Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Transkript

1 Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Halvard Berg 1

2 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 2

3 Grunnskolepoeng (nasjonalt) 2010/2011 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sogn og Fjordane fylke 41,5 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Akershus fylke 40,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Oslo fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Hordaland fylke 40,5 40,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Troms fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Møre og Romsdal fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Buskerud fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nordland fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sør-Trøndelag fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nord-Trøndelag fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Rogaland fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Oppland fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Finnmark fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vestfold fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 40,1 40,1 39,9 39,8 39,7 39,7 39,6 39,5 39,5 39,5 39,4 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Østfold fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Telemark fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Hedmark fylke 39 38,9 38,9 37, , , , ,5 42 3

4 Grunnskolepoeng (Aust-Agder) 2010/2011 Bygland kommune 45 Bykle kommune 42,7 Birkenes kommune Arendal kommune Valle kommune Grimstad kommune Tvedestrand kommune Froland kommune Iveland kommune Lillesand kommune Evje og Hornnes kommune Vegårshei kommune Risør kommune Gjerstad kommune ,6 39, ,9 38,7 38,7 38,4 37,9 37,1 Åmli kommune 34,

5 Karakterenes betydning for å fullføre videregående opplæring 5

6 Fullført og bestått innen fem år, etter kjønn og antall grunnskolepoeng, 2005-kullet (SSB) 6

7 Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker UiA og Agderforskning, Prosjektleder Torunn S. Olsen Hva er det som gjør Agder spesiell? Et spørsmål som har begynt å interessere stadig flere er hvorfor Agder-fylkene ligger så høyt på uførestatistikken: Hva er det som gjør Agder spesiell og hva forklarer den høye andelen unge uføre på Agder? 7

8 To mulige veier å gå Individperspektivet Systemperspektivet 8

9 Individperspektivet: Gir skolen alle elever et likeverdig tilbud? Et sentralt prinsipp i norsk grunnskole har vært at alle skal få et likeverdig opplæringstilbud, uavhengig av sosial bakgrunn. Er dette prinsippet realisert i dagens skole? Landsomfattende prosjekt Fra ressurs til resultat, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO, Asbjørn Birkemo, Hans Bonesrønning, Peder Haug, Gjert Langfeldt og Lise Vislie 9

10 Forskning på området (et utvalg) Flere studier viser at foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for hva barna presterer på skolen (Birkemo 2002, Hægeland m. fl. 2005) Variasjoner mht hva barna presterer på skolen knyttes til begrepet sosial (kulturell) kapital (Coleman 1998). Sosial kapital knyttes til tre forhold: Krav og forventninger som stilles til eleven i hjemmemiljøet Hvilke informasjonskanaler eleven har tilgang på, og som kan være til hjelp for å prestere bedre Sosiale normer som er av betydning for hvilke positive eller negative reaksjoner eller sanksjoner barnet blir utsatt for i familien 10

11 Hvordan klarer skolen å tilpasse opplæringen til elevenes sosiokulturelle bakgrunn? Skal skolen bidra med faglig læring hos elevene, må skolens kunnskapsformidling være tilpasset elevenes sosiokulturelle ballast slik at læringsinnholdet oppleves meningsfylt og kan mestres av elevene på en fullgod måte Jo bedre hjemmets og skolens sosiokulturelle innhold er tilpasset hverandre, desto mer effektiv vil kunnskapsformidlingen i skolen bli 11

12 Mestring tross alt? Eksamen i fellesfag, studieforberedende utdanningsprogram (Skoleporten) 12

13 Mestring tross alt? Eksamen i fellesfag, yrkesfaglige utdanningsprogram (Skoleporten) 13

14 Gjennomføring, AAfk vs nasjonalt nivå, avgangselever 2010 (Skoleporten) 14

15 Hva gjør vi? En mulig løsning er Appreciative Inquiry (AI) (Cooperrider og Srivastava 1987) Alle organisasjoner har noe som fungerer bra Organisatorisk analyse som utelukkende jakter på hva som fungerer og gir liv til organisasjonen Gjennom å spørre etter hva som fungerer, og hva som er årsaken til at ting fungerer, skjer endringer i språk, tankesett og evne til verdiskapning Mål: Å utvikle en teori om egne styrker og oppskrifter på suksess 15

16 Systemperspektivet: Bruk av Tilstandsrapporten i kvalitetsarbeidet Oppll Ansvarsomfang ( ) Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. 16

17 Tilstandsrapporten - et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet Krav til årlig tilstandsrapport Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringen som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte. (St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen) 17

18 Tilstandsrapporten (TR) et reelt verktøy for kvalitets- og utviklingsarbeid? Har TR en form og et innhold som gir grunnlag for kvalitets- og utviklingsarbeid hos skoleeier? Har den reelle skoleeier et bevisst og kunnskapsbasert forhold til TR? Hvordan behandles TR i de øverste styringsorganene? I hvor stor grad brukes TR aktivt i dialogen mellom skoleleder og skoleeier (admin), og mellom skoleeier og den reelle skoleeier, til å fremme kvaliteten i opplæringen? I hvor stor grad er det tilstrekkelig skolefaglig kompetanse på alle nivåer til ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til TR? 18