Etablering av karrieresenter i Finnmark Fylkesrådens innstilling

Transkript

1 Arkivsak: Arkivkode:---/A02 Opplæringsavdelinga Saksbehandler: Trond Fitje Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kompetanse /13 (HUK) Yrkesopplæringsnemnda /13 Etablering av karrieresenter i Finnmark Fylkesrådens innstilling Finnmark fylkeskommune har i oppdrag å gi karriereveiledning i et livsløpsperspektiv. I dag gis karriereveiledning ved de videregående skolene hvor fokuset har blitt rettet mest mot ungdom under utdannelse. Forskningsrapporten «De hær e kke nokka for mæ» konkluderer blant annet med at ungdom som har valgt bort videregående skole, vet for lite om de framtidige muligheter i arbeidslivet i Finnmark. For å kunne gi en helhetlig veiledning på utdanning og arbeid for alle aldersgrupper, også voksne, mener Hovedutvalg for kompetanse, at karriereveiledning må bli mer tilgjengelig for alle aldersgrupper. Finnmark fylkeskommune har også ansvaret for karriereveiledning mot de samiske kommunene og den samiske befolkningen. Hovedutvalg for kompetanse mener å oppnå en bedre mulighet til å nå denne målgruppen ved etablering av karrieresentre i Finnmark. På bakgrunn av ovenstående perspektiv, vedtar Hovedutvalg for kompetanse at: 1. Det etableres tilgjengelige karrieresentre i Finnmark der hovedmålet er å gi veiledning om utdanning og arbeid i et livsløpsperspektiv, både til ungdom, voksne og den samiske befolkning. 2. Finnmark fylkeskommune skal være eiere av karrieresentrene. Finansieringen skal sikres gnnom budsjettvedtak for Finnmark fylkeskommune og tilskudd fra andre parter. 3. Det nedsettes et faglig råd for karriereveiledning der fylkeskommunen, Sametinget, NAV, KS, LO, NHO, høgskoler og universitet, bedrifter og opplæringskontor inviteres til å delta. Målgruppen for arbeidet i det faglige rådet, skal være både ungdom, voksne, den samiske befolkningen, lærere og ansatte med ansvar for rådgivning og veiledning i skolene. Arbeidet i det faglige rådet igangsettes så snart Hovedutvalg for kompetanse har vedtatt endelig innhold, omfang, organisering og økonomi. 4. I den videre prosessen, skal også nettbaserte karriereveiledning som styres fra karrieresentrene, vurderes. 5. Endelig etablering av karrieresentre i Finnmark, vedtas av Hovedutvalg for kompetanse når utvalget har fått ytterligere utredning om innhold, omfang, organisering og økonomi. Finnmark.

2 2 Vadsø, den 6.mars 2013 Lisbeth Isaksen fylkesråd

3 3 Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 12/14, under punktet «Generelle tiltak», at karriereveiledning overfor elever skal styrkes og dokumenteres. Videre har fylkeskommunene hatt ansvaret for å gi karriereveiledning i et livsløpsperspektiv siden For å samkjøre dette sees det på muligheten for å etablere sentre for karriereveiledning i Finnmark. Saken fremmes Hovedutvalget for kompetanse for å ta stilling til etablering av karrieresentra og eierskapsmodell for slike sentra. Beskrivelse I Finnmark er det allerede etablert et fylkespartnerskap for karriereveiledning bestående av KS Finnmark, RSK Øst-Finnmark, RSK Midt-Finnmark, RSK Vest-Finnmark, NHO Finnmark, Høgskolen i Finnmark, Universitetet i Tromsø, NAV Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Utdanningsforbundet i Finnmark og Finnmark fylkeskommune (vedlegg 1). Det er også etablert lokale partnerskap i tilknytning til de videregående skolene. Med tanke på økonomi får Finnmark fylkeskommune hvert år tildelt midler til karriereveiledning. Fram til 2010 var det Utdanningsdirektoratet som sto for tildelingen. Dette er fra 2011 overført til Nasjonal enhet for karriereveiledning ved Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). For 2012 utgjorde dette kr ,- (vedlegg 2). Midlene har til nå vært brukt til et studium i karriereveiledning ved Høgskolen i Finnmark (vedlegg 3), til ekstra ressurser for karriereveiledning i de videregående skolene (vedlegg 4), og til drift av fylkespartnerskapet. For å innfri både vedtaket fra fylkestinget og det statlige oppdraget om karriereveiledning i et livsløpsperspektiv, bør det etableres karrieresenter i Finnmark. I dag løser Finnmark fylkeskommune oppdraget med karriereveiledning ved at den foregår ved de videregående skolene, hvor fokuset i hovedsak har vært rettet mot ungdom. Karrierveiledning skal gi den enkelte hjelp til å ta gode og velbegrunnede valg innen utdanning og arbeidsliv. Den skiller seg derved fra den tradisjonelle rådgivingen i den videregående skolen ved at den skal gi et helhetlig perspektiv på utdanning og arbeid for alle aldersgrupper, ikke bare elever ved de videregående skolene. Totalt 12 av landets fylker har etablert karrierveiledningssentra. Disse er noe ulikt organisert med tanke på eierskapsmodell, organisering og målgrupper. Fylkene Østfold, Telemark og Rogaland har valgt tre ulike modeller. Disse representerer hovedmodellene for karrieresentrene rundt i landet. Østfold har etablert 6 partnerskapsavtaler. Fem partnerskap regulerer grunnopplæringa, mens det siste driver «karriere Østfold». Målgruppen til «karriere Østfold» er de voksne siden de fem andre partnerskapene håndterer elever i skolene. I partnerskapet er Østfold fylkeskommune, NAV Østfold og Sarpsborg kommune. Disse danner styringsgruppe og finansierer senteret. Telemark har et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen der disse danner styringsgruppe og finansierer hver 50% av karrieresenteret. Målgruppen er ikke bare de voksne, men skal også

4 virke som en ressurs i karriereveiledningen i grunnopplæringen med elever, lærere og rådgivere som målgruppe. Telemark har også tilbud om karriereveiledning over internett som skal informere og veilede foresatte. Rogaland har ingen partnerskapsavtaler på fylkesnivå. De har etablert et «Faglig råd for karrierveiledning» der fylkeskommunen, NAV, KS, LO, NHO, høgskole og universitet, bedrifter og opplæringskontor deltar. Det er fylkeskommunen som fullfinansierer driften. Målgruppen er både voksne, ungdom, lærere og ansatte med ansvar for rådgivning og veiledning. Fylkene som har etablert slike sentra viser til at antall henvendelser til sentrene øker i takt med at tjenesten blir kjent. Det er også viktig at sentrene er så tilgjengelige som mulig. 4 Vurdering Finnmark er som kjent det fylket i landet som har høyest bortvalg fra den videregående opplæringen. Fylket har også den høyeste andelen voksne uten fullført utdanning. NAV viser til at det er stor sammenheng mellom utdanningsnivå og arbeidsledighet. Slik arbeidet er organisert i dag, klarer ikke fylkeskommunen å gi god nok karriereveiledning sett fra et livsløpsperspektiv. Fylkesrådmannens vurdering er at for å sikre karriereveiledningen i livsløpsperspektivet og sikre tilgjengelighet for den enkelte, bør det opprettes karrieresentra også i Finnmark. Finnmark er et fylke med store avstander og spredt befolkning. Finnmark fylkeskommune har også ansvaret for karriereveiledning mot de samiske kommunene og det samiske miljøet, slik at det vil være behov for samisk språk- og kulturkompetanse. Dette er viktig å ha med seg i det videre arbeidet med etablering av karrieresentra. Når det gjelder eierskapet må det bestemmes hvilken modell som vil være det mest hensiktsmessige i Finnmark. Slik fylkesrådmannen ser det er det tre typer organisering som kan være aktuelle: Alternativ 1 Østfoldmodellen I denne modellen vil de lokale partnerskapene få et klarere oppdrag mot elever i grunn- og videregående skoler. Det må opprettes et nytt partnerskap mellom fylkeskommunen og primært NAV. Dette partnerskapet vil ha de voksne som målgruppe. Fylkeskommunen og NAV vil eie og finansiere fremtidige karrieresentra. En slik organisering vil ikke fjerne ressurser fra de videregående skolene, mens de lokale partnerskapene vil få et tydeligere oppdrag rettet mot elever. Alternativ 2 Telemarksmodellen Det etableres karrieresentra i Finnmark i samarbeid med NAV. Karrieresentrene vil ha ansvaret for karrierveiledning til voksne. Sentrene vil også ha det utadrettede ansvaret for veiledning av lærere, rådgivere og andre ansatte i utdanningssystemet og arbeidslivet. De lokale partnerskapene vil kun ha ansvaret for egne, lokale elever og i så måte miste det utadrettete perspektivet. Finnmark fylkeskommune og NAV eier og finansierer driften.

5 Denne modellen vil rendyrke oppdraget til de lokale partnerskapene. Finansieringsmodellen på 50% på hver av partene sikrer at både voksne og elever i grunn- og videregående skole får den karriereveiledningen de har behov for og ikke minst rett til. Alternativ 3 Rogalandsmodellen Karrieresentrene vil ta seg av all karriereveiledning både for elever i skolen og voksne. Det vil ikke være behov for lokale partnerskap. Dette vil føre til en helhetlig og gjennomgående karriereveiledning og i så måte ha fokus på livsløpsperspektivet. De videregående skolene vil miste ressurser de i dag har til karriereveiledning. Denne modellen vil gi den største konsekvensen sett i forhold til dagens ordning. På grunn av det spredte bosetningsmønsteret i Finnmark bør det også ses på muligheten for etablering av en nettbasert karriereveiledning. Dette må styres fra karrieresentrene. I tillegg må det ses på hvordan man skal klare å ivareta det samiske perspektivet ved en slik organisering. 5 Fylkesrådmannens konklusjon På bakgrunn av det ovenstående konkluderer fylkesrådmannen på følgende måte: 1. Det etableres karrieresentra i Finnmark. 2. Fylkesrådmannen anbefaler modell 3 - Rogalandsmodellen som eierskapsmodell for karrieresentrene i Finnmark. 3. Saken vil komme tilbake til HUK med tanke på innhold, omfang, organisering og økonomi. Vadsø 1.mars 2013 Øystein Ruud fylkesrådmann Lisbeth Sandtrøen Vedlegg og andre saksdokumenter 1. Partnerskapsavtale for fylkespartnerskapet i Finnmark 2. Tildelingsbrev fra Vox for Kontrakt om studium i karriereveiledning ved Høgskolen i Finnmark 4. Brev om tildeling av ekstra ressurser til de videregående skolene datert

6 6