Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Transkript

1 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre enn jentene i regning, mens jentene presterer noe bedre i lesing. I engelsk presterer guttene og jentene likt. For fylkene er forskjellen i prestasjoner mellom gutter og jenter mer variabelt. Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller mellom fylkene. Med noen få unntak ligger de fleste fylkene tett opptil det nasjonale snittet. Få av de største kommunene presterer under snittet på de nasjonale prøvene. Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeieren og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med underveisvurdering. Høsten 14 gjennomførte ca. elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte ca. elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning. Les mer om nasjonale prøver her: Ny skala for publisering av resultatene Frem til nå har elevenes mestringsnivå blitt brukt for å beskrive resultatene. Fra i år blir resultatene publiserte på en ny skala med et gjennomsnitt på skalapoeng og standardavvik på 1. Alle gjennomsnitt er rundet av til nærmeste hele tall. Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på prøvene fra et år til et annet. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, har vi brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter blir elevens resultater regnet om til skalapoeng, der vi setter gjennomsnittet til. Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i år setter vi grensene for hvert av nivåene fast 1. Dette gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. 1 Dette gjelder bare for engelsk og regning. Grensene for lesing blir fastsatt når prøven blir elektronisk og skal måle utvikling over tid.

2 Måling av utvikling over tid i engelsk og regning Måling av utvikling over tid vil si at vi på sikt kan se om ferdighetene til elevene endrer seg, slik at en skole, kommune osv. kan se sin utvikling fra år til år. I år starter vi med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, besvarer et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. Neste år vil prøvene i engelsk og regning bli lenket sammen med årets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. På den måten kan vi se utvikling over tid og sammenligne resultater fra ett år til det neste. For lesing vil dette først være mulig når prøvene er elektroniske. Nasjonale resultater Forskjeller mellom gutter og jenter På 8. trinn presterer guttene noe bedre enn jentene i regning. I lesing er det motsatt. Her presterer jentene tilsvarende bedre enn guttene. I engelsk for 8. trinn presterer jentene og guttene likt. Dette er i tråd med tidligere resultater på nasjonale prøver. Tabell 1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 8.trinn, 14. Emne Alle elever Gutter Jenter Lesing Regning Engelsk Fordeling på mestringsnivå for 8. og 9. trinn i lesing og regning I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år mer på skolen, samt blitt ett år eldre, forventes det at disse vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i lesing og tre skalapoeng mer i regning enn elevene på 8. trinn. Figur 1 viser hvordan elevene på 8. og 9. trinn fordeler seg på de fem mestringsnivåene i lesing. Andelen av jentene som presterer på de to øverste mestringsnivåene på 8. trinn er seks prosentpoeng høyere enn for guttene. Videre ser vi av figur 1 at forskjellen mellom jenter og gutter er litt større på 9. trinn enn på 8. trinn. Andelen av jenter og gutter som presterer på de to øverste mestringsnivåene er henholdsvis 17 og 13 prosentpoeng høyere på 9. trinn, sammenliknet med 8. trinn. Samtidig ser vi at andelen jenter og gutter på de to laveste mestringsnivåene på 9. trinn er henholdsvis 8 og 1 prosentpoeng lavere enn på 8. trinn. På 9. trinn er det totalt fem prosent, eller rundt 3 av elevene, som presterer på det aller laveste mestringsnivået, nivå 1, i lesing. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det laveste nivået.

3 Figur 1. Elever på 8. og 9. trinn i lesing, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå ALLE GUTTER JENTER ALLE GUTTER JENTER 8.TRINN 9. TRINN Figur 2 viser hvordan elevene på 8. og 9. trinn fordeler seg på de fem mestringsnivåene i regning. Her er det seks prosentpoeng flere av guttene enn av jentene, som presterer på de to øverste mestringsnivåene på 8. trinn. Forskjellen mellom gutter og jenter i regning på 9. trinn er tilsvarende som på 8. trinn. Andelen gutter og jenter på de to øverste mestringsnivåene øker med henholdsvis 16 og 15 prosentpoeng fra 8. til 9. trinn. Andelen gutter og jenter på de to laveste mestringsnivåene går ned med henholdsvis 11 og 12 prosentpoeng. På 9. trinn er det totalt fem prosent, eller rundt 3 1 av elevene, som presterer på det aller laveste mestringsnivået, nivå 1, i regning. Figur 2. Elever på 8. og 9. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå ALLE GUTTER JENTER ALLE GUTTER JENTER 8.TRINN 9. TRINN

4 I engelsk blir det kun gjennomført nasjonale prøver på 8. trinn. Figur 3 viser hvordan elevene på 8. trinn fordeler seg på de fem mestringsnivåene i engelsk. Vi ser at det ikke er noen særlig forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder fordeling på de ulike mestringsnivåene. Figur 3. Elever på 8. trinn i engelsk, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå ALLE GUTTER JENTER 8.TRINN Fritak fra nasjonale prøver Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for opplæringen til eleven. Figur 4 viser at andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, er høyest i lesing. Her blir 2,8 prosent fritatt. Dette er en svak nedgang fra i fjor. I engelsk og regning blir henholdsvis 2,5 og 2,4 prosent av elevene fritatt, og dette er en svak økning fra i fjor på begge disse prøvene. Det kan være gode grunner for at andelen elever som fritas både øker og avtar. Fritaksandelen må alltid vurderes ut fra hvorvidt skolene og kommunene følger reglene og både 1) fritar de rette eleven og 2) dokumenterer fritak slik de skal ifølge reglene. Figur 4. Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, Prosent. 3, ,8 2,5 2,7 2,7 2,3 2,5 2,4 2 1,9 2,2 1,9 2,2 2 1,5 1,9 1,5 1,5 1,4 1,7 1 1,1, Lesing Regning Engelsk

5 Resultater for fylker Elevene i Oslo og Akershus presterer over snittet på alle de nasjonale prøvene De blå søylene i figur 5, 6 og 7 viser intervallet på skalaen der hovedvekten ( prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller mellom fylkene. Med noen få unntak ligger de fleste fylkene tett opptil det nasjonale snittet. I 14 presterer elevene i Oslo og Akershus bedre enn det nasjonale snittet på skalapoeng i lesing. Spredningen i elevenes resultater er noe større i Oslo enn i de andre fylkene på nasjonale prøver i lesing. Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing for elever på 8.trinn, fordelt på fylke, I regning presterer elevene i Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane bedre enn det nasjonale snittet. Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i regning for elever på 8.trinn, fordelt på fylke,

6 I engelsk presterer også elevene i Oslo og Akershus bedre enn det nasjonale snittet på skalapoeng. Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk for elever på 8.trinn, fordelt på fylke, Det er store forskjeller mellom fylkene i hvordan elevene fordeler seg på de fem mestringsnivåene i lesing. Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer 21 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået i lesing, og 46 prosent presterer på de to øverste mestringsnivåene. Det skiller prosentpoeng mellom det fylket som har høyest andel elever og det fylket som har lavest andel elever på mestringsnivå 4 og 5. Til sammenlikning skiller det 14 prosentpoeng mellom fylket som har lavest og fylket som har høyest andel elever på de to laveste mestringsnivåene. Figur 8. Elever på lesing 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og fylke, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå

7 Også når vi ser på regning, er det stor variasjon mellom fylkene. Særlig er det i andelen elever på øverste mestringsnivå at det skiller mye mellom fylkene. Oslo har dobbelt så høy andel elever på det øverste mestringsnivået, nivå 5, som mange av de andre fylkene. Ser vi på de to øverste mestringsnivåene, skiller det 25 prosentpoeng mellom det fylket som har høyest og det fylket som har lavest andel elever på de disse mestringsnivåene. På de to laveste mestringsnivåene, det vil si mestringsnivå 1 og 2, skiller det 16 prosentpoeng mellom det fylket som har lavest og det fylket som har høyest andel elever på disse to mestringsnivåene. Figur 9. Elever på regning 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylke, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå Også på engelskprøven, er det Oslo som har klart høyest andel på mestringsnivå 5. Videre skiller det like mye mellom fylkene i både andel på de to laveste og de to høyeste mestringsnivåene, 16 prosentpoeng. Figur 1. Elever på engelsk 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og fylke, 14. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå

8 Kjønnsforskjellene varierer mellom fylkene Figur 11 viser at jentene presterer gjennomgående bedre på nasjonal prøve i lesing enn guttene i alle fylkene, med unntak av Telemark og Vest-Agder. Her overlapper konfidensintervallene til gutter og jenter, slik at vi ikke med sikkerhet kan si at guttene og jentene presterer forskjellig. Kjønnsforskjellen i jentenes favør er størst i Finnmark. Her får jentene fire skalapoeng mer enn guttene i lesing. Figur 11. Gjennomsnittlige skalapoeng og 95 prosent konfidensintervall på nasjonale prøver i lesing 8. trinn, fordelt på fylke og kjønn, 14. Gutter Jenter Selv om guttene presterer bedre på nasjonal prøve i regning enn jentene på nasjonalt nivå, er ikke dette tilfelle i alle fylkene. I flere av fylkene er det overlappende konfidensintervall for gutter og jenter. Dette vil si at vi for disse fylkene ikke med sikkerhet kan si at guttene og jentene presterer ulikt. I de fylkene der jenter og gutter presterer helt likt, er det kun det oransje punktet for jenter som synes i figuren (figur 12 og 13). Kjønnsforskjellen i guttenes favør er størst i Vestfold. Her skiller det tre skalapoeng mellom gutter og jenter. Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og 95 prosent konfidensintervall på nasjonale prøver i regning 8. trinn, fordelt på fylke og kjønn, 14. Gutter Jenter

9 På nasjonal prøve i engelsk presterer guttene og jentene i utgangspunktet likt på nasjonalt nivå, men for fylkene er det litt mer variabelt. Her ser vi at det i noen av fylkene er noen små forskjeller i gjennomsnittlig skalapoeng mellom gutter og jenter, og da i favør av jentene. Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, fordelt på fylke og kjønn, 14. Gutter Jenter Andel elever som blir fritatt fra nasjonale prøver varierer mellom fylkene I Oslo, Aust-Agder og Troms blir over fire prosent av elevene fritatt fra nasjonale prøver i lesing, mens i Akershus og Sør-Trøndelag blir kun 1,5 prosent av elevene fritatt. Sammenliknet med fjorårets tall, går fritaksandelen opp i syv av fylkene. Den går mest opp i Aust-Agder, med 1,4 prosentpoeng. I Nordland går andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing, tilsvarende ned. Figur 14. Elever som fritas fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, fordelt på fylke, 13 og 14. Prosent. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,

10 På nasjonal prøve i regning er det kun Oslo og Aust-Agder som fritar fire prosent eller mer av elevene. Som for lesing, er det Akershus og Sør-Trøndelag, med 1,4 og 1,1 prosent, som fritar færrest elever. Fritaksprosenten går opp fra 13 til 14 i 1 av fylkene. Fritaksprosenten går mest opp i Oppland, med 1,6 prosentpoeng. Figur 15. Elever som fritas fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn, fordelt på fylke, 13 og 14. Prosent. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Også på nasjonal prøve i engelsk er det Oslo og Aust-Agder som fritar flest, og Akershus og Sør- Trøndelag som fritar færrest av elevene. Fritaksprosenten går opp fra 13 til 14 i 1 av fylkene. Fritaksprosenten går mest opp i Telemark med 1,4 prosentpoeng. Figur 16. Elever som fritas fra nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn, fordelt på fylke, 13 og 14. Prosent. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,

11 Resultater for de største kommunene 2 Få av de største kommunene presterer under snittet De blå søylene i figur viser prosent av elevene. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning. I lesing presterer elevene i Asker, Bærum, Oslo, Stavanger og Tromsø over det nasjonale snittet. Spredningen i elevenes resultater er noe høyere i Oslo enn i de andre kommunene, mens Bærum har minst spredning. Figur 17. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing for elever på 8.trinn, fordelt på de største kommunene, I engelsk presterer elevene i ni av kommunene over det nasjonale snittet. Disse er Asker, Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Skedsmo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Sarpsborg er den eneste av de store kommunene der elevene presterer under det nasjonale snittet. Spredningen i de ulike kommunene er forholdsvis jevn. Figur 18. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk for elever på 8.trinn, fordelt på de største kommunene, De største kommunene inkluderer alle kommuner med innbyggere eller mer.

12 I syv av kommunene presterer elevene over det nasjonale snittet på nasjonale prøver i regning. Disse kommunene er Asker, Bærum, Oslo, Sandnes, Skedsmo, Stavanger og Tromsø. I regning presterer Fredrikstad, Sarpsborg og Skien under det nasjonale snittet. Drammen og Oslo har størst spredning, og Bærum minst. Figur 17. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i regning for elever på 8.trinn, fordelt på de største kommunene,