Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Transkript

1 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene for indikatorene vi publiserte tall for: Gjennomføring (etter fem år) Overganger i videregående opplæring Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Sluttet i løpet av skoleåret Frafall i videregående opplæring Gjennomføring (etter fem år) Statistikken om gjennomføring viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte i videregående opplæring. Sammenlignet med fjorårets tall er andelen som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående opplæring stabil. Statistikken viser at 69,3 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2007 fullfører og består innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 69,5 prosent av 2006-kullet innen fem år. Med andre ord er vi nasjonalt fremdeles på samme nivå som ved nullpunktet (2004-kullet) og dermed bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 med en jevn fremgang. (se figur 1). Resultatene for 2007-kullet kan ikke knyttes til Ny GIV som prosjekt siden de fleste ungdommene disse tallene gjelder for var ferdige i videregående opplæring før Ny GIV var påbegynt. Det første kullet Ny GIV-ungdommer begynte i videregående opplæring i Figur 1: Fullført og bestått innen fem år, etter årstall for påbegynt videregående opplæring. Prosentandel Nasjonalt mål Nasjonal utvikling , Årskull Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 10 Færrest fullfører i de nordligste fylkene Selv om andelen som fullfører og består er relativt stabil på nasjonalt nivå, er det større variasjoner mellom fylkene og innen fylker over tid (se figur 2). Fylke i Skoleporten betyr skolefylket - det fylket hvor skolen som eleven begynte på i Vg1 befinner seg. Dette avviker fra SSB sin statistikk hvor fylke er definert som bostedsfylke og fylkesverdiene kan derfor avvike mellom Skoleporten og hos SSB. Innen fem år er det av 2007-kullet lavest andel som fullfører i Nordland (61) og Finnmark (49). Den høyeste andelen som fullfører og består finner vi i Oslo (76) og Sogn og Fjordane (75). Siden forrige måling er den største økningen i andelen som fullfører og består i Nord- Trøndelag hvor 3 prosentpoeng flere består blant kullet enn 2006-kullet. Den største nedgangen, på over 2 prosentpoeng, finner vi i Hordaland. Figur 2: Fullført og bestått innen fem år, etter fylkeskommune. Prosentandel Fullført og bestått 2006-kullet Landsgjennomsnitt 2007-kullet Fullført og bestått 2007-kullet 1 48,9 48,5 61,2 61,3 60,6 62,6 65,8 64,2 67,3 67,2 67,5 67,4 68,0 67,6 67,3 68,6 67,5 68,8 68,1 69,0 71,5 69,1 69,9 69,4 66,4 69,5 70,7 71,0 70,8 71,4 72,8 71,5 74,2 74,0 76,1 74,4 75,6 75,5

3 Side 3 av 10 Overganger i videregående opplæring Overgang fra Vg1 Indikatoren for overgang fra Vg1 viser hvor stor andel av elevene i Vg1 som begynner i Vg2, Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2012 viser at 83,7 prosent har en ordinær progresjon, en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra overgangen i 2011 (se figur 3). Figur 3 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg1 økte helt fra det første kullet i Kunnskapsløftet gikk over i Vg2 i 2007, frem til Andelen med ordinær progresjon er høyest blant elever i studieforberedende fag, men siden 2007 har økningen vært størst blant elever i yrkesfag. Nedgangen i 2012 er større i studieforberedende (1 prosentpoeng) enn yrkesfaglige utdanningsprogram (0,6 prosentpoeng). Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg1 med to prosentpoeng fra 2010 til Nedgangen fra 2011 til 2012 betyr at andelen med ordinær progresjon er på nivå med nullpunktet i For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må med andre ord hele økningen komme i Overgangen fra Vg1 er den overgangen fylkeskommunene har størst kontroll på selv. Mens overgangen fra Vg2 i stor grad avhenger av overgang til læreplass og overgangen fra Vg3 avhenger av at elevene oppnår vitnemål eller fag- og svennebrev, er det for overgangen fra Vg1 ikke noe nasjonalt krav til å ha bestått alle fag og det er i liten grad overganger til læreplass. Reglene for hvor mange fag elevene kan mangle karakter i og allikevel få begynne på Vg2 varierer mellom fylkene, og endringer i det lokale regelverket vil påvirke tallene på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Figur 3: Overgang fra Vg1 til Vg2, lære eller Vg3. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. 95 Nasjonal utvikling alle program samlet Nasjonalt mål alle program samlet Årgang med Ny GIV-elever Nasjonal utvikling yrkesfag samlet Nasjonal utvikling studieforberedende samlet ,9 83,8 87,7 83,7 80,1 85, nullpunkt nasjonalt mål

4 Side 4 av 10 Overgang fra Vg2 Indikatoren for overgang fra Vg2 viser hvor stor andel av elevene i Vg2 som begynner i Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2012 viser at 80,7 prosent har en ordinær progresjon, en økning på 0,2 prosentpoeng fra overgangen i 2011 (figur 4). Figur 4 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg2 har variert med kun 1,8 prosentpoeng fra 2007 til Andelen med ordinær progresjon fra Vg2 sank fra omtrent 80,5 prosent i 2007 til i underkant av 79 prosent i I 2010 snudde trenden, og i 2011 var andelen med ordinær progresjon var igjen på i overkant av 80 prosent. Andelen med ordinær progresjon er høyest blant elever i studieforberedende utdanningsprogram, mens økningen de siste fire årene har vært størst blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 2010 til Tatt i betraktning de små variasjonene som det har vært i indikatoren siden 2007 og det at nullpunktet i 2010 ser ut til å være et «godt» år, så må målet om en to prosentpoengs økning betraktes som ambisiøst. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt 0,7 prosentpoeng årlig dersom målet skal nås med jevn fremgang. Med økningen fra i 2010 til 2012 ligger vi bak skjema for at målet skal nås, og i 2013 må andelen øke med 1,2 prosent for at målet skal nås. Det er grunn til å holde oppmerksomheten på overgang fra yrkesfaglig Vg2 oppe. Overgangen fra Vg2 studieforberedende ligger allerede på 94 prosent, så det er primært overgang fra Vg2 yrkesfag økningen må skje. I denne forbindelse er arbeidet med samfunnskontrakten spesielt interessant. Figur 4: Overgang fra Vg2 til lære eller Vg3. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Nasjonal utvikling alle program samlet Nasjonal utvikling studieforberedende samlet Nasjonal utvikling yrkesfag samlet Nasjonalt mål alle program samlet ,3 80,7 81, , Kilde: nullpunkt nasjonalt mål

5 Side 5 av 10 Overgang fra Vg3 Indikatoren for overgang fra Vg3 viser hvor stor andel av elevene i Vg3 som oppnår vitnemål, fag- eller svennebrev eller overgang til læreplass det gjeldende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2012 viser at 67,5 prosent har en ordinær progresjon, en nedgang på 3 prosentpoeng fra overgangen i 2011 (figur 5). Figur 5 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg3 økte fra 2007 frem til 2009 for så å falle tilbake på 2007-nivå i 2010 og ett ytterligere fall i Figuren viser at nedgangen samlet i hovedsak følges av nedgang i andelen som får vitnemål innen studieforberedende utdanningsprogram. En nedgang på 3 prosentpoeng betyr at 1600 færre elever fikk vitnemål i 2012 enn i Nedgangen er størst innen påbygging til generell studiekompetanse hvor 0 færre elever fikk vitnemål. Innen idrettsfag og helse- og oppvekstfag var det en nedgang på henholdsvis 240 og 130 elever. Til sammen utgjør nedgangen innen disse tre utdanningsprogrammene 80 prosent av den totale nedgangen fra Innen de tre utdanningsprogrammene er det mange elever som har store problemer med å bestå matematikk. Innen påbygging til generell studiekompetanse er det for eksempel hele 39 prosent av elevene som går opp til eksamen som ikke består (18 av 4820), og til standpunkt i samme fag er det 12 prosent som ikke består (1060 av 80). Innen helse- og oppvekstfag stryker 26 prosent av elevene som går opp til eksamen (170 av 700), og 11 prosent av elevene til standpunkt (770 av 6770). Figur 5: Ordinær progresjon fra Vg3 oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Nasjonal utvikling alle program samlet Nasjonal utvikling studieforberedende samlet Nasjonal utvikling yrkesfag samlet Nasjonalt mål alle program samlet Kilde: nullpunkt 67,5 66, nasjonalt mål Mange elever sliter også med norskfagene. Innen påbygging til generell studiekompetanse stryker 15 prosent av elevene som går opp til eksamen i norsk hovedmål (1340 av 9130) og 15 prosent av elevene som går opp til eksamen i norsk sidemål (560 av 36). Innen idrettsfag stryker 8 prosent av eleven på eksamen i norsk hovedmål (270 av 3650) og 7 prosent av elevene i norsk sidemål (170 av 2420).

6 Side 6 av 10 Innenfor påbygging til generell studiekompetanse og helse- og oppvekstfag er det dessuten en del elever som ikke består i naturfag, henholdsvis 7 og 6 prosent av elevene. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 2010 til For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må andelen øke med 6 prosentpoeng til neste år. Siden nesten % av elevene i Vg3 går på et studieforberedende program, og om lag en tredjedel av disse tar påbygg, er det i hovedsak her økningen må skje. Andelen elever som består påbygging til generell studiekompetanse går ned Figur 6 viser at antallet elever som tar påbygging til studiekompetanse økte fra skoleåret til skoleåret I samme periode sank andelen som fikk vitnemål fra 59 prosent til 48,6 prosent. Figur 6: Overganger fra påbygging til generell studiekompetanse. Prosentandel. Prosentandel Nasjonalt avsluttet påbygg med vitnemål Nasjonalt antall elever i påbygg , *2007 * Antall (*antall fra SSB) Overganger i videregående opplæring detaljert Figurene 7a-c viser også status for de som ikke har ordinær progresjon. Figurene viser hvor stor andel av elevene som har en overgang fra henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 som regnes som ordinær progresjon, hvor stor andel som går om igjen på samme eller på et lavere trinn, og hvor stor andel som ikke er i videregående opplæring i det hele tatt. Figur 7a viser at nedgangen i andelen med ordinær progresjon fra Vg1 stort sett skyldes en økning i andelen elever som tar Vg1 på nytt. En årsak til at flere tar Vg1 på nytt kan være at noen fylker har skjerpet kravene for å få fortsette på Vg2. Figur 7b viser at den positive utviklingen vi har hatt i andelen med ordinær progresjon fra Vg2 skyldes en nedgang i andelen som forsvinner ut av utdanningen. Figur 7c viser at nedgangen i andelen med ordinær progresjon fra Vg3 skyldes en økning i andelen som forsvinner ut av opplæringen uten å ha bestått.

7 Side 7 av 10 Figur 7a-c: Overganger i videregående opplæring, detaljert for hvert trinn. Prosentandel ,0 8,7 8,9 7,3 6,9 7,4 83,8 84,5 83, Nasjonalt Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon ,1 14,4 14,3 5,0 5,1 5,0 79,9 80,5 80, Nasjonalt 24,2 24,1 27,6 5,0 5,4 5,0 70,8 70,5 67, Nasjonalt Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon Ute av vidaregåande opplæring eitt år Repetisjon på lågare eller same trinn Ordinær progresjon

8 Side 8 av 10 Overganger i videregående opplæring oversikt over antall Tabell 1: Overganger i videregående opplæring etter trinn og overgang. Antall. Ordinær progresjon Ute av videregående opplæring Repetisjon på lavere eller samme trinn I alt Vg1 Samlet Studieforberedende Yrkesfag Vg2 Samlet Studieforberedende Yrkesfag Vg3 Samlet Studieforberedende herav påbygg herav studiespesialisering herav Idrettsfag herav musikk, dans og drama Yrkesfag Direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring De aller fleste elever som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober det offisielle telletidspunket for elever i videregående opplæring. Figur 8 og 9 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1. oktober samme år. Figuren inneholder to tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også voksne, og en ny som kun måler 16- åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for denne problemstillingen siden mange som ikke har en direkte overgang er voksne elever og innvandrere med kort botid som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående. Figur 8 viser at andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Figur 9 viser at andelen er høy for alle fylker, fra 96 prosent i Finnmark til 99 prosent i Oppland

9 Side 9 av 10 Figur 8: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring Ny GIV-kull 97,6 97,7 97,8 97,1 96,8 96,6 96,2 96, Figur 9: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, fylkesfordeling. Prosentandel nasjonalt ,6 96,6 96, ,1 97,4 97,5 97,6 97,8 97, ,1 98,1 98,1 98,4 98,5 98,6 98,7 98,9 99,2

10 Side 10 av 10 Sluttet i løpet av skoleåret Figur 10 viser utviklingen i andelen som slutter i løpet av skoleåret for hvert trinn i videregående opplæring. Skoleåret var andelen som sluttet på samme nivå som i , noe som gjelder alle trinn. Siden målingene startet skoleåret 2006/2007 har andelen som slutter i løpet av skoleåret gått ned på Vg1, men den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil. Figur 10: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen etter trinn. Prosentandel. 7,0 Vg1 Nasjonalt Vg2 Nasjonalt Vg3 Nasjonalt 6,0 5,0 4,0 5,2 4,5 4,3 3,0 2,0 1, Frafall Figur 11 viser utviklingen i andelen som er borte fra videregående opplæring to år på rad samlet for alle trinn innen hver studieretning. Sommeren 2012 var andelen som samlet sett hadde vært borte fra opplæringen på sitt laveste siden målingen startet sommeren Figur 11: Elever som er borte fra utdanning to år på rad, den nasjonale utviklingen studieretning. Prosentandel. 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2, ,0 11,4 11,0 Alle trinn Nasjonalt alle program samlet Alle trinn Nasjonalt studieforberedende samlet Alle trinn Nasjonalt yrkesfag samlet