Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Transkript

1 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

2 Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av «Dette sier tall og statistikk» og behandles politisk ved den årlige rulleringen av kommunedelplanene. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå Amb Amb Amb Lunner ,6 80,9 57,4 70,0 66,6 68,5 Lunner ,2 78,1 65,0 69,9 63,3 73,2 Lunner ,5 74,0 69,4 73,0 67,3 72,2 Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Nasjonalt ,8 75,5 75,3 * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en jevn framgang de siste årene og har stabilisert seg over nasjonalt nivå. Regning er en utfordring. Der er det satt inn tiltak fra 2014 med videreutdanning og i 2015 vil det bli etablert regneveiledere på alle barneskolene. Engelsk er fremdeles en utfordring. Det vil bli neste satsingsområde etter regning. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 8.tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. Lunner ,1 78,8 88,8 84,6 63,4 75,2 75,7 86,3 68,4 67,4 Lunner ,6 74,9 81,9 85,8 69,1 74,4 81,5 87,4 71,2 64,9 Lunner ,6 74,9 79,8 88,1 73,7 71,8 78,6 89,7 64,7 69,1 Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Nasjonalt ,3 83,0 67,9 79,6 71,4 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. For 8. trinn er det viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn. Resultatet det siste året viser at framgangen i lesing for 8. trinn har stabilisert seg på et nivå over landsgjennomsnittet. Regning ligger lavt også på ungdomstrinnet. I engelsk er årets resultat litt svakere enn i fjor men over ambisjonsnivået. Det er satt i gang et samarbeid om Side 2

3 overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. For ungdomstrinnet jobbes det nå godt med det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Der er målet å utvikle en mer praktisk og variert undervisning med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Dette skal øke motivasjonen til elevene og dermed gi gode muligheter for å få et bedre læringsutbytte. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2012 med 9. trinn i 2013 (de samme elevene) kan det gi oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 94 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 93 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % 90 % Resultatene fra den enkelte skole er ikke samlet inn i 2013 og Signalene fra skolene er likevel entydige på at det gode nivået på lesing fortsetter. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater Nasj nivå Norsk skriftlig 3,5 3,2 3,6 3,2 3,6 3,6 3,4 3,4 Matematikk 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,3 3,8 2,9 3,0 Engelsk skriftl 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,2 3,7 3,4 3,4 Tallene kan være vanskelig å tolke. Vi hadde et sterkt kull i og er nå nede på «normalen» igjen dvs på eller litt under nasjonalt gjennomsnitt. Fallet i matematikkkarakteren må vi følge med på. Det ser dermed ut til at elevene i Lunner klarer seg bedre til eksamen enn resultatene på nasjonale prøver tidligere i skolekarrieren skulle tyde på. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet i 10. trinn, ganget med 10. Karakterskalaen er 1-6. Dette danner grunnlag for inntak til videregående skole Nasj. Gjennomsnitt 37,9 39,6 39,7 39,9 39,4 38,9 40,3 Side 3

4 Etter en jevn stigning de siste årene har resultatet gått litt ned de to siste. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om høsten hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. 5 er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. Fra 2013 er noen av målepunktene endret. Kolonnene «trivsel m lærer» og «sosial trivsel» er nå byttet ut med TRIVSEL der elevene svarer på om de trives på skolen, og «veiledning» er byttet ut med VURDERING FOR LÆRING der elevene oppgir hvordan de opplever lærernes veiledning og tilbakemeldinger. Spørsmålene innen motivasjon er også endret noe etter 2013 og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år. For mobbing er spørsmålet som stille: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 7. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,4 1,3 4,1 3,9 Lunner ,5 1,2 3,9 3,5 Lunner ,6 Lunner ,7 Lunner ,5 Nasjon -14 4,4 1,2 4,0 4,0 10. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner -14 4,1 1,4 3,5 3,4 Lunner ,2 1,2 3,5 3,2 Lunner ,4 Lunner ,5 Lunner ,5 Nasjon -14 4,2 1,2 3,5 3,2 Mobbeindikatoren har gått opp litt siden i fjor. Det er et fokusområde for skolene i Lunner videre også. Det er gledelig å se at indikatoren for motivasjon og vurdering for læring går riktig vei. Dette er grunnleggende faktorer for læringsutbytte. Overgang til videregående skole Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag første år på vgs, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, M mangler grunnlag for vurdering i ett eller flere fag ved slutten av første år, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. Side 4

5 Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS. Årstallet henviser til det året elevene sluttet i grunnskolen: A B I M S 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % 7 % Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % 5 % Lunner 6 % 70 % 10 % 10 % 9 % Oppland 3 % 79 % 11 % 5 % 3 % Lunner 3 % 82 % 9 % 3 % 5 % Oppland 2 % 83 % 9 % 3 % 3 % Lunner 3 % 82 % 2 % 6 % 6 % Oppland 3 % 82 % 8 % 4 % 3 % Lunner 6 % 90 % 2 % 3 % 0 % Oppland 3 % 85 % 6 % 3 % 3 % Andel elever fra Lunner som har bestått alle fag har økt det siste året og endte våren 2014 på 90 %. Andel elever som ikke har bestått ett eller flere fag eller mangler grunnlag for vurdering har siden 2010 gått betydelig ned. I 2014 var det ingen av 2013-kullet som sluttet det første året i videregående. Det er utviklet et godt samarbeid med Hadeland videregående skole de siste årene. Det er etablert møtearenaer for skolenes rådgivere og egen møtearena for ledelsen i vgs og u-trinnet på Hadeland sammen med kommunal skoleadministrasjon. De bedrede resultatene skyldes godt samarbeid og god jobbing i begge skoleslag. Med en sterk satsing på utvikling av ungdomstrinnet videre gjennom det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling, vil den positive tendensen trolig holde seg, og dermed vil gjennomføringsgraden i videregående bli bedre. KOSTRATALL FOR SKOLEN KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2012, 2013 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2014-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensetning o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er Side 5

6 gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2014 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto 26,6 26,4 25,3 24,5 26,2 26,1 24,0 driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 4,8 3,4 3,5 5,2 5,4 4,4 5,2 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 8,4 7,3 7,5 8,9 4,5 8,5 9,5 ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 15,5 14,5 11,0 10,8 12,8 9,8 10,5 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 9,0 7,8 7,0 8,1 7,4 7,2 8,1 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt 21,5 20,2 18,2 15,6 9,3 15,1 17,4 (%)* Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år). Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,9 39,4 38,8 39,5 39,4 40,3 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger år Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 54,5 46,8 44,1 69,7 67,7 60,1 59,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Kommentarer skole: Prioriteringer skolens andel av det totale kommunebudsjettet har sunket de siste årene. For 2014 har utgiftene pr elev gått ned og er nå lavere enn gj.snitt i gr7 og betydelig under de andre hadelandskommunene. Dekningsgrad andel elever som får vedtak om spesialundervisning har gått ned og er nå lavest av de vi sammenligner oss med. Nedgangen har vært størst på ungdomstrinnet. * Andel timer til spesped er påvirket av elever fra Solhaugen miljøhjem med høye vedtak om spesialundervisning. Dersom disse utelukkes ligger Lunner på ca 13 %. Produktivitet driftsutgifter pr elev både for undervisning og for lokaler og skyss har gått ned. Utgifter til skolemateriell er omtrent stabilt. Det er ikke korrigert for prisvekst de siste årene. Det drives svært nøkternt på dette området i Lunner. Side 6

7 Kommentarer SFO: Driftsutgiftene er fortsatt lave og skyldes at det i Lunner hovedsakelig er lagt opp til at SFO skal være selvfinansierende gjennom foreldrebetaling. Andel barn som benytter SFO i Lunner er forholdsvis lavt og har gått nedover. Utvidelse av skoletiden for trinn de siste årene dvs det blir færre timer som skal tilbringes i SFO på ettermiddagen - kan være noe av årsaken til at færre bruker tilbudet. Når antall brukere går ned og bemanningen er omtrent den samme, gjør det at utgifter pr bruker øker. Side 7