Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014
|
|
- Helen Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk og programfaget samfunnsvitenskapelig matematikk. I de studieforberedende fagene norsk, engelsk og matematikk, får prosent av elevene lavere karakter på skriftlig eksamen enn til standpunkt. I praktisk matematikk på Vg er dette tilfelle for 7 prosent av elevene. Jenter får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag. I fellesfagene er forskjellen størst i norsk og minst i matematikk. Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret /, med bakgrunn i det som publiseres i Skoleporten. Dette inkluderer de fleste fellesfagene og et utvalg av de største programfagene. For yrkesfag er det valgt ut ett programområde per utdanningsprogram. Her vises karakterene for de felles programfagene og tverrfaglig eksamen for dette programområdet. Privatister og voksne som følger opplæring spesielt organisert for voksne, er ikke inkludert i tallene. Oversikt over innholdet i analysen: Sammendrag... Sluttvurdering i fag... Nasjonale tall... Fellesfag... Standpunktkarakterer... Eksamenskarakterer... Programfag... Standpunktkarakterer... Eksamenskarakterer... Forskjeller mellom standpunkts- og eksamenskarakter for samme elev... Forskjeller mellom gutter og jenter... Standpunktkarakterer fellesfag... Eksamenskarakterer fellesfag... Standpunktkarakterer programfag... Eksamenskarakterer programfag... 9 Fylkestall...
2 Side av Sluttvurdering i fag Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Både standpunkts- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen. Det er likevel forskjell mellom hva som måles ved en standpunktkarakter og hva som måles ved en eksamenskarakter. Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen. Dette gir seg uttrykk i at den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i et fag normalt er meget stabil fra år til år. Når en karakter er basert på resultater fra få elever, kan imidlertid tilfeldige variasjoner ha stor innvirkning på karakteren. Den gjennomsnittlige eksamenskarakteren varierer mer mellom år. Endringer i oppgaveformatet, sammensetningen av eksamensoppgavene, og hvilke kompetansemål som testes kan ha betydning for karakteren. At en eksamenskarakter går opp eller ned fra et år til et annet er derfor ikke ensbetydende med at elevenes kompetanse har endret seg. Eksamen i sentralt sensurerte fag er ikke egnet til å si noe om elevenes utvikling over tid. Nasjonale tall Fellesfag Standpunktkarakterer Figur -9 viser snittkarakterene og hvor stor andel av elevene som får de ulike karakterene til. Fagene er sortert etter stigende snittkarakter. Figur viser at kun en liten andel av elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene får karakteren til standpunkt i de ulike fellesfagene. Andelen som får karakteren til standpunkt i praktisk matematikk på Vg og Vg er likevel høyere enn i de andre fagene. For praktisk matematikk Vg utgjør dette i underkant av 8 elever, mens det for praktisk matematikk Vg utgjør rundt elever. Også andelen elever som får karakteren er høyere i disse to fagene sammenlignet med de andre fellesfagene. Til sammen får prosent karakteren eller i disse fagene. Til sammenlikning får nær prosent av elevene som tar teoretisk matematikk på Vg karakteren eller. Lengst til høyre i figur finner vi engelsk, hvor mange av elevene får høye karakterer. Kun fire prosent av elevene får karakteren eller til standpunkt, mens over 7 prosent får karakteren eller.
3 Side av Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte fellesfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,,,7,8,9,9,9,, Figur viser at påbyggingselevene i snitt får lavest karakter i norsk sidemål, selv om det er i praktisk matematikk at andelen som får karakteren er høyest. Dette skyldes at det er relativt få elever, i underkant av åtte prosent, som får karakteren eller til standpunkt i norsk sidemål. I praktisk matematikk får over prosent karakteren eller. I naturfag er det nær prosent som får karakteren eller. Det er 7, prosent, omtrent 8, av påbyggingselevene får karakteren i praktisk matematikk. Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte fag for påbygging til generell studiekompetanse. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,,, Norsk sidemål Matematikk P-Y Norsk hovedmål Naturfag
4 Side av Kun fire prosent av elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, rundt elever, velger teoretisk matematikk på Vg. Figur viser at prosent av disse elevene får karakteren eller til standpunkt. I praktisk matematikk på Vg får 9 prosent karakteren eller, mens hele prosent får eller til standpunkt. Det er syv prosent, omtrent elever, som får karakteren til standpunkt i praktisk matematikk Vg. Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,,,, Matematikk P-Y Naturfag Engelsk Norsk Matematikk T-Y Eksamenskarakterer I mange av fagene i de studieforberedende utdanningsprogrammene kan elevene trekkes ut til en skriftlig sentralt utarbeidet og sentralt sensurert eksamen. Dette innebærer at alle elever får samme eksamen, og at besvarelsene blir vurdert av to eksterne sensorer, som ikke kjenner elevenes identitet. Mange av elevene får en lavere karakter til eksamen i disse fagene. Se avsnitt nedenfor. I likhet med standpunktkarakterene i de studieforberedende fellesfagene, er eksamenskarakterene lavest i praktisk matematikk og høyest i engelsk (se figur ). I tillegg er forskjellen mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakteren størst i praktisk matematikk. Forskjellen i praktisk matematikk Vg er,9 karakterpoeng, mens den for teoretisk matematikk Vg er, karakterpoeng. Én av fem elever får karakteren på skriftlig eksamen i praktisk matematikk Vg. Dette utgjør nær elever. Så mange som prosent får karakteren eller.
5 Side av Figur. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte fellesfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,7,,,,,,,7 Matematikk P Matematikk P Norsk sidemål Fransk Spansk Tysk Norsk hovedmål Matematikk T Engelsk Figur viser at eksamenskarakterene i påbyggingsfagene er lave sammenlignet med tilsvarende fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Andelen som får karakteren i matematikk P-Y er prosent, hvilket utgjør elever. Til eksamen i norsk hovedmål får prosent av elevene karakteren. Fordi alle påbyggingselevene må opp til eksamen i norsk, utgjør dette elever. Figur. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte påbyggingsfag. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,7,7 Matematikk P-Y påbygg Norsk hovedmål påbygg Norsk sidemål påbygg
6 Side av På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det kun skriftlig eksamen i engelsk som er sentralt utarbeidet og sentralt sensurert. Det er også i dette faget avstanden mellom standpunkts- og eksamenskarakteren er størst,,7 karakterpoeng. Kun en liten andel av elevene, syv prosent, får karakteren eller til skriftlig eksamen i engelsk (se figur ). I norsk og matematikkfagene er den tilsvarende andelen - prosent. Eksamenskarakteren i norsk skiller seg ut ved at mange av elevene får midt-på-treet karakterer. To av tre elever får karakteren eller. Figur. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,,8 Engelsk Matematikk P-Y Matematikk T-Y Norsk Programfag Standpunktkarakterer Også i de studieforberedende programfagene er det slik at elevene får lavest snittkarakter i matematikkfagene (se figur a). Matematikk S og S har begge et snitt på,. Kun tre til fire prosent, det vil si henholdsvis og elever, får karakteren i disse fagene. I matematikk R og R er derimot snittet på linje med de andre fagene. Rettslære skiller seg ut ved at mange av elevene, to av tre, får karakteren eller (se figur b). Figur b viser at mange av elevene på utdanningsprogrammet musikk, dans drama får karakteren og i de utvalgte programfagene. I teaterproduksjon og instrument, kor og samspill, får rundt 8 prosent karakteren eller. For begge fagene er snittet,. Ved inntak til musikk, dans drama tas prosent av elevene inn på grunnlag av ferdighetsprøve og prosent på grunnlag av karakterer fra grunnskolen.
7 Side 7 av Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Prosent. a) Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snitt karakter 9 8 7,,,9,9,9,9 b) Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snitt karakter 9 8 7,,,,,
8 Side 8 av Figur 7a og 7b viser at standpunktkarakterene i de yrkesfaglige programfagene spenner fra, i kosthold, ernæring og helse, til, i programfag for medier og kommunikasjon. Det er generelt en lav andel som får karakteren til standpunkt i disse fagene. Programfaget økonomi og administrasjon salg, service og sikkerhet har høyest andel elever med karakteren, på,7 prosent. Dette utgjør rundt elever. Mange av elevene på medier og kommunikasjon får høye standpunktkarakterer i sine programfag. Figur 7b viser at mellom - prosent får karakteren eller i de utvalgte programfagene. Figur 7. Andel elever fordelt på enkeltkarakterer og gjennomsnittlige standpunktkarakterer i utvalgte programfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. /. Prosent. a) Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snitt karakter 9 8 7,,,,,7,7,7,7,8,8,8,8
9 Side 9 av b) Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snitt karakter 9 8 7,8,8,8,9,9,9,9,,,
10 Side av Eksamenskarakterer Figur 8 viser at i likhet med standpunktkarakteren, er snittkarakteren til skriftlig eksamen i de studieforberedende programfagene lavest i matematikk S og S. Henholdsvis og prosent får karakteren i disse fagene. Dette utgjør omtrent og elever. Til sammenligning er det kun to prosent som får karakteren i økonomi og ledelse. Figur 8. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i utvalgte programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,8,8,,,,,,,,,,,,,,7 Figur 9 viser at snittkarakterene på utvalgte tverrfaglige eksamener er forholdsvis høye, og at andelen elever som får karakteren generelt er lav. Andelen som får karakteren er høyest i tverrfaglig eksamen i elenergi. Her får fire prosent, tilsvarende elever, karakteren. Nær 9 prosent av elevene får karakteren til tverrfaglig eksamen i medier og kommunikasjon.
11 Side av Figur 9. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i tverrfaglig eksamen i utvalgte programområder på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snittkarakter 9 8 7,8,8,8,9,9,9,,, Forskjeller mellom standpunkts- og eksamenskarakter for samme elev I desember publiserte vi statistikknotatet «Endring fra standpunkt til eksamen». Notatet ble laget på bakgrunn av karakterer i norsk, engelsk og matematikk for elever på studieforberedende utdanningsprogram fra 9/ /. For beskrivelse av metode og utvalg henviser vi til notatet Nedenfor viser vi tilsvarende tall for skoleåret /. Figur viser at elevenes standpunktkarakter er avgjørende for om man får samme, lavere eller høyere karakter til eksamen i samme fag. Jo høyere standpunktkarakter en elev har, desto vanligere er det å få en lavere karakter på eksamen. For elever med karakteren og er dette gitt. Elever med karakteren til standpunkt kan ikke få lavere karakter til eksamen, og elever med karakteren til standpunkt kan tilsvarende ikke få høyere karakter til eksamen. Totalt er det prosent av elevene som får en lavere karakter til eksamen enn til standpunkt. Av alle elever med karakteren til standpunkt i fagene norsk, engelsk eller matematikk i /, gikk prosent ned en eller flere karakterer til eksamen.
12 Side av Figur. Elever som får lavere, samme eller høyere karakter til eksamen etter standpunktkarakteren. /. Prosent. % 9 % 8 % 7 % % Lavere karakter % Samme karakter % Høyere karakter % % % % Total Figur viser at det er flere elever som får lavere karakter og litt færre som får høyere karakter til eksamen i / enn det var i /. Andelen av elevene som får samme karakter til standpunkt og eksamen har økt med litt over tre prosentpoeng fra 9/. Figur Andel elever som får lavere, samme eller høyere karakter til eksamen 9/-/. Prosent. Lavere karakter til eksamen Samme karakter til eksamen Høyere karakter til eksamen 9/ / / / / Figur viser at guttene har, som tidligere år, mindre sannsynlighet enn jentene for å få lavere karakter til eksamen sammenlignet med standpunkt. Dette skyldes at flere av guttene enn jentene har lave standpunktkarakterer. For gutter og jenter med samme standpunktkarakter har guttene større sannsynlighet for å få en lavere karakter til eksamen enn de fikk til standpunkt.
13 Side av Figur Differanse mellom standpunkt og eksamen etter kjønn. /. Prosent. To eller flere karakterer lavere Gutt Jente En karakter lavere Samme karakter En karakter høyere To eller flere karakterer høyere Det er ingen forskjell mellom offentlige og private skoler i /. Samlet for årene 9/ til / var det en signifikant men liten forskjell, hvor en større andel av elevene ved private skoler fikk lavere karakter til eksamen enn standpunkt, sammenlignet med elever ved offentlige skoler. Figur viser at det er flest elever som går opp til eksamen i norsk hovedmål og sidemål. I underkant av prosent fikk lavere karakter. Det er litt høyere andel som fikk lavere karakter i norsk hovedmål. De to matematikkfagene skiller seg mye fra hverandre. I matematikk P fikk over 7 prosent lavere karakter til eksamen og kun, prosent fikk høyere karakter til eksamen sammenlignet med standpunkt. I matematikk T fikk prosent lavere karakter til eksamen. Tilsvarende andel fikk samme karakter til eksamen som til standpunkt. Figur Andelen elever som går opp eller ned til skriftlig sentralt sensurert eksamen etter fag. /. Prosent. % 9 % 8 % 7 % % % % % % % % Engelsk Matematikk P Matematikk T Norsk hovedmål Norsk sidemål Høyere Samme Lavere
14 Side av Forskjeller mellom gutter og jenter Standpunktkarakterer fellesfag Figur viser at jentene i snitt har høyere karakterer enn guttene i alle fellesfagene, unntatt i praktisk matematikk for yrkesfaglige utdanningsprogram og for påbygging til generell studiekompetanse, hvor det er like resultater for jenter og gutter. Kjønnsforskjellen er størst i fag som norsk og samfunnsfag. Her får jentene i snitt,-, karakterpoeng mer enn guttene. Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. /. Gutter Jenter
15 Side av Eksamenskarakterer fellesfag Jentene gjør det bedre enn guttene til eksamen i de fleste av fellesfagene. Det er størst forskjell i eksamenskarakteren, i jentenes favør, i faget norsk og i fransk, hvor karakterforskjellen er henholdsvis, og, karakterpoeng. Det er minst forskjell mellom eksamenskarakterene for gutter og jenter i matematikk. I teoretisk matematikk for yrkesfaglige utdanningsprogram får guttene, karakterpoeng mer enn jentene. Figur. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. /. Gutter Jenter
16 Side av Standpunktkarakterer programfag Også når det gjelder de utvalgte programfagene på studieforberedende utdanningsprogram har jentene gjennomgående de høyeste karakterene. I samfunnsfaglig matematikk, sosialkunnskap, rettslære og biologi får jentene i snitt en halv karakter bedre enn guttene. Noen unntak er instrument, kor og samspill, kjemi og fysikk, hvor det er liten eller ingen forskjell i resultater. Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Gutter Jenter
17 Side 7 av I de fleste programfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har også jentene i snitt høyere standpunktkarakterer enn guttene (se figur 7a og b). Forskjellen er størst, i jentenes favør i bransjelære byggteknikk og i programfagene for helsearbeiderfag, men her er samtidig kjønnssammensetningen meget skjev. I elenergi, industriteknologi og produksjon frisør, får derimot guttene og jentene i snitt ganske like standpunktkarakterer. Merk at kjønnssammensetningen på en del programfag er svært skjev. Figur 7. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte programfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. /. a) Gutter Jenter
18 Side 8 av b) Gutter Jenter
19 Side 9 av Eksamenskarakterer programfag Mønsteret fra standpunktkarakterene gjenspeiler seg i stor grad i eksamenskarakterene på studieforberedende utdanningsprogrammer. I matematikk S og sosialkunnskap får jentene i snitt en halv karakter bedre enn guttene til eksamen. Det er kun marginale forskjeller mellom guttene og jentene i fysikk, kjemi, engelsk og samfunnsøkonomi. Jentene har høyere karakterer i alle programfag. På yrkesfag er elevtallet lavt på de fleste tverrfaglige eksamener, og det er en skjev kjønnsfordeling. Det gir derfor ikke mening å sammenligne resultatene for gutter og jenter der. Kun tverrfaglig eksamen i medier og kommunikasjon har nok elever av hvert kjønn til at vi kan sammenligne, og der gjør jentene det bedre enn guttene. Figur 8. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer for gutter og jenter i utvalgte programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer. /. Gutter Jenter
20 Side av Fylkestall Det skiller kun, karakterpoeng mellom fylkene til eksamen i norsk hovedmål i /. Dette er i samme størrelsesorden som forskjellen mellom gutter og jenter. Akershus har høyest snittkarakter og ligger, karakterpoeng over nasjonalt gjennomsnitt. Andelen elever på karakteren varierer mellom fylkene. Troms har den høyeste andelen med, prosent, og Finnmark har lavest med, prosent. Oslo har den høyeste andelen elever med som får karakteren eller til eksamen. Det er et relativt lite utvalg elever som trekkes ut til eksamen i andre fag enn norsk hovedmål, og det har derfor ikke noen hensikt å vise fylkesresultatene for disse fagene. Figur 9. Gjennomsnittlig eksamenskarakterer og elever fordelt på enkeltkarakterer i norsk hovedmål for fylker. /. Prosent. Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Karakter Snitt 9 8 7,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2013/14
Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2012/13
Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen
Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012
Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerOVERSIKT OVER EKSAMENSFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA
OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG skoleåret 2018-2019 UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS OG DRAMA For at du skal få vitnemål må du ha karakteren 2 eller høyere i standpunkt og/eller eksamen i alle fag på vitnemålet!
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerStudiespesialisering ved avdeling Flisa
Studiespesialisering ved avdeling Flisa Generell informasjon PC-ordningen Skolens hjemmeside http://www.soloer.vgs.no Skolearena sammen med eleven Programfag Elevene i programområdene for realfag og for
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerGjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013
Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over
DetaljerPRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER
PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil
DetaljerOVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING
OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG skoleåret 2018-2019 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING For at du skal få vitnemål må du ha karakteren 2 eller høyere i standpunkt og/eller eksamen i alle fag på vitnemålet!
DetaljerPRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER
PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil
DetaljerPRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER
PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil
DetaljerDette dokumentet inneholder tabell for alle aktiviteter i mai/juni og en tabell med viktige datoer!
Dette dokumentet inneholder tabell for alle aktiviteter i mai/juni og en tabell med viktige datoer! Plan for skoleårets siste uker - Skedsmo vgs. Våren 2019 Kunngjøring av trekk onsdag, 15. mai 2019 kl.
DetaljerVideregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret 2019 2020 Kursene starter i august 2019 og januar 2020 på Oslo VO Sinsen. Oppstart
DetaljerPRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.
PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle
DetaljerVideregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret 2019 2020 Kursene starter i august 2019 og januar 2020 på Oslo VO Sinsen. Oppstart
DetaljerPRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER
PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.
DetaljerTrekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-2-2018 Her finner du oversikt over trekkordningen for grunnskolen og videregående opplæring. ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.01.2018 Nytt
DetaljerTrekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende
DetaljerInformasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole
Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen
DetaljerVideregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne på Oslo VO Sinsen skoleåret 2019 2020 Kursene starter i august 2019 og januar 2020 på Oslo VO Sinsen. Oppstart
DetaljerVideregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret ved Oslo VO Sinsen (sist endret )
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret 2017 2018 ved Oslo VO Sinsen (sist endret 26.10.2016) Kursene starter i august 2017
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerMuntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2
Hjelpemidler til fag med lokalt gitt muntlig, muntlig-praktisk eksamen, studieforberedende fellesfag og programfag realfag og språk, samfunn og økonomi Fagkode Fag Eksamensform og tid for privatister Tillatte
DetaljerVideregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret ved Oslo VO Sinsen (sist endret )
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret 2018 2019 ved Oslo VO Sinsen (sist endret 31.01.2018) Kursene starter i august 2018
DetaljerVideregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret ved Oslo VO Sinsen (sist endret )
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Voksenopplæring Sinsen Videregående opplæring for voksne - opplæringstilbud skoleåret 2017 2018 ved Oslo VO Sinsen (sist endret 06.03.2017) Kursene starter i august 2017
DetaljerSøkere til videregående opplæring
Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt
DetaljerProgramfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015
Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerTilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u
Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag
DetaljerOversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.
Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.
DetaljerVelkommen. til Nøtterøy vgs.
Velkommen til Nøtterøy vgs http://www.vfk.no/notteroy-vgs STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerVÅREN 2013 Onsdag 8.mai NAT1002 Naturfag Vg1 2t kombinert prøve Privatister Onsdag 15. mai
Dag Fagkode Forberedelse/ Elev/privatistP/L VÅREN 2013 eksamen Onsdag 8.mai NAT1002 Naturfag Vg1 2t kombinert prøve Privatister Onsdag 15. mai Offentliggjøring av trekk sentralgitt eksamen er onsdag 15.mai
DetaljerFagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram
Fagvalget til Vg2 Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11 Studiespesialiserende utdanningsprogram Om valg av programområde og fag. Det nærmer seg tiden for å velge programområde og programfag
DetaljerForeldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015
Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010
Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret
DetaljerFoss videregående skole
Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2017/2018 Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u 1 Fagkretsen
DetaljerNorsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014
Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk
DetaljerEksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013 Eksamensdatoer
DetaljerEksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014 Eksamensdatoer
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerNotater. Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland,
2008/24 Notater Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland, Notater Lars J. Kirkebøen og Kjartan Steffensen Skoleresultater 2007 En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge
DetaljerFraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret
Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn
DetaljerGjennomføring i videregående opplæring 2011
Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring
DetaljerVelkommen. til Nøtterøy vgs.
Velkommen til Nøtterøy vgs http://nvs.vfk.no STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET VG1:
DetaljerForeldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård
Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,
DetaljerYRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 2015/2016
YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 2015/2016 Yrkesfaglige utdanningsprogram består av ulike programområder som gir ulike sluttkompetanser, se www.vilbli.no. Alle programområdene har fagene felles programfag,
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerEKSAMENSPLAN OG PLAN FOR AVSLUTNING AV SKOLEÅRET VÅREN 2015 Oppdatert 12. mai (oppdatering gjelder presisering av lese- og forberedelsesdager)
Informasjon til elever og ansatte EKSAMENSPLAN OG PLAN FOR AVSLUTNING AV SKOLEÅRET VÅREN 2015 Oppdatert 12. mai (oppdatering gjelder presisering av lese- og forberedelsesdager) Endringer av dato kan skje
DetaljerFAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015
FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen
DetaljerStudiespesialisering
Studiespesialisering Liker du fagene Matematikk Norsk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Tysk/fransk/spansk/italiensk/russisk/.. Kroppsøving ETTER 3 ÅR PÅ STUD.SPES Studiekompetanse Kan søke om studieplass
DetaljerÅrets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.
Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt
DetaljerHøringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk
Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2018 3. Videregående opplæring 3.1 Tilbudsstruktur «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse
DetaljerEksamensform i fag oversikt
Eksamensfag YF vg1: NAT1001 Naturfag: MP MAT1001 Matematikk: S eller M Eksamensfag YF vg2: NOR1206 Norsk: S eller M ENG1003/1103 Engelsk: S eller M SAF1001 Samfunnsfag: M Tverrfaglig eksamen: Praktisk
DetaljerValg av programområde og programfag til Vg2
Valg av programområde og programfag til Vg2 Valg to steder I løpet av februar skal du foreta to valg på to forskjellige steder Søke programområde og skole til Vg2 i www.vigo.no (frist: 1. mars kl. 23:59!!!)
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram 3.5. Studieforberedende Vg3 for naturbruk
DetaljerVELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET. Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST fra Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST fra Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk
DetaljerInformasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014
Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon
DetaljerVitnemål og kompetansebevis
Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.
DetaljerVelkommen til orientering Studiespesialisering Vg1
Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med
DetaljerOslo Voksenopplæring Sinsen. Kurskatalog 2015-2016 (revidert 02.07.2015)
Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog 2015-2016 (revidert 02.07.2015) I denne katalogen får du informasjon om kurs som starter i august 2015 og i januar 2016 på Oslo VO Sinsen. Tilbud om kurs på Oslo
DetaljerGjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011
3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier
DetaljerInfo fra rådgivertjenesten
Info fra rådgivertjenesten 1 Utdanningstilbud KKG Studiespesialisering Studieforberedende utdanningsprogram Idrett - Studieforberedende utdanningsprogram Helse- og oppvekst Yrkesfaglig utdanningsprogram
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerFagvalg for skoleåret 2019/20
Fagvalg for skoleåret 2019/20 Vg 1 høsten 2018 Elevens valg, men du er kanskje en viktig veileder? For mange elever betyr foreldrenes mening noe vær åpen og nysgjerrig sammen med dem! 1. Tidsplan og generell
DetaljerOm vurdering og eksamen 2017
Om vurdering og eksamen 2017 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
DetaljerOm vurdering og eksamen 2015
Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Russ og eksamen 17. mars 2015 Hvorfor foresattemøte? Informere om: Utfordringer for en Vg3-elev Informasjon om skoleåret så langt og russetiden Eksamen Høyere utdanning Aller
DetaljerFøring av vitnemål for videregående opplæring steinerskolene i Norge
Føring av vitnemål for videregående opplæring 2015 steinerskolene i Norge Her finner du reglene for føring av vitnemål i videregående opplæring som gjelder for Rudolf Steinerskolene (steinerskolene) i
DetaljerFøring av vitnemål for videregående opplæring steinerskolene i Norge
Føring av vitnemål for videregående opplæring 2015 steinerskolene i Norge Her finner du reglene for føring av vitnemål i videregående opplæring som gjelder for Rudolf Steinerskolene (steinerskolene) i
DetaljerProgramfagsorientering. Skoleåret
Programfagsorientering Skoleåret 2017-2018 Vg2 Vg3 Valgbare programfag Viktige datoer: 1. mars søkning til fylket/vigo.no på kurs/ programområde 14. februar valg av programfag HVS Fagvalg på nett! Kunnskapsløftet
DetaljerPROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015
PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring
Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Russ og eksamen 15. november 2016 Hvorfor foresattemøte? Informere om: Utfordringer for en Vg3-elev Informasjon om skoleåret så langt og russetiden Helsesøster Politiet Eksamen
DetaljerPlan over eksamen, beskjeder etc. våren 2016, studiespesialisering Side 1
Plan over, beskjeder etc. våren 2016, studiespesialisering Side 1 2. mai Kl. 12.00 i store auditorium Info om: Trekkordning Utsatt/ny/særskilt Sensur, klagefrist Eksamensreglement hjelpemidler PGS 9. mai
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg
DetaljerOslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017
revidert 23.10.2015 Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017 Kurskatalogen gjelder for kurs på videregående som starter i august 2016 og i januar 2017 på Oslo VO Sinsen.
DetaljerOversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)
Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev
DetaljerOrientering om fagvalg for Vg1 Studiespesialisering
Orientering om fagvalg for Vg1 Studiespesialisering Studiekompetanse Målet etter tre år er generell studiekompetanse og vitnemål. Ikke lenger noe som heter spesiell studiekompetanse De fleste studier krever
DetaljerEksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST
Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene
DetaljerForeldremøte - Fagvalg 2016
Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerPROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
Detaljer