Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Transkript

1 Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013 For å få balanse mellom forventede utgifter og inntekter må tjenestenivået reduseres. Hensikten med tiltaket: Rådmannen er bedt om å legge frem en analyse av driftskostnader i Arendal kommune eksklusive lønnskostnader og de tiltak som er omhandlet i andre punkter. Det er tatt utgangspunkt i siste tre års regnskap. For å kunne sammenligne 2010 med 2011 er det gjort en beregning med og uten enhet 89 Arendal eiendom. Det er i tillegg sett på kostrafunksjonene og utvikling av disse, samt en egen analyse på administrasjonskostnadene. Effekten av tiltaket Økonomi Det er foretatt en enkelt vurdering av utviklingen av kostnader ekskl. lønn siste år. Fokus kan være på områder hvor veksten har vært størst. Det er likevel vanskelig å konkludere med i hvilken grad dette er mulig å legge dette til grunn for tilatk, da tjenesteproduksjonen og grunnlaget for tjenesten kan ha vært endret. Kvalitet Analysen tar ikke inn over seg kvalitetsaspektet i tjenestene som omtales. Det er klart at rene %- kutt på alle tjenester reduserer kvaliteten på disse. Arbeidsmiljø Analysen vurderer ikke konsekvenser for arbeidsmiljøet.da den største driftsutgiften er lønn vil tiltak for å redusere kostnader påvirke ressurser også til lønn. 144 av 151

2 Analyse: Driftskostnader Oversikten til høyre viser den fullstendige fordelingen av driftskostnader i 2011 regnskapet. Som det fremgår er lønn en vesentlig utgift og utgjør vel 60 % av totale brutto driftsutgifter for kommunen i ,4 % 10,2 % 11,8 % -0,1 % 60,9 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.produksjon Overføringer Avskrivninger og fordelte utgifter Mandatet for tiltaket tilsier at lønn ikke skal vurderes, men at det skal legges vekt på andre driftskostnader som følger med kommunens produksjon av tjenester. Dvs at det er 40 % av det totale driftsnivået som gjengis i oversiktene under. Konto Konto(T) Fast lønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktige godtgjørel Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Trekkplilktig/oppgavepliktig lønn Pensjonsinnskudd og trekkpliktige fors Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Undervisningsmateriell Medisinsk forbruksmateriell Medikamenter Matvarer Annet forbruksmateriell / råvarer og t Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring, kurs Utgifter og godtgj. for reiser, diett, b Andre oppgavepliktige godtgjørelser Transportutgifter og drift av egne tra Energi Forsikringer og utgifter til vakthold og Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser og lignend Inventar og utstyr Medisinsk utstyr Kjøp, leie og leasing av transportmidle Kjøp, leie og leasing av maskiner Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler og reperasjoner Materialer til vedlikehold Renhold-, vaskeri og vaktmestertjene Konsulenttjenester Internkjøp Fra staten Fra fylkeskommuner Fra kommuner Fra andre (private) Kjøp fra Iks Fra egne særbedrifter Til staten Moms kompensasjonsordning Til fylkeskommuner Til kommuner Til andre (private) Overføring til Iks Til egne særbedrifter Avskrivninger Fordelte utgifter Internsalg av 151

3 Driftskostnader, art Oversikten under er et direkte uttrekk fra regnskapet, og viser kostnader i årene og 2011 ekskl. lønnspostene. Da det ble gjennomført en vesentlig endring i 2010 med å etablere eiendomsforetaket, sammenlignes 2009 med 2010-tallene, mens 2011 sammenlignes med 2010 ekskl. eiendomsenheten (enh. 89). Kontoene er knyttet til kjøp av varer og tjenester i kommunen: eks inkl foretak eks foreak Konto Konto(T) Kontormateriell ,3 % 18,5 % 105 Undervisningsmateriell ,6 % -1,9 % 110 Medisinsk forbruksmateriell ,7 % 5,5 % 114 Medikamenter ,5 % 1,5 % 115 Matvarer ,9 % 12,9 % 120 Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester ,2 % 11,0 % 130 Post, banktjenester, telefon ,8 % 0,8 % 140 Annonse, reklame, informasjon ,5 % 35,7 % 150 Opplæring, kurs ,0 % 34,2 % 160 Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil og lign ,3 % 5,2 % 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser ,5 % 13,4 % 170 Transportutgifter og drift av egne transportm ,2 % 5,3 % 180 Energi ,9 % -7,3 % 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring ,6 % 7,1 % 190 Leie av lokaler og grunn ,0 % 11,6 % 195 Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende ,4 % 8,2 % 200 Inventar og utstyr ,1 % -0,3 % 209 Medisinsk utstyr ,9 % -76,2 % 210 Kjøp, leie og leasing av transportmidler ,8 % 0,0 % 220 Kjøp, leie og leasing av maskiner ,2 % -47,2 % 230 Vedlikehold og byggetjenester ,1 % 7,9 % 240 Serviceavtaler og reperasjoner ,1 % -23,2 % 250 Materialer til vedlikehold ,7 % 15,0 % 260 Renhold-, vaskeri og vaktmestertjenester ,5 % 7,0 % 270 Konsulenttjenester ,4 % -30,1 % 290 Internkjøp ,3 % -82,7 % SUM ,9 % -50,5 % Det er vanskelig med utgangspunkt i tabellen under å trekke ut områder hvor forbruket er for høyt. Oversikten over viser en økning over snittet blant annet på opplæring og kurs og Annonser, reklame og informasjon. For sistnevnte gir følgende detaljering litt mer innsikt i utviklingen: eks kr % Konto ANNONSER, REKLAME, INFORMASJON ,0 % STILLINGSANNONSER ,9 % INFO-TILTAK ,2 % TRYKKING, KOPIERING ,6 % REPRESENTASJON ,2 % Nye medier og en aktiv informasjonsstrategi har medført noe økt kostnader. Dette vil det bli et fokus på fremover for å sikre effektiv bruk av ressursene.innenfor representasjon som inkluderer dette politisk så vel som administrativ aktivitet (mat i møter med mer) Det er vesentlig at det er en forståelse for at alle kostnadene over er inkludert i forslag til nettorammer for enhetene. Dersom det kuttes direkte i en av postene medfører det et kutt i rammen til de enheter som har disse tjenestene. 146 av 151

4 Driftskostnader, funksjon ekskl. lønn Tabellen under viser forbruk ulike tjenester, ekskl. lønnskostnader, dvs kjøp av varer og tjenester til drift av aktiviteten. Denne er basert på KOSTRA funksjoner eks 89* /foretak inkl foretak Det mest påfallende i oversikten er endringen knyttet til lokaler og husleie. Etter etableringen av Arendal Eiendom KF er denne kostnaden blitt mer gjennomarbeidet, slik at tallene for siste år bør være utgangspunktet for vurderingene eks foreak Kostfunk Konto - Arendal kommune - ekskl. lønn Førskole ,7 % 15,0 % 202 Grunnskole ,6 % -8,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn ,5 % 9,6 % 213 Voksenopplæring ,0 % 38,5 % 214 Spesialskoler ,4 % -40,0 % 215 Skolefritidstilbud ,0 % 41,5 % 221 Førskolelokaler og skyss ,2 % 215,9 % 222 Skolelokaler ,4 % 226,3 % 223 Skoleskyss ,8 % 1,8 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge ,3 % -9,0 % 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjen ,7 % 86,5 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial ,4 % 9,9 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,3 % 30,2 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering ,9 % 11,2 % 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid ,2 % 61,2 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer ,0 % 5,4 % 244 Barneverntjeneste ,8 % 18,3 % 251 Barneverntiltak i familien ,7 % 19,3 % 252 Barneverntiltak utenfor familien ,1 % 8,1 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon ,6 % 1,5 % 254 Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende ,2 % -0,5 % 261 Institusjonslokaler ,1 % 267,7 % 265 Kommunalt disponerte boliger ,6 % -0,7 % 273 Kommunale sysselsettingstiltak ,5 % -6,4 % 275 Introduksjonsordningen ,5 % -14,9 % 276 Kvalifiseringsprogrammet ,6 % -31,9 % 281 Økonomisk sosialhjelp ,4 % 8,2 % 283 Bistand til etablering og oppretth. av egen bol ,2 % -15,2 % 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar ,9 % -59,8 % 290 Interkommunale samarbeid ( 27 - samarbeid) ,0 % 29,3 % Svært mange tjenester har en negativ utvikling, dvs reduserte kostnader. Dette kan skyldes at budsjettkutt har medført lavere innkjøp av varer og tjenester. Enkelte funksjoner viser vekst, og i noen tilfeller kan det skyldes at tjenester er kjøpt i stedet for egenproduksjon. Bildet under viser samme tendens, dvs reduserte men usystematiske endringer. De artene med mest økning i kr/% er listet under: eks Funksjon Konto kr % 301 Plansaksbehandling ,1 % 303 Kart og oppmåling ,5 % 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlike ,0 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker ,7 % 345 Distribusjon av vann ,4 % 353 Avløpsnett / innsamling av avløpsvann ,4 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ,2 % 386 Kommunale kulturbygg ,6 % 390 Den norske kirke ,3 % 147 av 151

5 Også her er det vanskelig å trekke ut en enkel konklusjon av tallene. For byggkostnader har endringen sammenheng med etablering av KF for andre tjenester særlig knyttet til plan, bygg og oppmåling er det en villet satsing på denne tjenesten de siste år. KOSTRA vurderinger, administrasjon Under presenteres sammenlikninger mot andre kommuner når det gjelder administrasjonskostnader særlig. Disse inkluderer også lønnskostander. Tidsrommet som analysen tar utgangspunkt i er fra 2004 fram til dags dato. Sammenligning av KOSTRA-data er mot andre kommuner i samme kommunegruppe (gr. 13) Fordeling av kommunens brutto driftsutgifter (inkl. lønn) plan og bygg barnevern kultur Administrasjon Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Vurderinger: Mens andel til administrasjon har sunket med 1,8 %-poeng (lilla), har andelen til tjenester på barnehage, undervisning og pleie og omsorg samlet økt med 1 % poeng. Dette illustrerer på den ene side at kostnadsfordelingen mellom tjenester er relativ stabil over tid, samtidig som det er tjenesteyting som etter hvert tar mer og mer av ressursene til organisasjonen. Det er uten tvil barnehagetjenester som har økt mest, og har sammenheng med endringene i finansieringsordningen for de private barnehagene. Andel av brutto driftsinntekter til administrasjon og styring Vurderinger: Andelen av utgiftene som går til administrasjon og styring har vært sterkt fallende i perioden Det betyr at en større andel har gått til tjenesteyting, uten at en forholdsmessig tilsvarende økning har gått til administrasjon rundt tjenestene. Arendal kommune har de siste år brukt en betydelig lavere andel av brutto driftsinntekter til administrasjon enn snittet for gruppe 13 kommuner. 148 av 151

6 8,0 Andel av brutto driftsinntekter 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Arendal 6,8 7,0 6,1 5,1 5,0 5,6 5,0 5,0 G13 6,2 5,9 5,9 5,9 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Tabellen over viser i blå søyler det reelle kronebeløpet pr innbygger som er regnskapsført til administrasjon og styring siste 8 år. Regnet etter en normal lønns og prisstigning på snitt 3,5 % (konservativt) vist i rød linje, er 2004 nivået reelt 300 kr høyere pr innbygger enn hva som er faktisk regnskap for I tillegg til dette må det også nevnes at det har vært en betydelig økning i omfang av tjenestene i samme periode. Usikkerhetsmomenter/Videre utredning: Det er vesentlig at kommunens samlede utgifter ikke overgår kommunens forventede inntektsnivå. Det er ønskelig på sikt å legge til grunn et økonomisk handlingsrom som også innebærer økt egenfinansiering av investeringer. Rådmannens forslag til Handlingsprogram legger frem en skisse knyttet til tiltak og stukturendringer som kan gi kommunen et betydelig bedre økonomisk fundament. Tiltak vil bli bearbeidet og implementert i løpet av perioden. Kommunen lever i en verden hvor den største utgiftsdriveren er staten som gjennom lover, regler og føringer legger en forventning på den kommunale driften. Samtidig står staten for den største delen av finansieringen gjennom frie inntekter. Når forventningene er større enn inntektene er dette en stor utfordring for kommunene. Det er vesentlig for Arendal kommune med forutsigbare rammer og rammevilkår for å kunne styre økonomien på rett spor. 149 av 151