Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret slik det framgår av saksframlegget. Den endelige dimensjoneringen fastsettes i inntaksprosessen. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket. Vedlegg: - Høringsnotat med innspill fra høringsinstansene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Dette er den årlige behandlingen/rulleringen av tilbudsstrukturen. Målsettingen er å komme fram til hvilke tilbud som skal lyses ut for skoleåret Det er viktig å få til en så god balanse som mulig mellom søkernes ønsker og arbeidslivets behov, samtidig som en tar hensyn til demografisk utvikling. Det er flere kritiske overganger i det 13-årige skoleløpet, og det mest utfordrende er overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. Derfor involveres mange høringsinstanser i dette arbeidet. Den endelige dimensjoneringen av tilbudet skjer på våren og forsommeren, etter at søkertallene foreligger. Hedmark fylkeskommune vil få utfordringer knyttet til et synkende elevtall og reduserte inntekter i årene framover. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå i hele fylket. Som en konsekvens av dette, vil det bli behov for større endringer i tilbudsstrukturen enn det som det legges opp til i denne årlige rulleringen. I forslag til Økonomiplan og årsbudsjett 2015 går derfor fylkesrådet inn for at det settes i gang en større gjennomgang av fylkeskommunens videregående skolestruktur og tilbudsstruktur i Målet med en slik gjennomgang er å opprettholde et skoletilbud med god kvalitet i hele fylket tilpasset de økonomiske rammene som en slik nedgang i elevgrunnlaget medfører. Saksopplysninger fakta Arbeidet med tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2015/16 startet med en høring som ble sendt ut den Høringsfristen var den 12. november. Som vedlegg til saken følger høringsnotatet, som i tillegg inneholder høringsinnspillene knyttet til de enkelte punktene og til den enkelte skole. Høringsnotatet inneholder både føringer for arbeidet med den årlige rulleringen av tilbudsstrukturen, samt temaer som det er spesielt bedt om tilbakemeldinger på. I del 2 i høringsnotatet omhandles både elevtallsutvikling for den enkelte region i fylket, samt de videregående skolenes tilbud. Vurderinger og konklusjoner Fylkesrådets vurderinger og konklusjoner videre i saken knyttes hovedsakelig til overskriftene/temaene som høringsinstansene har gitt sine innspill på. TAF-tilbud (Tekniske og allmenne fag) Vurdering: TAF-tilbud var tema ved fjorårets behandling av tilbudsstrukturen, og det kom innspill på opprettelse av TAFtilbud også i årets høringsrunde. TAF-modellen er krevende med tanke på den sterke forpliktelsen som ligger i vekslingen mellom skole og bedrift gjennom et 4-årig opplæringsløp. Fra og med det fjerde året etter igangsetting av en klasse, vil det være et årlig behov for 60 praksisplasser. Modellen krever med andre ord et

3 meget sterkt og stabilt fagmiljø samt et gjennomgående pedagogisk og administrativt samarbeid mellom skole og bedrift. Så langt har det ikke kommet innspill fra noen høringsinstanser som tilsier at vi har en bransje eller et fagmiljø i vårt fylke som kan ta på seg en slik oppgave. Ut i fra innspillene som har kommet i høringsrunden, foreligger det ingen klare indikasjoner på at vi har et fagmiljø i Hedmark som åpenbart kan bidra aktivt i en slik modell. I høringsnotatet ble det forutsatt at aktuelle skoler kan vise til forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift. Dette foreligger ikke pr. i dag, og det er vanskelig å se at vi har en videregående skole eller bedrifter i Hedmark som er klare for en slik opplæringsmodell. Fylkesrådet er derfor ikke innstilt på opprettelse av TAF-tilbud for skoleåret 2015/16, og vil heller ikke vurdere dette på nytt før det foreligger nødvendig dokumentasjon på et forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift som både kan ivareta kvalitet og omfang i en TAF-modell. Vg2 kjemiprosess Vurdering: Ønske om etablering av Vg2 kjemiprosess som nytt tilbud i Hedmark har vært tema over lengre tid. Ringsaker videregående skole fikk i oppdrag å utrede nærmere behov og muligheter for eventuelt opprettelse av dette tilbudet. Utredningen resulterte blant annet i 4 læreplasser. Ringsaker v.g.skole støtter i sin høringsuttalelse at det avventes videre arbeid i påvente av at aktuelle bedrifter kan dokumentere behovet for læreplasser. Fagskolen Innlandet deltar i to prosjekter som omhandler kompositt- og plast(polymer)kompetanse/- utvikling. I forbindelse med prosjektene er det gjort kartlegging av hvor mange som trengs innen denne type produksjon i årene framover. Ut i fra kartleggingen mener fagskolen at det er behov for et slikt tilbud. Fylkesrådet vurderer innspillet som interessant, men fortsatt er det bedriftene som må bekrefte at de vil ta inn lærlinger. I følge utredningen til Ringsaker v.g.skole er det ikke mange nok bedrifter som vil forplikte seg så langt. Med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort, mener fylkesrådet at det ikke hensiktsmessig å bruke mer tid og ressurser på å avdekke behovet og tilgangen på læreplasser fra skoleeiers side. Det jobbes allerede med gode tilpasninger innenfor skolenes eksisterende fagtilbud, som også vil imøtekomme bransjenes behov. Dersom bransjene fortsatt mener at det er et stort udekket behov, og det kan skaffes inntil 15 læreplasser pr. år innenfor aktuelle fag, må det kunne dokumenteres. Fylkesrådet avventer derfor en eventuell ny vurdering i saken inntil en slik dokumentasjon foreligger. Vg2 Aktivitør som nytt tilbud i Hedmark Vurdering: Aktivitørenes landsforbund (ALF) meldte i fjor behov for flere aktivitører innen helse- og omsorgssektoren. De mener at utdanningskapasiteten ikke står i forhold til behovet i sektoren og at det er nedgang i antall avlagte fagprøver. Utdanningsforbundet uttrykker i sin høringsuttalelse skepsis til behovet for et Vg2 aktivitørtilbud, men stiller seg positive hvis bransjen tydelig viser ønske om å forplikte seg som lærebedrifter. Yrkesopplæringsnemnda mener at dette må avstemmes med behov i arbeidslivet. LO mener at utdanning som aktivitør bør være en mulighet som et kryssløp fra Helse- og oppvekstfag i Hedmark og peker på behovet innenfor Samhandlingsreformen og fokus på omsorg knyttet til det forebyggende arbeidet. KS viser i sin uttalelse at det er få eller ingen lærlinger i dette faget pr. i dag, og mener ut i fra faglig vurdering at det ikke er spesielt denne faggruppen det er behov for i forbindelse med Samhandlingsreformen. Elverum

4 videregående skole mener det bør foretas en grundigere vurdering før igangsetting av Vg2 aktivitør, men at det ikke er uaktuelt for skolen å kunne igangsette en slik utdanning. En viktig forutsetning er at det blir etablert kryssløp fra Helse- og oppvekstfag til aktivitør. Skolen antar at et slik kryssløp vil gi mer attraktive lærlinger innenfor en del institusjoner, som sammen med ordinært DH-løp også vil gi bedre formidlingsprosent. Utdanningsdirektoratet har i e-post av bekreftet at det blir innført kryssløp mellom Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 aktivitør. Dette aktualiserer tilbudet i større grad enn tidligere, da det kun var mulig å rekruttere fra Vg1 design og håndverk, hvor rekrutteringen i tillegg har vært synkende. Elverum v.g.skole har sagt at de kan være aktuelle som tilbyder dersom behovet viser seg å være reelt. Utfordringen er fortsatt læreplassmarkedet, som man vet for lite om. Det er positivt at Utdanningsdirektoratet nå har vedtatt et kryssløp fra Vg1 helse- og oppvekstfag. Dette vil blant annet kunne bidra til et bedre grunnlag for en eventuell opprettelse og drift av Vg2 aktivitør. Det har imidlertid kommet blandede tilbakemeldinger fra høringsinstansene knyttet til behovet for et slikt tilbud. Læreplassituasjonen er fortsatt helt uviss og fylkesrådet mener det er uklokt å sette i gang et tilbud før det foreligger sikrere fakta på om det er reelle læreplasser i faget. Det knyttes for øvrig flere spørsmål til tilbudene innenfor utdanningsprogrammet for design og håndverk, da det mangler læreplasser også innenfor andre fag i dette utdanningsprogrammet. Fylkesrådet går derfor inn for at videre vurderinger av dette gjøres i forbindelse med en større gjennomgang av tilbudsstrukturen/skolestrukturen i Hedmark i 2015, slik fylkesrådet foreslår i forslaget til Økonomiplan og årsbudsjett Spisset toppidrett I høringen ble det informert om mulig etablering av spisset toppidrett, men at dette skulle forgå i en prosess parallelt med tilbudsstrukturprosessen. Innspillene til dette punktet blir derfor ikke nærmere omhandlet i denne saken. Videre planlegging knyttet til Spisset toppidrett vil foregå som en egen prosess i perioden novemberjanuar, med vedtak i fylkesrådet i januar. Det er viktig å presisere at det kun er skolene med utdanningsprogrammet for Idrettsfag som involveres i dette arbeidet. Gjennomgang av de videregående skolene: Nord-Østerdal v.g.skole: Ingen merknader eller forslag til endringer fra høringsinstansene. Fylkesrådet foreslår ingen endringer for skoleåret 2015/16. Dagens tilbud videreføres. Storsteigen v.g.skole: Storsteigen v.g.skole ønsker at påbygg etter yrkesfag «Vg4» gjøres til et søkbart tilbud, mest for at deres egne elever ønsker å gå dette fjerde året på samme skole. Fylkesrådet går inn for at Påbygging til studiekompetanse etter yrkesfag gjøres til et søkbart tilbud på skolen. Dette kan være et tiltak for at flere elever på Storsteigen velger å fullføre 3-årig agronomutdanning først, i stedet for å søke om studiekompetanseløp direkte etter Vg2. Tilbudet balanseres opp mot skolens eksisterende tilbud på Vg3 studieforberedende naturbruk.

5 Elverum v.g.skole: Elverum v.g.skole ønsker å sette i gang et pre-ib tilbud på Vg1 som starter samtidig med selve IB-linjen på Vg2 høsten Flertallet av IB-skolene i Norge tilbyr dette, i følge skolen. Målsettingen med pre-ib er å gjøre elevene best mulig forberedt på Vg2 IB, som i utgangspunktet er veldig forskjellig fra Vg2 realfag eller Vg2 språk, samfunnsfag og økonomi. Skolen foreslår opprettelse av Vg2 kjøretøy opp mot en reduksjon innenfor Design og håndverk. Drøfting: Fylkesrådet har tidligere vedtatt opprettelse av IB-linje ved Elverum v.g.skole, med forbehold om endelig godkjenning som IB World School og vedtak om midler i økonomiplan/budsjett. Flere høringsinstanser støtter etableringen av IB-linje og mener dette er en viktig tilvekst innenfor Hedmark fylkeskommunes opplæringstilbud. Skolens uttrykte behov for et pre-ib tilbud synes å være relevant, men et slikt tiltak vil også medføre utfordringer. Det kan blant annet ikke settes som forutsetning for søkere til Vg2 IB at de først har gått på «Vg1 pre-ib», så lenge inntaksgrunnlaget er ordinær Vg1 studiespesialisering. Det er i tillegg geografisk styring av søkerne i Hedmark, som må opprettholdes. Det vil bli en stor utfordring dersom skolen fyller en hel klasse med elever på «Vg1 pre-ib», og det i tillegg kommer mange søkere fra ordinær Vg1 studiespesialisering ved andre skoler. Ved konkurranse om plassene, vil søkere med høyest poengsum komme inn først. Det kan blant annet medføre at flere av elevene som har gått «Vg1 pre-ib» ikke kommer inn på Vg2 IB. Fylkesrådet forstår Elverum v.g.skole sitt ønske om å etablere et såkalt pre-ib tilbud, men dette må foregå som et tilpasset opplegg på Elverum v.g.skole, innenfor skolens ordinære rammer og overfor egne søkere. Så lenge ordinært Vg1 studiespesialisering er inntaksgrunnlaget til Vg2 IB, er det heller ikke aktuelt å gjøre unntak fra reglene om å søke til nærmeste skole. Fylkesrådet vil ikke vurdere skolens forslag om etablering av Vg2 kjøretøy nærmere før det foreligger dokumentasjon og grundigere begrunnelse for forslaget. Signaler fra bransjen tilsier at det allerede er mange nok elevplasser innenfor Vg2 kjøretøy i fylket, så på den bakgrunn vil det være motstridende å sette i gang flere tilbud innenfor dette programområdet. Dersom skolen fortsatt mener det er et behov for dette tilbudet, må det legges fram en grundigere utredning både på grunnlaget for læreplasser, konsekvenser for eksisterende tilbud innenfor samme utdanningsprogram mv.. Vg2 IB lyses ut for søkere, med forbehold om endelig godkjenning som IB World School. Vg3 tannhelsesekretær lyses ikke ut på nytt, jf. forslaget i høringen. Fylkesrådet foreslår ellers ingen endringer for skoleåret 2015/16. Midt-Østerdal v.g.skole: Midt-Østerdal v.g.skole foreslår ingen endringer, men vil ha Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som et søkbart tilbud. Fylkesrådet er ikke innstilt på en økning innenfor dette Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, og foreslår ingen endringer for skoleåret 2015/16.

6 Trysil v.g.skole: Trysil v.g.skole ønsker å videreføre eksisterende tilbud. Fylkesrådet foreslår ingen endringer for skoleåret 2015/16. Hamar katedralskole: Hamar katedralskole, Yrkesopplæringsnemnda og et opplæringskontor foreslår å endre dimensjoneringen innenfor service- og samferdsel, ved å redusere på Vg2 reiseliv og øke på Vg2 salg, service og sikkerhet. Skolen foreslår at antall elevplasser for Vg2 industriteknologi opprettholdes i år, men at det kan være aktuelt å øke kapasiteten senere. Det er mangel på lærlinger innen vann og avløp (HIAS), og skolen mener det bør settes i gang en motivasjonskampanje ovenfor elever for å øke søkningen hit. Skolen ønsker å bruke neste skoleår til å etablere samarbeid med HIAS. Skolen ønsker å videreføre Vg2 design og tekstil. Skolen ønsker at det ikke skilles mellom programområdet for språk/samfunnsfag/økonomi og realfag i inntaket, spesielt på Vg3. Fylkesrådet ser positivt på innspillene fra flere høringsinstanser i forbindelse service og samferdsel, og den dreiningen fra Vg2 reiseliv til Vg2 salg, service og sikkerhet som foreslås. Dette påvirker imidlertid ikke tilbudet som skal lyses ut. Dimensjoneringen følges opp i forbindelse med konverteringsarbeidet til våren. Når det gjelder Vg2 industriteknologi understreker fylkesrådet viktigheten av at skolen opprettholder det gode samarbeidet med HIAS. Skolens innspill i tilknytning til tilbudene innenfor Vg3 studiespesialisering er ikke en reell tilbudsstruktursak, men heller en praktisk tilpasning innenfor eksisterende tilbud. Hvilke muligheter som finnes her, avklares administrativt. Jønsberg v.g.skole: Jønsberg v.g.skole foreslår å videreføre dagens tilbud. Fylkesrådet foreslår ingen endringer for skoleåret 2015/16. Ringsaker v.g.skole: Ringsaker v.g.skole foreslår å videreføre dagens tilbud, samt å utlyse på nytt Vg1 studiespesialisering med formgivingsfag som ikke ble satt i gang skoleåret 2014/15 på grunn av for få søkere. Som en konsekvens av at Vg1 ikke kom i gang i år, blir det ikke satt i gang Vg2 formgivingsfag neste skoleår. Dette skaper utfordringer for Vg3 formgivingsfag. Skolen ønsker å gjøre tilpasninger i sitt tilbud dersom søkerne har svake forutsetninger til å lykkes innenfor bl.a. Bygg og anleggsteknikk og TIP.

7 Vg1 studiespesialisering med formgivingsfag lyses ikke ut på nytt, så lenge søkningen over tid har vært dårlig og det i tillegg faller i fra elever underveis i opplæringsløpet. Fylkesrådet anser det som tilstrekkelig at det finnes ett slikt tilbud i regionen, og tilbudet på Hamar katedralskole har både bedre søkertall og elevtall gjennom hele løpet. Vg2 formgivingsfag lyses ikke ut for skoleåret 2015/16. Vg3 formgivingsfag lyses ut for å sikre at elevene på Vg2 formgivingsfag får et tilbud til neste år. Dersom søkertallene til reduseres ytterligere, må det vurderes å samle alle elevene på Hamar katedralskole. Dette avklares i forbindelse med prøveinntak til våren. Fylkesrådet foreslår ellers ingen endringer for skoleåret 2015/16. Stange v.g.skole: Stange v.g.skole foreslår å videreføre dagens tilbud, samt å etablere et idrettstilpasset opplegg innenfor Bygg- og anleggsteknikk. Skolen ønsker et fireårig utdanningsløp som fører frem til både yrkes- og studiekompetanse (YSK). Dette ønsker de etablert innen Bygg- og anleggsfag (BYSK) Fylkesrådet foreslår ingen endringer for skoleåret 2015/16. Fylkesrådet er positive til innspillet fra skolen om å organisere et idrettstilpasset opplegg innenfor bygg- og anleggsteknikk. Dette vil være en god tilvekst for idrettsinteresserte elever innenfor yrkesfag. Skolen oppfordres til å planlegge dette videre, med forutsetning av dette er mulig å få til innenfor ordinær ramme. Skolens forslag om et fireårig løp innenfor Bygg- og anleggsfag er innenfor samme modelltekning som TAF, og da forutsettes det at aktuelle bedrifter er villige til å forplikte seg. Inntil dette kan dokumenteres, er ikke fylkesrådet innstilt på å vurdere dette nærmere. Storhamar v.g.skole: Storhamar videregående skole ønsker å tilby et 3-årig løp med Helse og oppvekstfag og helsefagarbeider inkludert studiekompetanse. Elevene får både studiekompetanse og programfagene for helsefagarbeider. De har mulighet til å gå i læretid og ta fagbrev etter 3 år. De har også mulighet til å velge høyere utdannelse. Dette for å redusere antallet elever som går fra Vg2 helsefagarbeider over til Vg3 påbygg, noe som er et langt tøffere studieår og mange stryker. Skolen har ellers ingen forslag til endringer. Drøfting: Utdanningsdirektoratet sendte i vår ut Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring, om muligheten til at fylkeskommunen skal kunne opprette fleksible studieløp innen rammen av den ytre fag- og timefordeling, med mulig ikrafttredelse fra Høringsinstansene er positive til at Storhamar v.g.skole prøver ut denne modellen, men presiserer samtidig at det er viktig å opprettholde dagens ordning for fagarbeidere. Høringsinstansene er alle positive til at Storhamar videregående skole prøver ut et alternativt løp til studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag. Fylkesrådet går inn for at Storhamar v.g.skole setter i gang den skisserte modellen, forutsatt sentral godkjenning av ordningen. Skolen vil få i oppdrag å rapportere underveis, samt foreta en evaluering når det første elevkullet har gjennomført dette opplæringsløpet. Evalueringen vil sette betingelsene for evt. videreføring av tilbudet. Når tilbudet etter hvert er i drift på Vg3-nivå, er det grunn til å tro at søkningen til Vg3 påbygging til generell

8 studiekompetanse går ned og at skolen må forberede seg på en reduksjon i plasstallet på sistnevnte programområde. Fylkesrådet foreslår ellers ingen endringer for skoleåret 2015/16. Sentrum v.g.skole: Sentrum v.g.skole ser det som riktig at Vg2 matfag ikke tilbys neste skoleår. Skolen viser til modellen om «Alternative løp til studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag», og mener at den også kan være aktuell for Sentrum v.g.skole. Vg2 matfag lyses ikke ut på nytt. Det foretas ingen endringer for skoleåret 2015/16. Modellen for alternativt løp til studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag, kan på et senere tidspunkt være aktuell også for Sentrum v.g.skole. Fylkesrådet vil først at modellen prøves på en skole, før det vurderes eventuell utvidelse. Skarnes v.g.skole: Det har ikke kommet inn noen konkrete innspill om endringer fra høringsinstansene. Så lenge det er en positiv økning i elevkullene fra ungdomsskolene i området, foreslår fylkesrådet ingen endringer for skoleåret 2015/16. Solør v.g.skole: Solør v.g.skole mener at det kan forventes noe bedre søkning enn fjoråret på bakgrunn av større elevkull fra nærliggende ungdomsskoler, men påpeker samtidig at tilbudet som settes i gang er avhengig av tilstrekkelig antall søkere. Skolen er enig om å ikke lyse ut Vg2 helseservice og Vg3 helsesekretær for skoleåret Vg2 helseservice og Vg3 helsesekretær lyses ikke ut for skoleåret 2015/16. Fylkesrådet foreslår ingen endringer ut over dette. Øvrebyen v.g.skole: Øvrebyen v.g.skole uttrykker stort behov for etablering av et Innføringstilbud for minoritetsspråklige, jf. eksisterende tilbud på Hamar katedralskole og Nord-Østerdal v.g.skole. Fylkesrådet går inn for at det arbeides videre med å avdekke behovet og grunnlaget for et innføringstilbud til minoritetsspråklige ved Øvrebyen v.g.skole. Forutsetningene for å starte et slikt tilbud, er at kommunene i regionen er med på et forpliktende samarbeid, på samme måte som ved tilsvarende tilbud i Nord-Østerdal. Fylkesrådet gir fylkesdirektøren i oppdrag å jobbe videre med saken. Det er vanskelig å anslå tidsperspektivet for oppstart, så lenge en er avhengig av eksterne samarbeidsparter. Men så lenge det er et så sterkt uttrykt behov, må en forsøke å finne raske avklaringer for om mulig å sette i gang tilbud allerede skoleåret 2015/16.

9 Fylkesrådet foreslår for øvrig ingen endringer for skoleåret 2015/16. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret slik det framgår av saksframlegget. Den endelige dimensjoneringen fastsettes i inntaksprosessen. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket.