Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken legger rådmannen frem forslag til høringsuttalelse på fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring, der høringsfristen er Forslag til høringsuttalelse fremgår av innstillingen. Med bakgrunn i at høringsfristen går ut før kommunestyret får anledning til å behandle saken, foreslås at formannskapet behandler saken og sender høringssvar med forbehold om politisk behandling i kommunestyret. Melding om kommunestyrets vedtak ettersendes deretter til Oppland fylkeskommune. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune vedtok i juni 2014 følgende mandat: «Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov.» Oppland fylkeskommune ved fylkesopplæringssjefen har utarbeidet forslag til dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående skoler for å dekke fremtidig kompetansebehov. Forslaget er på høring med høringsfrist Fylkestinget i Oppland vil fatte vedtak i saken etter høringsperiodens utløp. Med bakgrunn i at høringsfristen går ut før kommunestyret får anledning til å behandle saken, foreslår rådmannen at formannskapet behandler saken og sender høringssvar med forbehold om politisk behandling i kommunestyret. Melding om kommunestyrets vedtak ettersendes deretter til Oppland fylkeskommune. I tillegg vurderer regionrådet å sende felles høringssvar for regionen.

2 Oppland fylkeskommune opplyser i høringsdokumentet at det i vurderingen av struktur for videregående opplæring er sentralt å imøtekomme de unges ønsker om utdanningsprogram, skape skoler med et inkluderende læringsmiljø og samtidig dekke det lokale næringslivets og samfunnets behov for fremtidig arbeidskraft. Fylkeskommunen skal videre arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. De peker på videreutvikling av levedyktige regioner som viktig for å opprettholde bosetning. Videregående skoler i Oppland skal organiseres slik at de blir gode, robuste og utviklede arbeidsplasser både for elevene og de ansatte. I følge fylkeskommunen, vil tilbud med få søkere skape stor usikkerhet om igangsetting av klasser hvert år, og den usikkerheten medfører ofte en slitasje for ansatte. For Gausdals del og for Lillehammer-regionens del innebærer fylkeskommunens forslag noen endringer: Utdanningsprogrammet helse og oppvekst og Vg2 helsefagarbeider foreslås utlyst ved Gausdal vgs. Gausdal vgs har ikke tidligere hatt dette utdanningsprogrammet. Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg ved Gausdal vgs foreslås nedlagt pga få søkere og få elever over flere år. Skolen har signalisert at de ikke ønsker tilbudet utlyst for skoleåret 2015/2016. Vg1 utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal vgs pga få søkere og få elever over flere år. Skoler med studiespesialisering skal ikke ha søkbare tilbud som konkurrerer med skoler som har utdanningsprogram musikk/dans/drama og idrettsfag. De nåværende tilbudene studiespesialisering med kulturaktiviteter og studiespesialisering med idrettsaktiviteter ved Lillehammer vgs avd. Sør legges ned. Programområdet data og elektronikk ved Lillehammer vgs avd. Nord foreslås lagt ned, med bakgrunn i at elevtallet over flere år ikke har stått i samsvar med antall læreplasser. Programområdet bilskade lakk og karosseri foreslås nedlagt ved Lillehammer vgs avd. Nord pga lav søkning. Behovet ivaretas ved at en videregående skole i fylket har tilbudet. Fylkesrådmannen ber i tillegg om innspill fra høringsinstansene på forslag om at det ved ledig kapasitet bør åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Stortinget vedtok i juni 2013 å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Dette er p.t. ikke ute på høring. VURDERING: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i fremtiden. Det er utfordrende å definere fremtidige behov, spesielt fordi den teknologiske utviklingen vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente kommer til. Skoleverket må derfor

3 også vurdere hvilken kompetanse elevene vil trenge på lengre sikt, samt hvordan denne best kan bygges. Gausdal kommune har følgende kommentarer til forslagene i høringsdokumentet: Kapittel 5.4 Helse og oppvekst Kommunene har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Når det gjelder fagutdanning innen helse og oppvekst, og helse spesielt, er det rådmannens oppfatning at det videregående opplæringstilbudet må dimensjoneres til å utdanne et økt antall fagarbeidere. Gausdal kommune støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfag i regionen. Kapittel 5.6 Naturbruk Utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal videregående skole, og dette skal for fremtiden kun tilbys ved Lena-Valle vgs. Bakgrunnen for dette opplyses å være få søkere og få elever over flere år. Fylkeskommunen ser ingen tydelig sammenheng mellom naturbrukselevenes valg av utdanning og senere utdanningsløp og yrkeskarriere. Naturbruk velges derfor av mange elever som en alternativ vei til studiekompetanse. De som rekrutteres til landbruksnæringen går i stor grad på andre programområder enn de tradisjonelle landbruksfagene. I følge fylkeskommunens mandat skal utdanningstilbudet ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Det er forståelig at det er vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er landbruk en viktig næring for Gausdal kommune og for regionen. Det ville derfor ha vært ønskelig om fylkeskommunen kunne se på muligheter for å gjøre programmet mer attraktivt, og således øke rekrutteringen fremfor å legge det ned. Det er rådmannens oppfatning at behovet for næringen og samfunnet bør være styrende for studietilbudet, og at man således bør forsøke å styrke interessen for faget hos unge som ønsker seg en fremtid i landbruksnæringen. Kapittel 5.8 Service og samferdsel Reiseliv er en annen viktig næring i vår region. Forslaget om å utlyse programområdet som et treårig løp som fører frem til studiekompetanse, vil derfor være et positivt tiltak. Kapittel Musikk, dans og drama Lillehammer-regionen har en betydelig kulturnæring og kulturliv. Regionssenteret Lillehammer har filmutdanning på HiL, og regionen har i tillegg flere aktører innenfor filmproduksjon, markante kulturinstitusjoner og museer, samt et mangfold av utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Oppstart av «Lillehammer International Performance School» er under planlegging, og skolens målsetting er å gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Med bakgrunn i dette ville det vært ønskelig om det i Lillehammer regionen kunne gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes ønske om å få etablere et slikt utdanningsprogram ved Lillehammer videregående skole. Kapittel 7. Rekruttering av voksne

4 I høringsutkastet foreslås at det ved ledig kapasitet åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Rådmannen mener at dette er et riktig tiltak. Det vil over de neste 15 årene bli stadig færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger på 80 år og over. Med bakgrunn i dette vil det bli nødvendig å ta i bruk de arbeidskraftressurser som finnes, både ved arbeidsinnvandring, sysselsetting av flyktninger og kvalifisering av personer som står utenfor arbeidslivet eller som av ulike årsaker har behov for omskolering. Livslang læring øker den enkeltes livskvalitet, bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og øker verdiskapningen. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å kvalifisere til arbeid fremfor å tilby ulike typer støtteordninger. Ut over mulighet for videregående opplæring, vil behovet for å kvalifisere flest mulig for arbeidslivet også kreve et utstrakt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune sender følgende høringssvar knyttet til fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Oppland: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i fremtiden. Det er utfordrende å definere fremtidige behov, spesielt fordi den teknologiske utviklingen vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente kommer til. Skoleverket må derfor også vurdere hvilken kompetanse elevene vil trenge på lengre sikt, samt hvordan denne best kan bygges. Gausdal kommune har følgende kommentarer til forslagene i høringsdokumentet: Kapittel 5.4. Helse og oppvekst Kommunene har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Når det gjelder fagutdanning innen helse og oppvekst, og helse spesielt, er det Gausdal kommunes oppfatning at det videregående opplæringstilbudet må dimensjoneres til å utdanne et økt antall fagarbeidere. Gausdal kommune støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfag i regionen. Kapittel 5.6 Naturbruk Utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal videregående skole, og dette skal for fremtiden kun tilbys ved Lena-Valle vgs. Bakgrunnen for dette opplyses å være få søkere og få elever over flere år. Fylkeskommunen ser ingen tydelig sammenheng mellom naturbrukselevenes valg av utdanning og senere utdanningsløp og yrkeskarriere. Naturbruk velges derfor av mange elever som en alternativ vei til studiekompetanse. De som rekrutteres til landbruksnæringen går i stor grad på andre programområder enn de tradisjonelle landbruksfagene. I følge

5 fylkeskommunens mandat skal utdanningstilbudet ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Det er forståelig at det er vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er landbruk en viktig næring for Gausdal kommune og for regionen. Det ville derfor ha vært ønskelig om fylkeskommunen kunne se på muligheter for å gjøre programmet mer attraktivt, og således øke rekrutteringen fremfor å legge det ned. Det er Gausdal kommunes oppfatning at behovet for næringen og samfunnet bør være styrende for studietilbudet, og at man således bør forsøke å styrke interessen for faget hos unge som ønsker seg en fremtid i landbruksnæringen. Kapittel 5.8 Service og samferdsel Reiseliv er en annen viktig næring i vår region. Å utlyse programområdet som et treårig løp som fører frem til studiekompetanse vil derfor være et positivt tiltak. Kapittel Musikk, dans og drama Lillehammer-regionen har en betydelig kulturnæring og kulturliv. Regionssenteret Lillehammer har filmutdanning på HiL, og regionen har i tillegg flere aktører innenfor filmproduksjon, markante kulturinstitusjoner og museer, samt et mangfold av utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Oppstart av «Lillehammer International Performance School» er under planlegging, og skolens målsetting er å gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Med bakgrunn i dette ville det vært ønskelig om det i Lillehammer regionen kunne gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes ønske om å få etablere et slikt utdanningsprogram ved Lillehammer videregående skole. Kapittel 7. Rekruttering av voksne I høringsutkastet foreslås at det ved ledig kapasitet åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Gausdal kommune mener at dette er et riktig tiltak. Det vil over de neste 15 årene bli stadig færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger på 80 år og over. Med bakgrunn i dette vil det bli nødvendig å ta i bruk de arbeidskraftressurser som finnes, både ved arbeidsinnvandring, sysselsetting av flyktninger og kvalifisering av personer som står utenfor arbeidslivet eller som av ulike årsaker har behov for omskolering. Livslang læring øker den enkeltes livskvalitet, bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og øker verdiskapningen. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å kvalifisere til arbeid fremfor å tilby ulike typer støtteordninger. Ut over mulighet for videregående opplæring, vil behovet for å kvalifisere flest mulig for arbeidslivet også kreve et utstrakt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV.