Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Transkript

1 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre enn jentene i regning, mens jentene presterer noe bedre i lesing. I engelsk presterer guttene og jentene likt. For fylkene er forskjellen i prestasjoner mellom gutter og jenter mer variert. Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller mellom fylkene. Med noen få unntak presterer elevene i alle fylkene i nærheten av det nasjonale snittet på alle de nasjonale prøvene. Få av de største kommunene presterer under landssnittet. Andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, er høyest i lesing og lavest i regning. Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeieren og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med underveisvurdering. Høsten 214 gjennomførte ca. elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Les mer om nasjonale prøver her: Ny skala for publisering av resultatene Frem til nå har elevenes mestringsnivå blitt brukt for å beskrive resultatene. Fra i år blir resultatene publiserte på en ny skala med et gjennomsnitt på skalapoeng og standardavvik på 1. Alle gjennomsnitt er rundet av til nærmeste hele tall. Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på prøvene fra et år til et annet. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, har vi brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter blir elevens resultater regnet om til skalapoeng, der vi setter gjennomsnittet til. Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i år setter vi grensene for hvert av nivåene fast 1. Dette gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. 1 Dette gjelder bare for engelsk og regning. Grensene for lesing blir fastsatt når prøven blir elektronisk og skal måle utvikling over tid.

2 Måling av utvikling over tid i engelsk og regning Måling av utvikling over tid vil si at vi på sikt kan se om ferdighetene til elevene endrer seg, slik at en skole, kommune osv. kan se sin utvikling fra år til år. I år starter vi med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, besvarer et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. Neste år vil prøvene i engelsk og regning bli lenket sammen med årets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene slik at vi kan se utvikling over tid og sammenligne resultater fra ett år til det neste. For lesing vil dette først være mulig når prøvene er elektroniske. Nasjonale resultater Forskjeller mellom gutter og jenter På 5. trinn får jentene i snitt to skalapoeng mer enn guttene på nasjonal prøve i lesing. I regning får guttene i snitt to skalapoeng mer enn jentene. I engelsk får jentene og guttene like mange poeng. Forskjellene mellom kjønn er i tråd med resultatene for tidligere årganger. Tabell 1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5.trinn, 214. Emne Alle elever Gutter Jenter Lesing Regning Engelsk Fordeling på mestringsnivå Figur 1 viser hvordan elevene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene på de tre nasjonale prøvene, og hvordan dette arter seg for gutter og jenter. Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene i noe større grad enn guttene presterer på det mellomste mestringsnivået. I lesing er det i tillegg færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået. I regning er det først og fremst flere av guttene enn av jentene som presterer på høyeste mestringsnivå. I engelsk er det også en noe større andel av guttene enn jentene som presterer på høyeste mestringsnivå. Figur 1. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for lesing, regning og engelsk, 214. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå A L L E G U T T E R J E N T E R A L L E G U T T E R J E N T E R A L L E G U T T E R J E N T E R L E S I N G R E G N I N G E N G E L S K

3 Fritak fra nasjonale prøver Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan fritas fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for opplæringen til eleven. Figur 2 viser at andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, er høyest i lesing. Her blir 5 prosent fritatt. Dette har ikke endret seg fra i fjor. I engelsk og regning blir henholdsvis 4,6 og 3,9 prosent av elevene fritatt. Dette er en svak økning fra i fjor på begge disse prøvene. Det er flere elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på 5. trinn sammenlignet med 8. trinn. Det kan være gode grunner for at andelen elever som fritas både øker og avtar. Fritaksprosenten må alltid vurderes ut fra hvorvidt skolene og kommunene følger reglene og både 1) fritar de rette eleven og 2) dokumenterer fritak slik de skal ifølge reglene. Figur 2. Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, Prosent. 7 Lesing Regning Engelsk ,6 3,4 3 2,8 2,7 4,7 3,6 2,9 4, ,2 4,6 3,8 3,9 3,4 3, Resultater for fylker Elevene i Oslo og Akershus presterer over snittet på alle de nasjonale prøvene De blå søylene i figur 3, 4 og 5 viser intervallet på skalaen der hovedvekten ( prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller mellom fylkene. Med noen få unntak presterer elevene i alle fylkene i nærheten av det nasjonale snittet på alle de nasjonale prøvene. I 214 presterer elevene i Oslo og Akershus bedre enn det nasjonale snittet på skalapoeng i både engelsk, lesing og regning. I tillegg presterer elevene i Rogaland og Sogn og Fjordane over det nasjonale snittet i regning. Elevene i de øvrige fylkene presterer på eller under det nasjonale snittet. Oslo skiller seg ut både ved at elevene i snitt presterer tre skalapoeng over landssnittet på alle de nasjonale prøvene, og ved at spredningen i elevenes resultater er relativt høy. Det er minst forskjell mellom fylkene i spredning på leseprøven, og størst forskjell i engelsk.

4 Figur 3. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing for elever på 5.trinn, fordelt på fylker, 214. Figur 4. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i regning for elever på 5.trinn, fordelt på fylker,

5 Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk for elever på 5.trinn, fordelt på fylker, 214. Figur 6 viser at det er store forskjeller mellom fylkene i hvordan elevene fordeler seg på de tre mestringsnivåene i lesing. Det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Oslo har dobbelt så høy andel elever på det øverste mestringsnivået, nivå 3, sammenliknet med fylkene som har lavest andel på dette nivået. Dette er en forskjell på 2 prosentpoeng. Til sammenlikning skiller det 13 prosentpoeng mellom fylket som har lavest og fylket som har høyest andel elever på mestringsnivå 1. Figur 6. Elever på lesing 5. trinn, fordelt på mestringsnivå og fylker, 214. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Også når vi ser på regning, er det størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Forskjellen er enda litt høyere enn for lesing. Det skiller 22 prosentpoeng mellom Oslo

6 og Nordland. Ser vi på det laveste mestringsnivået, skiller det 18 prosentpoeng mellom fylket som har lavest og fylket som har høyest andel elever på mestringsnivå 1. Figur 7. Elever på regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker, 214. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå På nasjonal prøve i engelsk skiller det like mye mellom fylkene i både andel på laveste og høyeste mestringsnivå (figur 8). Denne forskjellen er størst, 19 prosentpoeng, mellom Oslo og Nord- Trøndelag. Figur 8. Elever på engelsk 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og fylker, 214. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå

7 Kjønnsforskjellene varierer mellom fylkene Figur 9 viser at forskjellen mellom gutter og jenter i leseprestasjoner varierer mellom fylkene. Jentene presterer i snitt litt bedre enn guttene i et flertall av fylkene. I Vestfold og Sogn og Fjordane presterer guttene og jentene derimot likt. I fylker der konfidensintervallene til guttene og jentene overlapper, er det knyttet usikkerhet til om det er noen reell forskjell i leseprestasjoner. I de fylkene der jentene og guttene presterer helt likt, er det kun det oransje punktet for jenter som synes i figuren (figur 9, 1 og 11). Figur 9. Gjennomsnittlige skalapoeng og 95 prosent konfidensintervall på nasjonale prøver i lesing 5. trinn, fordelt på fylker og kjønn, Gutter Jenter Figur 1 viser at guttene presterer bedre på nasjonal prøve i regning i ni av fylkene. I Hedmark presterer guttene og jentene helt likt. Figur 1. Gjennomsnittlige skalapoeng og 95 prosent konfidensintervall på nasjonale prøver i regning 8. trinn, fordelt på fylker og kjønn, Gutter Jenter

8 På nasjonal prøve i engelsk er det kun i Rogaland og Hordaland hvor vi kan si at guttene presterer marginalt bedre enn jentene. I 1 av fylkene er det overlapp mellom resultatene til guttene og jentene. Figur 11. Gjennomsnittlige skalapoeng og 95 prosent konfidensintervall på nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, fordelt på fylker og kjønn, Gutter Jenter Andel elever som blir fritatt fra nasjonale prøver varierer mellom fylkene I Oslo blir nærmere åtte prosent av elevene på 5. trinn fritatt fra nasjonale prøver i lesing (figur 12). I Hedmark og Troms blir i overkant av seks prosent av elevene fritatt. Akershus, Vestfold og Vest- Agder fritar rundt 3,5 prosent av elevene fra leseprøven. Den største endringen sammenliknet med fjorårets tall, er at fritaksandelen går ned i Vestfold og Finnmark med henholdsvis 2,4 og 2,2 prosentpoeng.

9 Figur 12. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, fordelt på fylker, 213 og 214. Prosent Figur 13 viser at det er større forskjell mellom Oslo og de andre fylkene i andelen som blir fritatt fra nasjonal prøve i regning, sammenliknet med leseprøven. I Oslo blir 7 prosent av elevene fritatt. Fritaksprosenten går opp fra 213 til 214 i alle fylkene. Fritaksprosenten går mest opp i Oslo, Oppland, Finnmark og Telemark, med i underkant av 3 prosentpoeng. Figur 13. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn, fordelt på fylker, 213 og 214. Prosent Figur 14 viser at på nasjonal prøve i engelsk er det Oslo og Troms som fritar flest, henholdsvis 7,2 og 6,1 prosent. Akershus og Vest-Agder fritar den minste andelen elever, litt over tre prosent. Fritaksprosenten går opp fra 213 til 214 i 13 av fylkene. Fritaksprosenten går mest opp i Hedmark med 2,2 prosentpoeng.

10 Figur 14. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, fordelt på fylker, 213 og 214. Prosent Resultater for de største kommunene 2 Få av de største kommunene presterer under snittet De blå søylene i figur viser prosent av elevene. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning. Et gjennomgående trekk for alle prøvene er at Kristiansand og Sarpsborg har litt mindre spredning enn de andre store kommunene. I lesing presterer elevene i Asker, Bergen, Bærum, Oslo, Skedsmo, Skien, Stavanger og Trondheim over det nasjonale snittet. Kun i Sarpsborg presterer elevene i snitt en del under nasjonalt nivå. Figur 15. Gjennomsnittlige skalapoeng for de største kommunene på nasjonale prøver i lesing for elever på 5.trinn, De største kommunene inkluderer alle kommuner med over innbyggere i 214.

11 I regning presterer elevene i Asker, Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Skedsmo, Skien og Stavanger over det nasjonale snittet. Kristiansand og Tromsø ligger rett under det nasjonale snittet, mens Sarpsborg ligger fire skalapoeng under. Figur 16. Gjennomsnittlige skalapoeng for de største kommunene på nasjonale prøver i regning for elever på 5.trinn, I engelsk presterer elevene i Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Oslo, Sandnes, Skedsmo, Skien, Stavanger og Trondheim over det nasjonale snittet. Kun i Sarpsborg presterer elevene i snitt en del under nasjonalt nivå. Figur 17. Gjennomsnittlige skalapoeng for de største kommunene på nasjonale prøver i engelsk for elever på 5.trinn,