5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

Transkript

1 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå- 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning ende skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd.

2 5.1 Kvinner har høyest utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I Figur 58 og Figur 59 kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Over 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 23,8 prosent. Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Men utdanningsnivået er lavere i Hedmark enn i Norge for øvrig, ikke bare totalt sett, men også innenfor alle aldersgrupper. Det er derfor ikke alene aldersfordelingen i fylket som kan forklare det lavere utdanningsnivå. Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31,4 23,8 28,2 27,7 35,0 20,6 24,4 21,8 28,4 18,1 25,5 21,9 22,0 18,6 21,3 20,4 18,3 21,4 17,4 17,6 17,3 16,9 15,0 15,5 41,3 42,6 48,3 47,8 39,1 53,6 49,6 49,3 40,5 49,0 41,4 44,1 43,0 45,5 42,4 42,8 44,4 40,8 43,7 43,2 43,0 43,4 42,0 41,3 27,3 33,5 23,5 24,5 25,9 25,9 26,1 28,9 31,1 32,8 33,1 33,9 34,9 35,9 36,4 36,8 37,3 37,8 39,0 39,2 39,6 39,7 42,9 43,2 Landet Hedmark Utdanninngsnivå hos personer over 16 år i kommuner, fylket og landet (2014) Grunnskolenivå Videregående skole- nivå Universitets- og høgskolenivå Tolga Tynset Hamar Alvdal Os Folldal Elverum Rendalen Stange Ringsaker Stor- Elvdal Engerdal Kongsvinge Løten Trysil Åmot Åsnes Sør- Odal Våler Grue Eidskog Nord- Odal Figur 58. Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB, tabell Figur 59. Kilde: SSB, tabell Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark

3 5.2 Store forskjeller i andel førskoleutdannede i barnehagene Figurene Figur 60 og 61 viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Alle tre indikatorene er relativt stabile de siste fem årene. På fylkesnivå viser andel barn 1-5 år med barnehageplass en jevn årlig økning fra 89,5 prosent i 2009 til 92,5 prosent i fjor. I 2005 var imidlertid denne andelen kun 78,4 prosent. 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel barn i barnehage og andel barn i kommunale barnehager i kommuner, fylket og landet (2015). Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage I den samme tiårsperioden har andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage avtatt med 5,4 prosentpoeng. Dette viser en svak økende tendens til ikke-kommunale barnehagetilbud i Hedmark. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i fylket viser en svak økning de siste fire årene til 37,6 prosent i De foregående årene fra 2005 viser en stabil andel på omkring 33 prosent. Analyser på kommunenivå viser større variasjoner. Figur 60. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) 55% 45% 35% 25% 51 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommuner, fylket og landet (2015) % 5% -5% Figur 61. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) 42 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

4 5.3 Kommunale forskjeller i antall grunnskolepoeng Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Diagrammene til høyre viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i fylkene. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Landet/fylke/kommune Antall elever i trinn Landet Hedmark Ringsaker 4064 Hamar 3194 Elverum 2446 Stange 2284 Kongsvinger 1983 Løten 938 Sør-Odal 853 Åsnes 776 Tynset 708 Trysil 686 Eidskog 680 Nord-Odal 575 Åmot 526 Grue 487 Våler 355 Alvdal 309 Os 228 Stor-Elvdal 217 Tolga 192 Rendalen 187 Folldal 178 Engerdal 172 Tabell 6. Kilde: Skoleporten. Figur 62. Kilde: Skoleporten Figur 63. F.o.m. kullet 2010/11 t.o.m. kullet 2014/2015. Kommuner i Hedmark. Kilde: Skoleporten Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark

5 5.4 Stabilt elevtall Tabellen til høyre viser at volumet av elever ved de fylkeskommunale skolene i Hedmark har vært ganske stabil de siste årene. Elevtallet er imidlertid ventet å gå ned de kommende årene. Årsaken til dette er i første rekke mindre årskull i grunnskolen. Det er også ventet at etablering av andre skoletilbud påvirker tilstrømningen til de fylkeskommunale skolene negativt. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er av stor betydning for gjennomstrømming i videregående opplæring. Gjennomstrømningen på yrkesfaglige utdanningsprogram er generelt vesentlig lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Analyser av gjennomstrømningsdata viser at overgangen fra yrkesfaglig Vg2 er kritisk for hvorvidt elevene på disse utdannings-programmene lykkes med sitt videregående utdanningsløp. Grafen viser at antallet løpende kontrakter har vært svært stabil de siste fire årene. Antall elever ved de offentlige videregående skolene i Hedmark de fire siste årene fordelt på nivå Elevtall pr 1. okt 2012 Elevtall pr 1. okt 2013 Elevtall pr 1. okt 2014 Elevtall pr 1. okt 2015 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Elverum vgs Hamar katedralskole Jønsberg vgs Midt-østerdal vgs Nord-østerdal vgs Ringsaker vgs Sentrum vgs Skarnes vgs Solør vgs Stange vgs Storhamar vgs Storsteigen vgs Trysil vgs Øvrebyen vgs Hedmark Tabell 7. Kilde: SSB, tabell Løpende kontrakter - lærlinger fra Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i andre fylker Figur 64. Kilde: SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

6 5.5 Økt gjennomstrømming i videregående utdanning Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning fører til at faren for å stå utenfor arbeidslivet øker og blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2009 hadde 70,8 prosent fullført fem år senere. Dette er identisk med resultatet for 2009-kullet nasjonalt. Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. Jenter har gjennomgående høyere gjennom-strømningsandel enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Hedmark, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. For 2009 kullet var differansen nasjonalt ca. 10 prosentpoeng. Hedmark fylke har gjennomgående svakere resultater fra grunnskolen sammenliknet med landet for øvrig. En gjennomstrømningsandel i fylket på landssnittet viser dermed et godt skolebidrag fra de videregående skolene i Hedmark. Figur 65. Kilde SSB, tabell Figur 66. Kilde SSB, tabell Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark