Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - F24 16/68 16/4317 Bjarne Haugen Utredning vedlikeholdsressurser Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar utredningen til orientering og overlater til rådmannen å organisere tjenesten til beste for brukerne. Stian Skjærvik Rådmann

2 Side 2 av 5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlikeholdsressurser i Hattfjelldal kommune Oversikt areal kommunale bygg Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: I henhold til kommunestyrets bestilling på utredning av sak vedrørende vaktmesterressurser, beskrivelse av dagens ordning, effekt og eventuelt forslag til endringer av tjenesten, vises det til vedlagte utredning: «Vedlikeholdsressurser i Hattfjelldal kommune 2015». Saksopplysninger: Første august 2000 ble vaktmestertjenesten i kommunen omorganisert med dannelse av et vaktmesterkorps. I november 2004 ble renholdstjenesten vedtatt inn i samme format, etter den såkalte Åmotmodellen. Da de tre avdelingene teknisk, næring og kultur ble slått sammen til en i 2006, ble det etterhvert lyst ut koordinatorfunksjoner både i renholds- og vaktmesterkorpset. Og da kommunen fikk kontrakt på drift av asylmottak, ble det opprettet en stilling som vedlikeholdsleder i NT og en miljøarbeider/vaktmester på mottaket. Tabellen under viser samlet areal på diverse bygg pr 2006 og 2016, oppgitt i kvadratmeter, samt grøntanlegg. Videre antall stillinger i vedlikeholdstjenesten, budsjett til vedlikehold, lønnsog pensjonskostnader og budsjett for kommunale veier Økning Antall m2 formålsbygg Ant. m2 boliger (inkl.flykningemottak) Andre bygg Sum bygningsmasse Grøntareal Antall stillinger renhold 9,21 9,46 0,25 Antall stillinger vaktmester Vedlikeholdsbudsjett konsumprisindeks Reell nedgang

3 Lønn og pensjon Side 3 av 5 Vei og gatelys Vurdering: Bygg: Samlet areal med bygningsmasse som skal vedlikeholdes har økt med 7512 m2, eller 34 %, de siste 10 årene. Samtidig har grøntarealet økt med m2, 13 %. I det følgende sammenligner vi oss med andre kommuner, som Bindal og Grane, vår kostragruppe og fylkessnittet. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger, gir oss følgende figur: Tallenes klare tale viser at det varierer fra 55 til 61 enheter per tusen i Hattfjelldal. Mens Grane og Bindal maksimalt har hatt 36 per tusen. Tar vi formålsbygg (administrasjonslokaler, barnehager, skoler, institusjonslokaler, idretts og kulturbygg) i kvadratmeter per innbygger, får vi denne figuren:

4 Og netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger: Side 4 av 5 Som det fremgår av figurene ligger vi på topp i forhold til kommunal bygningsmasse generelt. Netto driftsutgifter ligger likevel ikke særlig høyere enn for dem vi sammenligner oss med, da budsjettet er relativt lavt og aktiviteten med vedlikehold i stor utstrekning er begrenset til nødreparasjoner. I 2012 og i 2015 gjennomførte vi store reparasjoner av leiligheter, i tillegg hadde vi nedgang i folketallet i -15. Derfor disse toppene i kurven. Tabellen på side 2 viser at antall stillinger har vært stabil de siste ti årene, i forhold til økningen i vedlikeholdsarealet. En stilling ekstra på mottaket. I tillegg finansieres en i NT. Dette gir seg utslag på netto driftsutgifter ved at kurven flater ut/trekkes nedover. Totalt vedlikeholdsbudsjett; inkl. forsikringer, avgifter, strøm osv. er reelt redusert med 1,87 Mill. Da er det tatt utgangspunkt i budsjett 2006 og lagt til en 10-års konsumprisindeks på 21,5 %. Videre har lønns- og pensjonsutgiftene steget med nesten 1,21 Mill i samme periode. Dette er det ikke kompensert for i budsjettet, slik at samlet reell nedgang er på 3,08 Mill. Driften av det økte arealet i forbindelse med asylmottaket, 3828 m2, og to stillinger, finansieres fullt ut av tilskuddet fra staten, og er derfor holdt utenfor dette nettoregnskapet. Veier: På de kommunale veiene er det brukt betydelige midler til opprusting de siste årene. Figuren for netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier, ser slik ut i vår sammenligning: I tillegg til de 1,6 Mill som årlig er bevilget til ekstra utbedringer de siste årene, men ikke i år, er budsjettet på veivedlikeholdet økt med 3 Mill i perioden. Dette har utelukkende gått til økte brøytekostnader. Nedgang og oppgang i kurven 2013 til 2015 skyldes kunstig høyt folketall i 2014; 1533 (inkl. flyktninger) mot 1465 personer pr , samt økte brøytekostnader.

5 Side 5 av 5 Administrative og økonomiske konsekvenser: Situasjonen i vedlikeholdskorpset de siste årene har vært ekstrem, i forhold til at vi har forestått mye av byggingen av asylboliger i egen regi. Det er derfor et håp/en nødvendighet at vi nå får konsentrere oss om vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, og får de midlene vi etterspør til disse formålene. Å slurve med vedlikeholdet koster dyrt. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: I vårt arbeid er det tidsressursen som er minimumsfaktoren. Flere hender ville selvfølgelig hjulpet. Men organiseringen av vedlikeholdstjenesten, og prosessen med optimalisering av tjenesten som pågår, er skritt i riktig retning og misunnes av andre kommuner. Noen endringer i denne tjenesten anbefales derfor ikke. Ei endring i strukturen anbefales likevel i forhold til ansvarsområder. Kommunens vedlikeholdstjeneste bør holde seg til vedlikeholdet av egne bygg og eget materiell. Den tjenesten vi yter i forhold til innbyggerne; velferdsteknologiske hjelpemidler, reparasjon og vedlikehold av Hjelpemiddelsentralens utstyr, bør skilles ut og overføres til helse og omsorg, i en stilling som «ambulerende vaktmester», med spesialkompetanse på slikt. Ergo- og fysioterapi har sannsynligvis også behov for slike tjenester. Kanskje i en kombinasjon med utførelse av brukertildelte tjenester. Vaktmester/miljøarbeiderstillingen ved asylmottaket bør være organisert som i dag, da beboerne der har særdeles stort behov for slike tjenester. Behovet (og stillingen) ville falle bort ved evt. nedleggelse av mottaket. Bjarne Haugen avdelingsleder