Regional analyse Trysil. Minirapport
|
|
- Line Helland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regional analyse Trysil Minirapport
2 Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Trysil. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Trysil uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 215. Tallene for 215 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 6 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.
3 Arbeidsplassutvikling Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil hadde en svært negativ utvikling fram til 214. Da var utviklingen langt svakere enn ellers i landet. Nå vokser antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil mer enn i resten av landet. Det er også bedre vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Trysil etter Offentlig Privat SUM Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Trysil. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 9,5 85,5 82,7 Arbeidsplassene er indeksert slik at 2=1. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 215. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.
4 Arbeidsplassutvikling Vokser mest: Kommunen Aktiviteter Forretningsmessig tjenesteyting Transport Synker mest: Landbruk Arbeidsplass-statistikken for landbruk er usikker. Den store nedgangen i registrerte arbeidsplasser i 216 trenger ikke å reflektere reelle endringer. Bransje Vekst Anna industri Landbruk Næringsmidler Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokal SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offfentlig SUM arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Trysil.
5 Arbeidsplassutvikling Trysil har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet av kommunene i Hedmark i 216. På landsbasis sank antall arbeidsplasser i næringslivet med,3 prosent i 216 Stange Trysil Rendalen Kongsvinger Tolga Åmot Tynset Ringsaker Eidskog Elverum Hedmark Os Engerdal Hamar Løten Alvdal Grue Åsnes Nord-Odal Folldal Stor-Elvdal Våler Sør-Odal 3, 2,3 1,7 1,1,7,4 -,1 -,1 -,6 -,6 -,8-1,1-1,6-1,7-1,9-2,7-2,9-3,8-4,3-4,4-4,4-4,5-6, Prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet fra 215 til 216.
6 Næringsstrukturen i Trysil i dag: Mye landbruk, men lokaliseringskvotienten er på vei ned. Mye av alle besøksnæringer, og Trysil får stadig større andel besøksnæringer. Landbruk Overnatting Aktivitet Anna industri Kommune Fylke Lokal Bygg og anlegg Handel Servering Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Transport Diverse Næringsmidler Gruve Utleie av arbeidskraft Teknisk/vitenskap Stat Verkstedindustri Agentur og Engros Fisk Tele og IKT 1,6 1,5 1,4 1,2 1,2 1,2 1,1,8,7,5,5,5,4,3,3,2,2,1,1, 2,8 3,1 3, Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Trysil.
7 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Trysil, ville det gitt 3,1 % lavere vekst enn gjennomsnittet for landet. Bransjeeffekten er -3,1 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Trysil har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er derfor -7,7 %. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Trysil er det forventet at næringslivet skal vokse 1,9 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Hamar Elverum Kongsvinger Hedmark Stange Tynset Ringsaker Sør-Odal Åmot Løten Nord-Odal Trysil Åsnes Alvdal Eidskog Grue Folldal Våler Os Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Bransjeeffekt -7,2-3,5-4,7-6,9-5,3-8,9 Befolkningseffekt -6,5-1,5-3,2-6,9-6,1-3,7-4,4-1,6-2,5-3,9-4,6-7,7-14, -1,7-13, -11,4-13,2-3,5-3,7-1,1-9,1-9,5-6,6-7,3-8,2 -,8-1,6-3,6 -,9-5,3-4,8-4,6-4, -5,9-5,9-1,41,9-3,4-3,4-3, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 27 til 216. Prosent.
8 Næringsattraktivitet Trysil var forventet å ha en vekst som var 1,9 prosentpoeng under gjennom-snittet. Veksten ble i stedet 13,2 prosentpoeng under snittet. Arbeidsplassveksten i Trysil har dermed vært 2,3 prosentpoeng under forventet. Det er en indikator for nærings-attraktivitet. Trysil har hatt en negativ næringsattraktivitet de ti siste årene. Tolga Alvdal Nord-Odal Ringsaker Stange Våler Os Eidskog Hedmark Løten Trysil Sør-Odal Hamar Elverum Grue Stor-Elvdal Åmot Tynset Åsnes Rendalen Kongsvinger Folldal Engerdal Struktur Næringsattraktivitet -2,3-1, Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet.
9 Drivkrefter for næringslivsvekst 1 Nasjonal vekst I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Trysil vil få med gjennomsnittlig vekst i næringslivet Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 215 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
10 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst 1 Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Trysil har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men har blitt positiv den siste perioden (etter oljekrisen) Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Er negativ for Trysil Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
11 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommunen vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
12 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk I Trysil hadde næringslivet en periode med svært lav næringsattraktivitet mellom 211 og 215. I den perioden var veksten langt svakere enn forventet. Nå har veksten i næringslivet blitt bedre enn forventet. Den høye veksten i næringslivet er bedre enn forventet. Trysil er nå en attraktiv næringskommune Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt
13 Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Hvilke næringer som har hatt høyest og lavest attraktivitet har variert mye fra år til år i Trysil. 8, 6, 4, 2, Basis Besøk Regional I den siste perioden har besøksnæringene og de regionale næringene hatt bedre utvikling enn forventet, mens basisnæringene har hatt svakere utvikling enn forventet., - 2, - 4, - 6, I basisnæringene var det sterk nedgang i antall arbeidsplasser i landbruket. Disse - 8, tallene er usikre. - 1, Næringsattraktiviteten i Trysil (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt
14 Befolkning
15 Befolkningsutvikling Folketallet i Trysil sank med over 5 fra 2 til slutten av 3. kvartal 215. På det laveste var folketallet Siden 3. kvartal 215 har folketallet i Trysil vokst. På slutten av 2. kvartal 217 var det innbyggere i Trysil K4 2K4 21K4 22K4 23K4 K4 25K4 26K4 27K4 28K4 29K4 K4 211K4 212K4 213K4 214k K4 215K4 Folketallet i Trysil
16 Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: 1,5 1 Fødselsbalansen har vært negativ i alle perioder.,5 Netto innvandring har bidratt positivt, særlig i årene Trysil hadde netto innenlandsk utflytting mellom og 215. I 216 og første halvår 217 har Trysil fått netto innflytting fra andre deler av landet. Det er et sterkt positivt tegn. Den økte innenlandske innflyttingen tyder på at arbeidsplassveksten er god, eller at bostedsattraktiviteten har blitt bedre enn tidligere. -,5-1 -1,5-2 -2,5 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Befolkningsutvikling i Trysil dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1
17 Befolkningsutvikling Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge. Da ser vi at den negative fødselsbalansen i Trysil har stor betydning. 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Innvandringen har vært vekselvis høyere og lavere enn gjennomsnittet. De siste 12 månedene har den vært lavere. Den innenlandske flyttingen har gjort at befolkningsveksten har vært bedre enn gjennomsnittet det siste året. -2-2,5-3 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Relativ befolkningsutvikling i Trysil, dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1
18 Strukturelle flyttefaktorer Størrelse Nabovekst Arb.m.integrasjon Konstantledd De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Trysil er litt større enn gjennomsnittet og tjente,3 % på det. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Trysil har lav arbeidsmarkedsintegrasjon og tapte 2,2 % på grunn av det. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. For Trysil var naboveksten negativ, tilsvarende,2 % Samlet sett er Trysil ugunstige strukturelle betingelser for å få tilflytting. Forventet nettoflytting til Trysil er 4,4 % lavere enn landet de siste ti årene. Hamar Løten Sør-Odal Ringsaker Kongsvinger Våler Elverum Nord-Odal Grue Åsnes Eidskog Tolga Os Tynset Åmot Alvdal Stor-Elvdal Trysil Rendalen Engerdal Folldal - 2,3 -,2-2,2 Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting ,
19 Bostedsattraktivitet Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Trysil er forventet å ha 4,4 % svakere nettoflytting som landet ut fra de strukturelle flyttebetingelsene. Svak arbeidsplassutvikling reduserer forventet nettoflytting med ytterligere 3 %. Innflyttingen ble imidlertid 1,4 % bedre enn forventet. Trysil har dermed vært attraktiv for bosetting. Åmot Rendalen Elverum Tynset Åsnes Hamar Kongsvinger Trysil Nord-Odal Eidskog Stor-Elvdal Våler Stange Grue Folldal Engerdal Sør-Odal Løten Ringsaker Os Alvdal Tolga Struktur Arbeid Attraktivitet -3, -4,4 1, Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.
20 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Trysil Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
21 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Struktur Trysils størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn gjennomsnittet, tilsvarende 29 personer per år Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
22 Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Trysil har lite å si for flyttingen. Det er fordi det pendles lite til andre kommuner Nasjonalt bidrag Struktur Nabovekst Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
23 Arbeidsplassvekst år for år i Trysil, splittet i relativ vekst og nasjonal vekst. Arbeidsplassvekstens bidrag til flytting. Det er den relative arbeidsplassveksten som teller for flyttingen, dvs om veksten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Den relative veksten er vist til venstre. Effekten av arbeidsplassvekst varer i tre år. Flyttetallene i 216 påvirkes av den relative arbeidsplassveksten i 214, 215 og 216. Vi kan se at arbeidsplassveksten i Trysil bidro til ekstra innflytting i 216. Det er første gang siden 23.
24 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Forventet flytting Struktur Nabovekst Arbeidsplassveksten i Trysil bidro negativt mellom 25 og 215, men positivt i De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Trysil Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
25 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Flytting Struktur Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. 1 5 Trysil fikk mer innflytting enn normalt i Trysil var en attraktiv bostedskommune i Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
26 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Struktur Nabovekst Flytting Den positive næringsattraktiviteten i Trysil tilsvarte 4 ekstra innflyttere i 216. Så langt i 217 er det enda bedre flyttetall. Det ser ut til at den positive utviklingen fortsetter Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
27 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet,8,6 Mange kommuner i Hedmark har vært attraktive som bosteder, men lite attraktiv for næringsliv de ti siste årene. Trysil er en av dem. Trysil hadde imidlertid svært høy attraktivitet både som bosted og for næringsliv i 216. Hvis det fortsetter vil det skape langt høyere befolkningsvekst de neste årene.,4,2, -,2 -,4 -,6-4, -3, -2, -1,, 1, 2, 3, 4, Næingsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden
28 Scenarier for Trysil
29 Veksten i Trysil vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Trysil Trysil er en middels stor kommune med svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon vil få høyere innflytting enn gjennomsnittet alt annet likt. Trysil har mye besøksnæring. Blir gradvis mer avhengig av at denne næringen går bra. Trysils attraktivitet: Trysils attraktivitet som bosted Trysils attraktivitet for næringsliv
30 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til,2 % 1,2 1,,8,6,4,2, Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1,5 Lav SSBs 4M Faktisk
31 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 2 15 Tre scenarier for Trysils attraktivitet: 1 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 5-5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden
32 Trysils flytteprofil I scenariene legger vi inn at Trysil beholder sin flytteprofil, dvs hvordan de som flytter fordeler seg på alder og kjønn. I figuren ser vi hvordan de som har flyttet ut og inn av Trysil de ti siste årene fordelers seg på alder. Trysil har netto utflytting mellom 18 og 28 år. Men der et også mange i 2-årene som flytter inn til Trysil. Det er netto innflytting av folk over 3 og barn. Trysil har også relativt høy innflytting i aldersgruppen Utflytting Innflytting,5,1,15,2 Inn- og utflytting til Trysil
33 Normalscenariet: Hvis innvandring og fruktbarhet blir som framskrevet av SSB Dersom Trysil er middels attraktiv for bosetting og næringsliv vil folketallet vil synke med neste 5 fram til 23, og ende opp i 6 74 innbyggere. Dersom attraktiviteten blir lav kan nedgangen i folketallet bli neste 1 innbyggere de neste 13 årene Norm Høy Lav Faktisk Med høy attraktivitet både for bosetting og næringsliv kan Trysil få en vekst på neste 3 innbyggere fram til 23. Trysil har høy attraktivitet i 216, som faktisk er bedre enn høyattraktivitetsscenariet Scenarier for folketallet i Trysil, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.
34 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB 75 7 Norm Høy Lav Faktisk 769 Med lavere nasjonal vekst vil Trysil i beste fall opprettholde folketallet, dersom attraktiviteten er høy både for bosetting og næringsliv Nedgangen kan da i verste fall bli på over 1 2 innbyggere fram til Scenarier for folketallet i Trysil lavvekstscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.
35 Antall barn i «worst case»-scenario I scenariet med lav nasjonal vekst og svak attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke fra 659 til 455. Antall barn i førskolealder vil synke fra 322 til Antall -5 Antall Antall barn i «best case»-scenario I scenariet med nasjonal vekst og fruktbarhet som SSB framskriver og høy attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke litt fram til 224, før antallet begynner å stige. Antall barn i førskolealder vil øke fram til Antall -5 Antall
36 Oppsummering Trysil hadde en sterk vekst i antall arbeidsplasser i 216, både i næringslivet og offentlig sektor. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Trysil har blitt bedre etter oljekrisen. Veksten i næringslivet er likevel høyere enn forventet. Trysil hadde derfor høy næringsattraktivitet i 216. Samtidig har flyttetallene til Trysil blitt langt bedre og folketallet økte i 216. Trysil har nå netto innflytting fra andre kommuner i Norge i tillegg til netto innvandring. Noe av de bedrede flyttetallene kan tilskrives at arbeidsplassveksten har blitt god. Men flyttetallene har bedret seg mer enn forventet. Trysil har dermed også vært attraktiv som bosted i 216. Framtidig vekst i Trysil vil bli påvirket av endringer i nettoinnvandring til Norge og fruktbarhet. Det kan se ut til at både nettoinnvandring og fruktbarhet utvikler seg langt svakere enn tidligere antatt, blant annet i SSBs middelframskriving. Det vil gjøre det vanskeligere for Trysil å oppnå vekst i folketallet. På den annen side er Trysils attraktivitet for både næringsliv og bosetting svært høy i 216. Hvis denne høye attraktiviteten opprettholdes vil det bety mye for befolkningsveksten i de neste årene.
Regional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerEr Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne
Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerMidt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november
Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerGlåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerRegional analyse Indre Østfold. Minirapport
Regional analyse Indre Østfold Minirapport Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
DetaljerTrysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016
Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket
DetaljerRegional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås
Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling
DetaljerRegional analyse for Sarpsborg 2016
Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerArbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerRegional analyse for Eigersund 2016
Regional analyse for Eigersund 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 27/2017 Tittel: Regional analyse for Eigersund 2016
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerRegional analyse for Glåmdal 2014
Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerRegional analyse for Glåmdal 2014
Besøk Uheldig struktur Basis Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Regional analyse for Glåmdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerØst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Detaljer