Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Transkript

1 Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget for det som publiseres i Skoleporten. Dette inkluderer de fleste fellesfagene og et utvalg av de største programfagene. De ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene er representert med ett programområde hver. Kunnskapsløftet (LK06) ble implementert på Vg1, Vg2 og Vg3 henholdsvis skoleåret , og Fag som har avsluttende vurdering etter Vg3, vil derfor kun eksistere for én årgang. I analyser på nasjonalt nivå har vi sett på endringer i gjennomsnittskarakterer over tid og forskjeller mellom kjønn og eierform. I tillegg er det fokus på fylkeskommunal variasjon. Sammenligninger mellom fylker eller ulike eierformer gjøres her kun på utvalgte fellesfag. Ifølge forskrift til opplæringsloven 3-7 skal karakteren i de fleste fag uttrykke kompetansen eleven har oppnådd, mens elevens forutsetninger ikke skal vektlegges. Kompetansen måles opp mot kompetansemålene i læreplanen til de respektive fag. Endringer over tid eller lokale og regionale forskjeller i standpunktkarakterer er ikke nødvendigvis ensbetydende med endringer i kompetansenivå. Ulik vurderingspraksis vil kunne maskere reelle forskjeller i kompetansenivå. Spesielt er dette viktig å ta hensyn til ved tolkning av resultater på skolenivå og for fag med lave elevtall på nasjonalt og regionalt nivå. Ved tolkning av eksamensresultater er det viktig å ta hensyn til at de elevene som lokalt er trukket ut til eksamen, ikke behøver å være representative for alle elevene på skolen eller i fylkeskommunen. Manglende representativitet kan både skyldes elevgruppen og tilfeldige forhold som gjorde seg gjeldende på eksamenstidspunktet. På nasjonalt nivå kan utvalget av elever til eksamen i enkelte programfag også utgjøre meget små grupper, som statistisk sett vil være mer påvirket av tilfeldig variasjon enn større grupper. Variasjon i karakternivå ved eksamen kan selvsagt også skyldes at utfordringene som elevene møter, kan oppleves noe ulikt fra år til år. Nasjonalt nivå endringer over tid 1. Standpunktkarakterer Fellesfag Første standpunktkarakter i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram under Kunnskapsløftet, viser gjennomsnittskarakteren 3,7 (tabell 1). Dette tilsvarer gjennomsnittskarakteren i norsk hovedmål under Reform 94 de foregående fem årene. Karakteren i matematikk Vg2T (teoretisk matematikk) i studieforberedende har økt med 0,4 karakterpoeng fra foregående år. Antallet elever som tar faget har blitt kraftig redusert, fra 1431 til 615 elever, mens har vært en økning i antall elever som tar matematikk Vg2P (praktisk matematikk), fra til elever. Det er kun elever som ikke skal ha matematikk som programfag på Vg2 som må ta fellesfaget matematikk Vg2T eller matematikk Vg2P. Fra og med skoleåret deles fellesfaget matematikk (Vg2T og Vg2P) i studieforberedende utdanningsprogram i to separate fag, og det innføres eksamen etter Vg1 for 140 timer av faget og etter Vg2 for 84 timer. Kompetansemålene i læreplanen endres ikke. 1

2 For øvrig har standpunktkarakterene i fellesfag, både studieforberedende og yrkesfaglige, endret seg lite på nasjonalt nivå. Tabell 1. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i utvalgte fellesfag over tid Norsk hovedmål.. 3,7 Engelsk 4,0 4,0 4,1 Matematikk Vg2P. 3,3 Matematikk Vg2T. 3,3 3,7 Naturfag 4,0 4,0 4,1 Samfunnsfag 4,3 4,3 4,3 Yrkesfaglig Norsk. * Engelsk. 3,3 Matematikk Vg1P 3,0 3,0 3,1 Matematikk Vg1T 3,6 3,6 3,5 Naturfag 3,3 3,3 3,3 Samfunnsfag 3,9 3,5 3,5 *Endret læreplan i norsk yrkesfaglig i Programfag programfag Av de 21 publiserte programfagene er det kun fagene matematikk R1 (matematikk for realfag), matematikk S1 (matematikk for samfunnsfag) og internasjonal engelsk som har blitt publisert tidligere. For disse fagene ligger karakteren på samme nivå i som i , eller går noe opp. Gjennomsnittskarakteren i de fleste av programfagene ligger rundt karakteren 4,0 (± 0,2 karakterpoeng). Matematikk S1 (5 647 elever) og matematikk S2 (2865 elever) ligger noe lavere enn dette og fremmedspråkene, fransk (44 elever) og spansk (425 elever), ligger noe høyere. På programfaget tysk 2 var det i kun registrert 22 elever med standpunktskarakter. De praktiske programfagene skiller seg ut ved å ha jevnt over høye karakterer. Karakteren i fagene instrument, kor og samspill 2 (1 077 elever), teaterproduksjon 2 (457 elever) og scenisk dans 3 (264 elever) er henholdsvis 5,0, 4,9 og 4,5. Yrkesfaglige programfag Det er ingen store endringer i karakternivået fra i fjor på de 24 yrkesfaglige programfagene som publiseres på Skoleporten. Likevel er det jevnt over en økning i programfagkarakteren, da karakteren i 11 av fagene er litt høyere enn året før (0,1 til 0,2 karakterpoeng). Kun i to av fagene går karakteren litt ned. 2. Eksamenskarakterer Fellesfag Eksamenskarakterene på nasjonalt nivå i fellesfagene viser ingen store endringer fra i fjor med unntak av matematikk Vg2P, som går ned med 0,3 karakterpoeng (tabell 2). Den relativt store økningen i standpunktkarakteren i matematikk Vg2T (se tabell 1) er ikke reflektert i eksamenskarakteren. 2

3 Tabell 2. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i utvalgte fellesfag over tid Norsk hovedmål.. 3,2 Engelsk 3,2 Matematikk Vg2P. 3,1 2,8 Matematikk Vg2T. 3,1 3,1 Yrkesfaglige Norsk. 3,3* Engelsk. 2,7 2,8 Matematikk Vg1P 2,9 2,9 2,9 Matematikk Vg1T 3,2 3,3 3,3 *Endret læreplan i norsk yrkesfaglig i programfag I matematikk R1 og internasjonal engelsk ligger eksamenskarakteren på samme nivå som i fjor. I matematikk S1 går eksamenskarakteren ned fra 2,9 til 2,7. Hele 14 av de totalt 17 programfagene under studieforberedende utdanningsprogram som publiseres i Skoleporten for , har gjennomsnittskarakterer som spenner fra 3,0 til. Karakteren i faget matematikk S1 (2,7) ligger dermed godt under snittet mens eksamenskarakteren i fransk 2 (3,9) skiller seg ut i motsatt retning. I sistnevnte fag var kun 19 elever oppe til eksamen. Eksamenskarakteren for tysk 2 publiseres ikke på nasjonalt nivå da det var kun syv som deltok på eksamen. Yrkesfaglige programfag Av de ni tverrfaglige eksamenskarakterene som publiseres på Skoleporten (én per utdanningsprogram) går karakteren opp med 0,1 karakterpoeng i syv. I de resterende to tverrfaglige eksamenene er karakteren den samme som året før. Nasjonalt nivå forskjeller mellom kjønn Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste av fellesfagene. I de 16 fellesfagene (av totalt 18) hvor jenter gjør det best, ligger gjennomsnittskarakteren for jenter i snitt 0,26 karakterpoeng høyere enn for gutter. Størst kjønnsforskjell er det i norskfagene og i fremmedspråkene, mens det er veldig jevnt i engelsk. Kjønnsforskjellene i de fleste av fellesfagene er mindre for eksamenskarakteren enn for standpunktkarakteren. I 9 av 14 fag har jenter en høyere karakter enn gutter. For disse 9 fagene ligger jentenes eksamenskarakter 0,24 karakterpoeng høyere enn guttenes. I faget matematikk Vg2P studieforberedende får jentene høyere karakterer i standpunkt, mens guttene gjør det bedre enn jentene til eksamen. I de studieforberedende programfagene er det spesielt i matematikk og biologi som jentene gjør det bedre enn guttene, både i standpunkt og til eksamen. Jentene gjør det bedre enn guttene også i realfagene matematikk R2 og fysikk 2. Det har tradisjonelt vært flere gutter enn jenter som velger disse realfagene. For utgjør jentene henholdsvis 41 % og 31 % av elevmassen i de to fagene. Det kan virke som jentene har en høyere terskel, sett i forhold til interesse og faglig kompetanse, for å velge disse fagene enn gutter. Kun til eksamen i kjemi 2 og i samfunnsfaglig engelsk gjør guttene det bedre enn jentene i de studieforberedende programfagene. I de yrkesfaglige programfagene gjør også jentene det bedre enn guttene i nesten alle de publiserte fagene. Størst er kjønnsforskjellen i de programområdene hvor jenter tradisjonelt utgjør majoriteten av elevmassen, slik som helsearbeiderfag, salg, service og sikkerhet, og frisør. 3

4 Nasjonalt nivå forskjeller mellom offentlige og private skoler Elever, både gutter og jenter, ved private videregående skoler får i snitt høyere karakterer i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk, enn elever ved offentlige skoler, både i standpunkt og til eksamen (tabell 3 og 4). Unntaket er i norsk hovedmål studieforberedende, hvor elever ved offentlige skoler gjør det litt bedre til eksamen enn elever ved private skoler. Elevgrunnlaget for eksamenskarakterene i de utvalgte yrkesfaglige fellesfagene er såpass lavt for private skoler at det er lite hensiktsmessig å sammenligne med offentlige skoler. Et fåtalls enkeltelevers prestasjoner vil her kunne ha stor betydning for gjennomsnittskarakteren. Tabell 3. Standpunktkarakterer i utvalgte fellesfag fordelt på kjønn og eierforhold. Antall elever vises i parentes. Offentlig Privat Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norsk hovedmål 3,7 3,5 (14 627) 3,8 (20 005) 3,9 3,7 (1 379) 4,1 (1 716) Engelsk 4,1 4,0 (13 295) 4,1 (16 354) 4,2 4,1 (1 167) 4,2 (1 295) Matematikk Vg2P 3,3 3,2 (5 540) (8 838) 3,6 3,5 (519) 3,7 (612) Yrkesfaglig Norsk 3,2 (15 209) 3,6 (10 987) 3,7 (553) 4,0 (613) Engelsk 3,3 3,3 (14 969) (10 878) 3,7 3,6 (531) 3,8 (578) Matematikk Vg1P 3,1 3,1 (15 689) 3,1 (12 043) 3,5 3,3 (475) 3,6 (636) 4

5 Tabell 4. Eksamenskarakterer i utvalgte fellesfag fordelt på kjønn og eierforhold. Antall elever vises i parentes. Offentlig Privat Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norsk hovedmål 3,2 3,1 (13 748) Engelsk (1 893) Matematikk Vg2P 2,8 2,9 (1 444) 3,3 (18 933) (2 331) 2,8 (2 311) 3,1 2,9 (1 380) 3,5 3,5 (125) 3,1 3,2 (173) 3,2 (1 699) 3,5 (125) 3,0 (165) Yrkesfaglig Norsk 3,2 3,1 (1 252) Engelsk 2,8 2,8 (990) Matematikk Vg1P 2,9 2,9 (1 928) (995) 2,8 (831) 2,8 (1 175) 3,5 3,3 (65) 3,0 2,9 (33) 3,5 (38) 3,8 (54) 3,0 (50) (103) Variasjon mellom fylker For de tre studieforberedende fellesfagene vi har sammenlignet i denne analysen, er det størst variasjon mellom fylkene i gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk Vg2P (figur 1). Denne spenner fra 2,4 i Troms til 3,2 i Sogn- og Fjordane. I engelsk varierer karakteren noe mindre, fra 3,2 i Finnmark til 3,8 i Aust-Agder. For eksamen i norsk hovedmål er det meget jevnt mellom fylkene (3,0 til 3,3). Sammenlignet med de studieforberedende fellesfagene er det større variasjon mellom fylkene i eksamenskarakterene i de yrkesfaglige fellesfagene (figur 2). I norsk, hvor variasjonen er minst, spenner gjennomsnittskarakteren fra 2,8 i Troms til 3,6 i Nord- Trøndelag. Både for matematikk Vg1P og engelsk, er differansen mellom høyeste og laveste karakter så mye som 1,4 karakterpoeng. I matematikk finner vi lavest gjennomsnittskarakter i Østfold (2,2) og høyest i Møre- og Romsdal (3,6). I engelsk varierer karakteren fra 2,1 i Finnmark til 3,5 i Sør-Trøndelag. Figur 1. Eksamenskarakterer i utvalgte studieforberedende fellesfag, fordelt på fylker Østfold Akershus Norsk hovedmål Matematikk Vg2P Engelsk Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 5

6 Figur 2. Eksamenskarakterer i utvalgte yrkesfaglige fellesfag, fordelt på fylker Østfold Akershus Norsk Matematikk Vg1P Engelsk Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 6