Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /52 15/321 Lisbet Nordtug Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Retningslinjene for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal endres til: 1 Tilskudd til skogplanting kr ,- til årlig disp. 2 Nydyrking kr 1500,-/ dekar og maks 20 dekar pr. år. 3 Tilskudd til kjøp av landbruksareal gis med 30 % av kostnadsoverslaget, maks ,-. Tilskuddet gjelder kjøp av fulldyrka og overflatedyrka areal. 4 Tilskudd til bruksutbygging/generasjonsskifte til de som er søkergode, men ikke får BU tilskudd gjennom Innovasjon Norge, gis med 5 % av godkjent kostnadsoverslag, maks ,-. 5 Tilskudd til kjøp av melkekvote, 30 % av kostnadene, begrenset oppad til kr 1,65 pr. liter. Maks tilskudd pr. bruk og år kr ,-. 6 Tilskudd til samdrifter med passive deltakere. 10 øre pr. liter melk den passive har gått inn med i samdrifta. Ny søknad kan fremmes etter fem år. Tilskuddet tilfaller samdrifta. 7 Tilskudd til leie av kvote med 10 øre pr. liter leid. Ny søknad kan fremmes etter fem år. 8 Tilskudd til grøfting gis med 30 % av godkjent kostnadsoverslag, men ikke mer enn 30 % av dokumenterte kostnader. Maks kr ,-. Grøfteplanen bør lages av Helgeland Landbruksrådgiving eller noen andre som har kompetanse på dette. Denne tilskuddsordningen trer først i kraft når den nasjonale ordninga utgår. 9 Engangstilskudd til neste generasjon ved bruksoverdragelse av aktive bruk som mottar produksjonstilskudd, kr ,-. Dette vil også gjelde bruk som pr. dags dato ikke er i aktiv drift, men vil bli det i løpet av det første året etter overdragelsen. Dette forutsetter at søker vil komme opp i en produksjon som gir rett til produksjonstilskudd i løpet av det første året. 10 Tilskudd ved salg av gårder som ikke er aktive, kr ,-. Tilskuddet tilfaller selger. 11 Tilskudd til gjerding i konfliktområder, for rein: kr 1,80 og sau: kr 1,50 per meter oppsatt gjerde, tilpasset dyrene det skal gjerdes mot. Tilskuddet gis til de som ikke får BU tilskudd gjennom Innovasjon Norge eller gjennom ordningen Organisert beitebruk. 12 Tilskudd til ungskogpleie, gis med 30 % av godkjente kostnader. Gjelder bare private grunneiere. 13 Tilskudd til oppstart av maskinring/-samarbeid med 30 % av kostnader til

2 Side 2 av 7 forprosjekt/oppstart. Maks kr ,-. Maskinring/-samarbeidet skal være registrert som et foretak i enhetsregisteret. Helgeland Landbruksrådgiving og Norsk landbruksrådgiving Helgeland gis et tilskudd per medlem i Hattfjelldal, dette reforhandles hvert femte år. Det kan også søkes på andre tiltak, men saken fremmes da politisk. Saken bør gagne aktørene i landbruket og landbruket generelt. For pkt. 2, 3, 4, 5, 6 og 7 er det et vilkår om at tilskuddet skal tilbakebetales dersom driften på bruket som har mottatt tilskudd nedtrappes vesentlig eller opphører innen fem år etter at tilskuddet er gitt. For pkt. 9 og 10 er det et vilkår om at det må gå fem år mellom hver gang det gis tilskudd til samme eiendom ved bruksoverdragelse/salg av gårdsbruk som ikke er i drift. Søknad om tilskudd med kostnadsoverslag, regnskap o.l. sendes kommunen fortløpende. Annen aktuell dokumentasjon som saksbehandler trenger for å behandle søknad om tilskudd må fremlegges ved behov. Det gis ikke tilskudd for mva. Sakene behandles delegert, men tvilstilfeller avgjøres av HNNM. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis etter at tiltaket er ferdiggodkjent eller gjennomført. Tilskudd til landbruket økes til kr ,- pr. år. Kontering: Ansvar 623, Art 14701, Funksjon 329. Stian Skjærvik rådmann

3 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 3 av 7 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Hattfjelldal Bondelag; Hattfjelldal Bonde- og småbrukarlag; Hattfjelldal Skogeierlag; Hattfjelldal Sau- og geitavlslag; Hattfjelldal Produsentlag 3 I Hattfjelldal Bondelag og Hattfjelldal Produsentlag Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal på høring Svar på høring for endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Oppsummering av saken: Det har to ganger tidligere vært gjort endringer i kriteriene for tilskudd til landbruket, siste gang i Retningslinjene har nå vært ute på høring. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune har en post på budsjettet på kr ,- som gis som tilskudd/støtte til landbruket. Pengene settes av fra næringsfondet hvert år. Midlene som ikke er oppbrukt går tilbake til fondet. Årsaken til at retningslinjene nå revideres, er en sak der det ble kjøpt gårdsbruk og kjøper «falt mellom to stoler» i regelverket. Ikke fikk han støtte til å overta pga. av at bruket ikke var i drift, og ikke fikk han støtte til å kjøpe melkekvote pga. av at dette var et bruk med melkekvote. Dette ble av vedkommende tatt opp med ordfører som mente at retningslinjene burde revideres. For å få saken mest mulig opplyst og få involvert flest mulig, ble saken sendt på høring den med en frist til Innen fristen gikk ut fikk vi skriftlig svar fra Hattfjelldal Bondelag og Hattfjelldal Produsentlag. I tillegg har kommunen fått muntlige innspill på at tilskuddet til nydyrking bør økes fra 10 da til 20 da pr. år. På kommunens møte med landbruksnæringen i vår, ble det foreslått en større satsing på enkelte områder noen år, slik at det ikke skulle bli for smått på alle felt. Færre ordninger, men mer støtte til den enkelte. Hattfjelldal Bondelag og Hattfjelldal Produsentlag har kommet med felles høringssvar. De mener rammen bør økes til kr ,- pr. år. Forsøksringene bør få det samme som før. Nydyrking økes til kr 1500,- per dekar og maks 20 dekar per år. Kjøp av landbruksareal ingen endring. Kjøp av melkekvote, 30 % av kjøpesum, inntil 2 kr pr. liter. Maks kr ,-. Samdrift m. passive deltakere, bør utgå dersom det ikke er aktuelt lenger. Leie av melkekvote, 30 % av leiesum. Grøfting, 30 % av dokumentert kostnad. Bruksoverdragelse bruk i drift, minimum kr ,-. Salg av gårdsbruk bruk ikke i drift, minimum kr ,-. Gjerding i konfliktområder: kr 1,50 pr. m for sau og kr 1,80 pr. m for rein. Bruksutbygging/generasjonsskifte, som før, men maks kr ,-.

4 Side 4 av 7 Nytt pkt. Oppstart av maskinring/samarbeid som er registrert som foretak, 30 % av kostnader til forprosjekt/oppstart. Maks kr ,-. Hattfjelldal Bondelag og Hattfjelldal produsentlag ønsker at retningslinjene for tilskudd i landbruket kommer på høring med jevne mellomrom. Gjerne hvert 4. år. De setter ellers stor pris på det årlige møtet mellom kommunen og faglagene. I 2014 er det innvilget tilskudd kr ,-, men utbetalt kr ,- av dette er ,- gitt i støtte til forsøksringene. Ubrukte midler for 2014 er ,-. I 2011 ble det innvilget kr ,-, men utbetalt kr ,-. Dette vil variere på grunn av beløp som står i rest og utbetales på nyåret. Eks. nydyrking som pr. i dag utbetales med maks 10 dekar pr. år. Retningslinjene for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal per dags dato: 1 Skogplanting, kr ,- til årlig disposisjon. 2 Nydyrking, kr 1300/dekar, maks 10 dekar per år. 3 Tilskudd til kjøp av landbruksareal gis med 30 % av kostnadsoverslaget, maks ,-. 4 Tilskudd til bruksutbygging/generasjonsskifte til de som er søkergode, men ikke får BU - tilskudd gjennom Innovasjon Norge, gis med 5 % av godkjent kostnadsoverslag, maks ,-. 5 Tilskudd til kjøp av melkekvote, 30 % av kostnadene, begrenset oppad til 1.65 per liter. Maks tilskudd per bruk og år er kr ,-. 6 Tilskudd til samdrifter med passive deltakere. 10 øre per liter melk den passive har gått inn med i samdrifta. Ny søknad kan fremmes etter fem år. Tilskuddet tilfaller samdriften. 7 Tilskudd til leie av kvote med 10 øre per liter leid. Ny søknad kan fremmes etter fem år. 8 Tilskudd til grøfting gis med 20 % av kostnadsoverslaget, maks ,-. Grøfteplanen bør lages av Helgeland Landbruksrådgiving eller noen andre som har kompetanse på dette. 9 Engangstilskudd til neste generasjon ved bruksoverdragelse av aktive bruk som mottar produksjonstilskudd, kr ,-. 10 Tilskudd ved salg av gårder som ikke er aktive, kr ,-. Tilskuddet tilfaller selger. 11 Tilskudd til gjerding i konfliktområder, for rein: kr 1,50 og sau: kr 1,20 per meter oppsatt gjerde tilpasset dyrene det skal gjerdes mot. Tilskuddet gis til de som ikke får BU - tilskudd gjennom Innovasjon Norge eller gjennom ordningen Organisert beitebruk. 12 Tilskudd til ungskogpleie, gis med 20 % av godkjente kostnader. I tillegg gis Helgeland Landbruksrådgiving et tilskudd per medlem i Hattfjelldal på kr 1300,-, dette reforhandles hvert femte år. For pkt. 3, 5, 6 og 7 er det et vilkår om at tilskuddet skal tilbakebetales dersom driften på bruket som har mottatt tilskudd nedtrappes vesentlig eller opphører innen fem år etter at tilskuddet er gitt. For pkt. 9 og 10 er det et vilkår om at det må gå fem år mellom hver gang det gis tilskudd til samme eiendom ved bruksoverdragelse/salg av gårdsbruk som ikke er i drift. Tvilstilfeller avgjøres av formannskapet. Alle tilskuddene utbetales etterskuddsvis etter at tiltaket er ferdiggodkjent. Vurdering: Landbruket er samlet sett en av de største arbeidsplassene i kommunen og viktig for både bosettingen, kulturlandskapet og verdiskapingen i kommunen. Som resten av samfunnet er landbruket hele tiden i utvikling. Å gi tilskudd til ulike formål i landbruket er en måte å vise hvor viktig landbruksnæringa er for Hattfjelldal kommune. Det skal bidra til å opprettholde dagens nivå og å videreutvikle landbruksnæringen i kommunen. Vi har pr. i dag 83 foretak med aktiv drift.

5 Side 5 av 7 Innspillet om at det burde være gitt større tilskudd men til færre ordninger kan være en mulighet. Noen av dagens ordninger bør sees litt nærmere på, kanskje det er for mange. Skal noen tas bort og andre komme til. Eksempelvis har Innovasjon Nordland et par gode ordninger til de som er under 35 år. Er det ønske om å få flere gårder i drift, kan en god støtteordning kanskje være det som skal til. Mulighetene er mange, og dette bør diskuteres. Flere av tilskuddene har stått med samme støttebeløp i flere år og foreslås derfor økt. Saksbehandler foreslår med bakgrunn i gitte innspill følgende endringer i regelverket for økonomisk støtte i landbruket. Eksisterende ordning står først. Foreslått endring er skrevet i grønn kursiv. 1 Skogplanting, kr ,- til årlig disposisjon. Tilskudd til skogplanting kr ,- til årlig disposisjon. Prisen på skogplanter har steget og tilskuddet bør derfor følge etter. Tilskudd til skogplanting bør derfor økes til kr ,- til årlig disp. Planting av skog er meget positivt sett ut fra ett klimaperspektiv. 2 Nydyrking, kr 1300/dekar, maks 10 dekar per år. Nydyrking kr 1500,-/ dekar og maks 20 dekar pr. år Beløpet på 1300 kroner pr. dekar har vært uendret siden Som alt annet har også prisene for å dyrke gått opp, og det er kanskje på tide med en økning. Foreslår her å øke til kr 1500,-. I tillegg foreslår en å øke utbetaling av tilskudd fra 10 dekar per år til dekar per år. Det er mer hensiktsmessig i forhold til at det ikke går så mange år før alt tilskudd er utbetalt. 3 Tilskudd til kjøp av landbruksareal gis med 30 % av kostnadsoverslaget, maks ,-. Ingen endring på tilskuddet til kjøp av landbruksareal. Men her bør det kanskje presiseres at tilskuddet gjelder kjøp av fulldyrka og overflatedyrka areal. 4 Tilskudd til bruksutbygging/generasjonsskifte til de som er søkergode, men ikke får BU tilskudd gjennom Innovasjon Norge, gis med 5 % av godkjent kostnadsoverslag, ,-. Tilskudd til bruksutbygging/generasjonsskifte til de som er søkergode, men ikke får BU tilskudd gjennom Innovasjon Norge, gis med 5 % av godkjent kostnadsoverslag, inntil ,-. Dette er ei ordning som er lite brukt, men vil være viktig og kanskje avgjørende for de som ikke får tilskudd gjennom Innovasjon, men ønsker å bygge likevel. 5 Tilskudd til kjøp av melkekvote, 30 % av kostnadene, begrenset oppad til kr.1,65 per liter. Maks tilskudd per bruk og år er kr ,-. Tilskudd til kjøp av melkekvote, inntil 30 % av kostnadene, begrenset oppad til kr 1,65 pr. liter. Maks tilskudd pr. bruk og år kr ,-. Tilskudd til kjøp av melkekvote, opprettholdes med 30 % av kostnadene, begrenset oppad til kr 1,65 pr.liter. Den foreslåtte økningen til 2 kroner vil omfatte veldig få, om det i det hele tatt er noen som kommer inn under det. De aller fleste får tilskudd utregnet med maks 30 % av kostnaden. Maksimalt tilskudd pr. bruk og år økes fra kr ,- til kr ,- som foreslått. 6 Tilskudd til samdrifter med passive deltakere. 10 øre per liter melk den passive har gått inn med i samdrifta. Ny søknad kan fremmes etter fem år. Tilskuddet tilfaller samdriften.

6 Side 6 av 7 Dette er av høringspartene foreslått tatt bort hvis det ikke er aktuelt. Vi har fremdeles samdrifter med passive deltakere og tilskuddet bør derfor opprettholdes med 10 øre pr. liter melk den passive har gått inn med i samdrifta. Dette vil uansett ikke utgjøre de store summene. Ny søknad kan som før fremmes etter fem år. Tilskuddet tilfaller samdrifta. 7 Tilskudd til leie av kvote med 10 øre per liter leid. Ny søknad kan fremmes etter fem år. Tilskudd til leie av kvote. Her har det kommet forslag om å gi 30 % i tilskudd til leie av melkekvote. Dette vil faktisk utgjøre ganske mye i tilskudd og en ser ikke det som særlig aktuelt. Ordningen skal dessuten ikke føre til at de som leier bort tar en høyere pris for utleie, når de vet at det er gode vilkår for tilskudd. Foreslår her at tilskuddet opprettholdes til å gjelde per liter og at satsen fremdeles er 10 øre pr. liter leid melk. Ny søknad kan som før fremmes etter fem år. 8 Tilskudd til grøfting gis med 20 % av kostnadsoverslaget, maks ,-. Tilskudd til grøfting gis med 30 % av godkjent kostnadsoverslag, men ikke mer enn 30% av dokumenterte kostnader. Maks kr ,-. Det finnes for tiden ei nasjonal ordning som heter tilskudd til drenering av jordbruksjord. Denne ordningen blir i liten grad benyttet av gårdbrukerne i Hattfjelldal. Så lenge det finnes ei ordning på nasjonalt nivå, ser en ikke det helt store behovet for kommunalt tilskudd på dette området. Punktet kan vurderes tatt bort. Hvis den nasjonale ordningen utgår kan kommunalt tilskudd være aktuelt. Som foreslått gis tilskudd med 30 %, men da av godkjent kostnadsoverslag og ikke mer enn 30 % av dokumenterte godkjente kostnader. Et krav vil være at grøfteplanen bør lages av noen som har kompetanse på dette eks. Helgeland Landbruksrådgiving. 9 Engangstilskudd til neste generasjon ved bruksoverdragelse av aktive bruk som mottar produksjonstilskudd, kr ,-. Engangstilskudd til neste generasjon ved bruksoverdragelse av aktive bruk som mottar produksjonstilskudd er kr ,-. Engangstilskudd til neste generasjon ved bruksoverdragelse av aktive bruk som mottar produksjonstilskudd, foreslås økt fra kr ,- til ,-. Her bør tas med at dette også vil gjelde bruk som pr. dags dato ikke er i aktiv drift, men vil bli det i løpet av det første året. Her er forutsetningen at søker vil ha en produksjon som gir rett til produksjonstilskudd i løpet av det første året. Å kjøpe seg et gårdsbruk er ei stor investering, det investeres som i en arbeidsplass. Som regel er det unge folk med liten egenkapital. 10 Tilskudd ved salg av gårder som ikke er aktive, kr ,-. Tilskuddet tilfaller selger. Tilskudd ved salg av gårder som ikke er aktive, er kr ,-. Tilskuddet tilfaller selger. Tilskudd ved salg av gårder som ikke er aktive. Her forslås at tilskudd økes fra ,- til kr ,-. Dette var ei ordning som skulle få fortgang i salg av små bruk som bare ble brukt som ferie- og fritidseiendom. Noen er solgt, men ikke mange, er derfor usikker på om det er ei ordning vi skal gå for. Men som ved de andre tilskuddene, brukes ikke ordningen går det jo heller ikke penger ut. Tilskuddet skal tilfalle selger. 11 Tilskudd til gjerding i konfliktområder, for rein: kr 1,50 og sau: kr 1,20 per meter oppsatt gjerde tilpasset dyrene det skal gjerdes mot. Tilskuddet gis til de som ikke får BUtilskudd gjennom Innovasjon Norge eller gjennom ordningen Organisert beitebruk.

7 Side 7 av 7 Tilskudd til gjerding i konfliktområder, for rein: kr 1,80 og sau: kr 1,50 pr. meter oppsatt gjerde tilpasset dyrene det skal gjerdes mot. Tilskuddet gis til de som ikke får BU tilskudd gjennom Innovasjon Norge eller gjennom ordningen Organisert beitebruk. Frem til nå er det ingen som har søkt på denne ordningen. Det kan derfor se ut som det ikke er det store behovet for den. Årets reinproblematikk kan kanskje gjøre den mer aktuell. 12 Tilskudd til ungskogpleie, gis med 20 % av godkjente kostnader. Tilskudd til ungskogpleie, gis med 30 % av godkjente kostnader. Dette tilskuddet tilfaller lokale private grunneiere. 13 Det foreslås å gi tilskudd til oppstart av maskinring/samarbeid som er registrert som foretak. 30 % av kostnader til forprosjekt/oppstart. Maks kr ,-. En og annen gang får vi søknader som burde ha kommet inn under tilskudd til landbruket. Men med gjeldene retningslinjer, er ikke disse sakene tatt til behandling. Det kan derfor vurderes tatt med et nytt punkt om at det kan søkes tilskudd på andre landbruksrelaterte tiltak, men at saken da fremmes politisk. Saken skal gagne aktørene i landbruket og landbruket generelt. Tvilstilfeller er tidligere bestemt at skal avgjøres av formannskapet, men rette instans vil være HNNM. Midlene settes av hver høst fra næringsfondet til bruk gjennom året. Ubrukte midler går tilbake til fondet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Flere støtteordninger vil gi flere administrative vedtak, en økning fra kr ,- til kr ,- vil gi budsjettmessige konsekvenser. Kontering: Ansvar 623 Art Funksjon 329 Konklusjon/anbefaling: Tilskudd/støtteordningene revideres, se rådmannens innstilling. Lisbet Nordtug landbruksveileder Rådmannens kommentar: Økonomiske støtteordninger i nlandbruket er viktig både for å stimulere til videre utvikling og vekst i næringen, og som signal om at kommunen er opptatt av at næringen skal utvikles og bestå. Slik retningslinjene i dag er utformet, inklusive de endringer som foreslås, så spres innsatsen svært bredt fordi en ønsker å nå flest mulig. Dette kan av brukerne oppleves som rettferdig, men hvorvidt kommunen oppnår noe reelt resultat av satsningen er usikkert. Det foretas ingen rapportering av oppnådde resultat fra tilskuddsmottaker og det er ingen behovsvurdering av om søker har behov for tilskudd eler ikke. Rådmannen oppfatter at det fortsatt er stor interesse for at de økonomiske støtteordningene skal bestå, men vil likevel peke på muligheten av å spisse ordningen slik at den treffer bedre i fht å utvikle næringen. Stian Skjærvik rådmann