekkes grensen? 28

29 Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak Uavhengig av hvor stort eller lite bruddet på elevens rett etter 9a-1 er Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3 (3) Dersom skolen er i tvil? Utredningsplikten Handlingsplikten Hvem skal treffe vedtak? Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder 29

30 Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid snarest mogleg Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: mindre alvorlige tilfeller kan ikke treneres. Skolens utredningsplikt Om utredning som trekker uuuuuuut. I samsvar med forvaltningsloven Krav til skriftlighet Krav til begrunnelse Faktum, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? Underretning Enkeltvedtaket skal være individualisert 30

31 Vedtakets innhold Skolen må i vedtaket ta stilling til: Er retten etter 9a-1 oppfylt? Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Må være egnede Forholdsmessighet Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Krav om enkeltvedtak? Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Hvem er vedtaket rettet mot? Flere?

32 Fase 3: eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag Ikke tilfreds med tiltakene Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid Tar ikke henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil

33 III Systematisk skolemiljøarbeid 33

34 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 34

35 Nærmere om 9a-4 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a. Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig Er en mobbeplan tilstrekkelig? 35

36 Kravet til internkontroll: Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. Innebærer: Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen 36

37 Krav til dokumentasjon av internkontrollen Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter 9a-1 Det viktigste er at den viser: hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre de, når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort. 37

38 Mer om psykososialt miljø Se rundskriv Udir