Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: røsvatn Dato: Tidspunkt: 15:30 16:00. Side 1 av 5

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 5 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: røsvatn Dato: Tidspunkt: 15:30 16:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) SP Terje Daleng (representant) SP Harald Lie (representant) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 054/15 Godkjenning av forliksavtale mellom DNB Bank ASA og Hattfjelldal kommune Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 2 av 5 FE- 15/545 15/184 Stian Skjærvik Godkjenning av forliksavtale mellom DNB Bank ASA og Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-054/15 Innstilling:

3 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Side 3 av 5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Avtale.PDF Budsjettregulering oppgjør DnB.xls Saksopplysninger: Etter råd fra Terra Securities ASA ( Terra ) inngikk Hattfjelldal kommune - på samme måte som flere andre kommuner - avtaler med DNB (DNB Bank ASA) om utbetaling av nåverdien av fremtidige kommunale inntekter. Kommunenes formål med avtalene var å plassere midlene i sikre spareprodukter. De plasseringer Terra anbefalte som sikre viste seg i stedet å være svært kompliserte og forbundet med vesentlig finansiell risiko. Plasseringene ble [tvangs]solgt med betydelig tap for kommunen i Som følge av at Justisdepartementets lovavdeling i januar 2008 slo fast at avtalene med DNB var ulovlige lånopptak i strid med kommuneloven 50, meddelte kommunen DNB at man anså avtalene som ugyldige, og at kommunens plikt til å betale tilbake var begrenset til det som kommunene måtte få tilbake («i behold»). DNB tok ut søksmål mot syv kommuner den 6. februar 2009 for Oslo tingrett med krav om tilbakebetaling av samtlige lån. I september samme år inngikk DNB og kommunene avtale om å stanse saken, i påvente av Terras konkursbo og kommunenes søksmål mot Citigroup i USA som hadde solgt produktene til kommunene. Etter at søksmålet mot Citigroup ble endelig avvist i februar 2014, besluttet Oslo tingrett i oktober 2014 å igangsette saken. Hovedforhandling er berammet i fem uker fra 21. september I stansingsperioden har partene avtalen en rente som skal svare til bankens fundingkostnader. Fra 16. september 2009 til 31. desember 2011 var renten 3 mnd NIBOR med tillegg av 25 basispunkter, og fra 1. januar 2012 fram til 21. juli 2015 er renten 3 mnd NIBOR med tillegg av 40 basispunkter. Stansingsavtalen har gitt kommunene tid til å foreta avsetninger til å dekke DNBs krav. Parallelt med saksforberedelsen for Oslo tingrett har det vært samtaler mellom partene om mulige minnelige løsninger. DNB har fremmet et forlikstilbud som samlet for de syv berørte kommuner utgjør et beløp på 650 millioner kroner inkl. renter frem til 1. juli For Hattfjelldal kommune er tilbudet kr ,- som fullt og endelig oppgjør. Forslaget til forlik gjennomgås nedenfor. Forslag til forlik DNBs krav mot Hattfjelldal kommune er pr 1. juli 2015 beregnet til kr ,-, inklusive renter fra DNBs forlikstilbud er kr ,-. Forlikstilbudet utgjør 62,6 % av kravet, og innebærer en differanse på kr ,-. DNBs samlede krav mot de syv kommunene utgjør 1,038 milliarder kroner. Forlikstilbudet på 650 millioner kroner innebærer en reduksjon på 388 millioner kroner i DNBs samlede krav.

4 Vurdering: Konsekvensen av forliksoppgjøret kan tabellarisk fremstilles slik: Side 4 av 5 Beløp i kr Hovedstol Utgiftsfførte renter pr Kortsiktig gjeld, skyldig DnB, pr Forliksoppgjør DNB Tilbakeføres drift Inndekning rest underskudd 2007(etter inndekning bruk overskudd 2014) Rest til andre formål i DnBs krav mot Hattfjelldal kommune er pr på kr ,-. Kommunen har på sin side pr , en regnskapsført kortsiktig gjeld til Dnb på kr ,-, inklusive beregnet rentekrav fra DNB. Årsaken til forskjellen mellom DnBs krav, og Hattfjelldals regnskapsførte gjeld, er at DnBs beløp er rentebelastet fram til , og kommunens gjeld er rentebelastet fram til I tillegg har nok rentene vært beregnet på ulike måter. Beløpet kommunen har i balansen som kortsiktig gjeld pr , er tidligere utgiftsført i kommunens driftsregnskap. Forliksoppgjøret medfører en betaling fra Hattfjelldal kommune til DnB på kr ,-. Dette beløpet bokføres mot kortsiktig gjeld i balansen. Etter at denne føringen er foretatt, vil det gjenstå kr ,- som kortsiktig gjeld i balansen. Innbetalingen av forliksoppgjøret innebærer et avsluttende endelig oppgjør med DNB. Restsaldo i balansen på kr ,- må derfor inntektsføres i kommunens driftsregnskap slik at restsaldo blir 0. Pr er saldo på uinndekket underskudd på kr ,-. Dette skulle i hht Forpliktende plan dekkes inn frem til 2017 (3år). I kommunestyrets sak med behandling av «Regnskap 2014», foreslås det at regnskapsmessig overskudd på kr ,- anvendes til inndekning av tidligere års underskudd. Uinndekket underskudd vil, om dette vedtas, da være på kr ,-. Inntektsføringen av restsaldoen kr ,- må sees i fht. uinndekket underskudd fra 2007 med restsaldo kr ,- (forutsatt vedtatt Regnskap 2014 som anbefalt fra rådmannen). Inntektsføringen gir som resultat en total inndekning av gjenstående uinndekket restbeløp, og i tillegg et overskytende beløp på kr ,-, som kan benyttes til andre formål i Kommunen har i 2015 budsjettert med ekstraordinære skjønnsmidler på kr. 8 mill. Det er også budsjettert med kr. 2 mill i renteutgifter til DnB, og kr.12,6 mill til inndekning av tidligere års underskudd i år. Forliksoppgjøret har som konsekvens at disse budsjetterte postene må budsjettreguleres. Samlet konsekvens av forliksoppgjøret er da en netto økt inntekt på kr ,-. Rådmannen foreslår at denne avsettes til generelt driftsfond.

5 Side 5 av 5 Ved forlik med DnB vil kommunene fortsatt ha sine krav i behold overfor ACE (Terras profesjonsansvarsforsikring), AIG (Terras styreansvarsforsikring) og konkursboet. Rettssaken mot ACE er berammet til 12. januar 2016 i Borgarting lagmannsrett. Det er satt av fire uker til saken. Fremdriften i de øvrige sakene er ikke endelig avklart. De inntektene som måtte tilfalle kommunen fra disse sakene, vil bli inntektsført kommunens regnskaper. Administrative og økonomiske konsekvenser: 2015: Samlet konsekvens av forliksoppgjøret er en netto økt inntekt på kr ,-. Rådmannen foreslår at denne avsettes til generelt driftsfond og 2017: I vedtatt Økonomiplan er det planlagt en inndekning av tidligere års underskudd på kr.13 mill i 2016 og kr.13,1 mill i Det er også for disse årene planlagt en utgift på renter på hovedstolen til DnB på kr.2 mill. Videre er det planlagt en inntekt på kr.8 mill i form av ekstraordinære skjønnsmidler. Konsekvensene av denne forlikssaken vil samlet netto bli ca kr.7 mill mer til disposisjon i 2016 og i Et hvert søksmål innebærer risiko for tap. DNBs søksmål reiser flere uavklarte rettslige spørsmål og må antas å bli behandlet i flere rettsinstanser. DNBs krav er både samlet og mot den enkelte kommune betydelig. Rådmannen vil anbefale kommunestyret å akseptere forlikstilbudet. Forliket innebærer en betydelig reduksjon av bankens krav og vil ved kommunestyrets godkjenning sette endelig sluttstrek for saken mot DNB. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Stian Skjærvik Rådmann