Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/53 16/314 Hogne Hjerpås Læreplasser i kommunen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommune skal tilby 2 læreplasser hvert år fra Hattfjelldal kommune lyser ut en læreplass i 2016, og en læreplass i Økonomiske rammer for to læreplasser innarbeides i fremtidige budsjett med virkning fra Stian Skjærvik rådmann

2 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Side 2 av 5 Oppsummering av saken: I kommunestyresak 111/15, pkt 37 ble rådmannen bedt om å utrede etablering av to læreplasser i kommunen. Denne saken fremstiller historikken for læreplasser i kommunen, beskriver faktiske forhold angående læreplasser, og vurderer ulike forhold angående Hattfjelldal kommunes engasjement rundt læreplasser i offentlig sektor. Saksopplysninger: Historikk I kommunestyresak 70/97 i 1997 behandlet kommunestyret for første gang spørsmålet om kommunale læreplasser. Følgende ble vedtatt: «Hattfjelldal kommune tar inn sin første lærling høsten 1998, i omsorgsarbeiderfaget, og deretter en lærling pr år, slik at det på sikt til enhver tid er 2 lærlinger i kommunen. Opplæringsfag vil variere. Kommunestyret er innforstått med at den eller de som er faglige ledere gis tid og anledning til å følge opp lærlingen, i hovedsak innenfor ordinær arbeidstid, og at arbeidet organiseres ut fra de til enhver tid gjeldende arbeids- og bemanningssituasjoner. Nærmere opplegg godkjennes av rådmannen, eventuelt av formannskapet.» Kommunestyret vedtok dette med en endring om at det skulle tas inn 2 lærlinger allerede høsten Dette dannet grunnlaget for kommunal praksis i forhold til læreplasser, og det ble i de påfølgende årene jevnlig lyst ut læreplasser i kommunen. Pga av endrede økonomiske forutsetninger fra 2008, ble tilbudet fra da av redusert til en kommunal læreplass. Siste år det ble tatt opp lærling i kommunen var i Nordland fylke har godkjenningsmyndighet i forhold til læreplasser, og Hattfjelldal kommune har hatt tidligere hatt godkjenning innenfor 4 fagområder: Barne- og ungdomsarbeider, helsearbeider, IKT- servicefaget, kontor- og administrasjonsfaget. Godkjenning som lærebedrift Opplæringslovens intensjon og forutsetning ved godkjenning av lærebedrift i hht 4-3 er at bedriften jevnlig tar inn lærlinger. I forskriften til opplæringsloven 11-5 fremgår det videre at «lærebedriften må ha ny godkjenning dersom det er gått mer enn to år fra sist avsluttet lærekontrakt eller opplæringskontrakt». Pr i dag har Nordland fylkeskommune formelt trukket tilbake Hattfjelldal kommunes godkjenning som lærebedrift i kontor- og administrasjonsfaget (i brev til kommunen datert ), men i følge opplæringslovens forskrift (se over) har kommunen også mistet sin godkjenning i de andre fagområdene, selv om vi ikke har mottatt noe offisielt vedtak på dette fra godkjenningsmyndigheten. Behovet for læreplasser Elever som velger en yrkesfaglig retning på sin videregående utdanning, kan etter to år på videregående skole velge å søke om læreplass for å oppnå fagbrev innenfor eget fagområde. Læretiden er 2 år og avsluttes med en fagprøve. Det er elevene selv som etter to år på vgs må søke om og skaffe seg læreplass. Elever fra Hattfjelldal kommune som velger yrkesfaglig utdanning går i vesentlig grad på Mosjøen videregående skole, og det er i så måte naturlig at de fleste av disse elevene ønsker læreplass enten i egen hjemkommune eller innenfor Vefsnregionen. Det er pr i dag flere private

3 Side 3 av 5 virksomheter i Hattfjelldal kommune som er godkjente lærebedrifter, og det tas jevnlig inn lærlinger innenfor ulike fagområder. Hattfjelldal kommune er eneste offentlig aktør i kommunen som har tatt opp lærlinger i kommunen. KS fylkesstyre i Nordland behandlet i møte sak om lærlinger i offentlig sektor, og kom i den anledning med følgende uttalelse til sine medlemskommuner: «Fylkesstyret oppfordrer kommunene i Nordland på det sterkeste å ta imot flere lærlinger. Mangel på læreplasser påvirker Nordland fylkeskommunen dimensjonering av yrkesfagtilbudene. Pr dags dato er det over 900 ungdommer i Nordland som mangler læreplasser. Av disse er det hhv. 115 fra helsefagarbeiderfaget og 72 fra barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dersom det ikke tas inn flere lærlinger i kommunene kan tilbudene innenfor disse områdene bli redusert. Mangel på læreplasser er også en viktig årsak til at mange ungdommer ikke fullfører sin utdanning. Framover i tid vil kommunene ha stort behov for fagutdannet personale. Statistisk Sentralbyrå anslår at i løpet av år vil det være en mangel på helsefagarbeidere på landsbasis. Skal vi lykkes med å utdanne flere fagarbeidere må det offentlige ta imot flere lærlinger. Fylkesstyret oppfordrer kommunene og Nordland fylkeskommune om å inngå en intensjonsavtale om lærlinger i offentlig sektor. KS i Nordland anbefaler alle kommunene i Nordland om å øke antall lærlinger ved å sette mål om minst 2 lærlinger pr 1000 innbyggere.» Praktisk tilnærming Hattfjelldal kommune har for budsjettåret 2016 satt av midler til en læreplass i kommunen. Midlene som er satt av dekker i utgangspunktet lønn + arbeidsgiveravgift for en lærling i første året av læretiden. Det er ikke satt av midler (lønn/tidsressurs) til oppfølging av lærlingen. Tilskudd fra fylkeskommunen er ment å dekke denne kostnaden. For å kunne lyse ut en læreplass i kommunen må det først tas stilling til aktuelt fagområde, deretter må det søkes «regodkjenning» som lærebedrift, stillingen må lyses ut og lærling må ansettes i hele læretiden, dvs at kommunen forplikter seg i to arbeidsår fra ansettelsestidspunktet. Ved tilsetting av lærling vil Hattfjelldal kommune inneha vanlig arbeidsgiveransvar for den som ansettes. Skal kommunen ansette to eller flere lærlinger, vil de økonomiske forpliktelsene og adm. forpliktelsene øke tilsvarende etter antall lærlinger, og i tillegg vil utgiftene til lønn øke gradvis i lærlingens 2. læreår (se egen tabell under punktet administrative og økonomiske konsekvenser). Vurdering: Med bakgrunn i gjeldende kommunestyrevedtak fra KS-sak 70/97, bør kommunen ta opp to lærlinger annet hvert år, slik at det hele tiden er to lærlinger i jobb i kommunen. Alternativt bør kommunestyret fatte et nytt vedtak som sier noe om kommunens engasjement i forhold til læreplasser. KS har aktivt gått ut og oppfordret kommunene til å ha et minimumsengasjement på to læreplasser pr 1000 innbyggere, og det vil i praksis si tre læreplasser i Hattfjelldal kommune.

4 Side 4 av 5 Etterslepet i forhold til tilgjengelige læreplasser i Nordland fylkeskommune, er noe som også Hattfjelldal kommune bør ta innover seg, både fordi det er viktig for samfunnet på generell basis, og også fordi Hattfjelldal kommune er høyt oppe på statistikken i forhold til frafall fra videregående opplæring. Tilbud om læreplass i offentlig sektor antas å være en av viktigste rekrutteringsarenaene for fremtidig arbeidskraft i kommunen, og vi vet at rekrutteringsbehovet for fagarbeidere er økende både de nærmeste årene og på lengre sikt, spesielt innenfor omsorgssektoren. En «kostnad» i form av lønn og ressurser til lærlinger kan dermed være en fornuftig investering i forhold til å kunne dekke fremtidige behov for kommunal arbeidskraft. Utgangspunktet for ordningen med lærlinger er en 50/50 fordeling mellom opplæring og arbeid, dvs at en lærling i gjennomsnitt skal utføre ca 50 % arbeidsinnsats og 50% opplæring, slik at totalkostnaden for kommunen også må vurderes opp mot at man får «flere hender» i arbeid gjennom å ansette lærlinger. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det å ha lærlinger i en enhet i kommunen forutsetter at det settes av ressurser til oppfølging av lærlingen. Omfanget av dette vil variere fra fagområde til fagområde, men noe ressursbruk må påregnes. I tillegg vil det måte foregå noe overordnet administrativt arbeid. Nordland fylkeskommune yter et basistilskudd på kr ,- pr læreplass (fordelt på hele læretiden). Tilskuddet er forutsatt å dekke bedriftens kostander til administrasjon/veiledning, men om tilskuddet dekker dette i sin helhet er vanskelig å vurdere. I forbindelse med kommunal læreplass innenfor helsearbeiderfaget har PRO tidligere fått innvilget inntil 20 % stilling til veiledning/oppfølging av lærlinger, mens det for lærlinger innen andre fagområder ikke har vært innvilget økt stillingsressurs. Kostnader og tidsressurs for oppfølging/veiledning av lærlinger vil sannsynligvis variere etter fagområde og innholdet i ordinære arbeidsoppgaver for den som skal følge opp lærlingen. Lønn til lærling er regulert i gjeldende Hovedtariffavtale og utgjør en viss prosentandel av fagarbeiderlønn. Første halvår utgjør lønnen 30 % av fagarbeiderlønn, dette øker så halvårsvis til 40%, 50% og 80% av fagarbeiderlønn. Tabell over totale kostnader/inntekter (med utgangspunkt i gjeldende lønnstabell pr ): 1.halvår 2.halvår 3.halvår 4.halvår Totalt Lønn + arb.giveravgift Tilskudd fra fylkeskommunen Total «kostnad» for kommunen pr lærling i hele læretida Kostnader til evt «frikjøp» til veiledning/opplæring av lærlinger er ikke tatt med i tabellen ovenfor. Konklusjon/anbefaling: Kommunen bør opprettholde vedtaket om 2 læreplasser i kommunen, alternativt følge KS sine anbefalinger og øke til 3 læreplasser. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur

5 Side 5 av 5