Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen

Transkript

1 Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Forskning om utdanning 2010

2 Disposisjon Videregående opplæring Lav fullføringsgrad Grunnskolen Varierende faglig nivå Internasjonal relevant forskning Betydningen av ansvarliggjøring og autonomi

3 Videregående opplæring Prestasjoner Fokus på lav fullføring Kan fullføringsandel relateres til skoleeierrollen? Hva er konsekvensene av manglende fullføring? Andre resultatmål? Ikke utviklet enda Prestasjonsendring fra vitnemål grunnskolen til vitnemål videregående. Mest relevant for studieforberedende utdanningsprogram

4 Utvikling i andelen som fullføring År avsluttet grunnskole og fullføringsandel 0,80 0,77 0,74 0,71 0,68 0, Fullført innen 5 år Kilde: Falch mfl (2010)

5 Utvikling i andelen som fullføring År avsluttet grunnskole og fullføringsandel 0,80 0,77 0,74 0,71 0,68 0, Fullført innen 5 år Fullført innen 10 år Kilde: Falch mfl (2010)

6 Skoleeier og fullføring Andel fullført innen 5 år etter grunnskolen i forhold til landsgjennomsnittet, 2002-kohorten 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20 Østfold Akershus Oslo Hedmark Kilde: Falch mfl (2010) Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj. Møre & R. Sør-Trønd. Nord-Trønd. Nordland Troms Finnmark

7 Figuren viser at det ikke er ubetydelige forskjeller mellom skoleeierne Skyldes det at skoleeierrollen er viktig? Lokalisering av skoler Sammensetning av utdanningsprogram i forhold til næringsstruktur Relasjon skoleeier skole Utvikling av skolelederrollen Implementering av Kunnskapsløftet Opptaksregime Ressurser / lærerrekruttering Skyldes det andre forhold? Elevsammensetning Bosettingsmønster / reiseavstander Lokale arbeidsmarkeder

8 Variasjon innen fylker; økonomiske regioner Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj. Møre & R. Sør-Trønd. Nord-Trønd. Nordland Troms Finnmark

9 Noen forskningsresultater Forhold som påvirker noe av den regionale variasjonen i fullføring Elevsammensetning Reiseavstand til videregående opplæringstilbud Mange ufaglærte arbeidstakere Men dette forklarer bare en forholdsvis liten del av variasjonen mellom fylkene Valg av studieretning betyr lite for fullføring Kunnskapsnivå fra grunnskolen betyr mye

10 100 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kohorten Under Fullført på normert tid Meget sterk sammenheng mellom karakterer fullføring på normert tid

11 100 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kohorten Under Fullført på normert tid Fullført innen 5 år Samme relasjon mellom karakterer for begge fullføringsmålene

12 Konsekvenser av manglende fullføring Krevende forskning fordi videregående delvis er individuelle valg. Man må sammenligne sammenlignbare individ Foreløpige funn: Videregående opplæring viktig for arbeidsmarkedstilknytning seinere Fullføring reduserer sannsynligheten for å være arbeidssøker Fullføring reduserer sannsynligheten for å motta offentlig stønad Dess flere semester i videregående opplæring, dess lavere er sannsynligheten for fengsling

13 Sosialhjelp Andel som får sosialhjelp i 2007 etter år avsluttet grunnskole Fullført, år 2007 Dropout, år 2007 Andelen som får sosialhjelp er over 10 ganger større ved ikke fullført.

14 Om grunnskoler Varierer elevprestasjonene systematisk mellom kommunene? Benytter resultater fra de nasjonale prøvene i 5. og 8. trinn

15 Skoleeiere og prestasjoner Kilde: Bonesrøning og Iversen (2010) Utvalg: Alle elever 5. trinn som gjennomførte nasjonale prøver Definisjon: Standardisert gjennomsnitt for alle 3 prøver

16

17 Figuren viser at det ikke er ubetydelige forskjeller mellom skoleeierne Skyldes det at skoleeierrollen er viktig? Relasjon skoleeier skole Utvikling av skolelederrollen Implementering av Kunnskapsløftet Ressurser / lærerrekruttering Skyldes det andre forhold som skiller fylkene fra hverandre? Elevsammensetning Ja, noe Ulike krav fra befolkningen Relatert til utdanningsnivået i kommunen (?)

18 Noe internasjonal forskning om sammenhengen mellom styring og prestasjoner Reformen No Child Left Behind innført i USA i Reformen hadde et sterkt preg av accountability Mer ansvarliggjøring ser ut til å øke elevenes faglige læring Skolene responderer med økt fokus på de lavest presterende elevene mer vekt på test-spesifikke kunnskaper

19 Internasjonal forskning forts. Fristilling av skoler i England på 1990-tallet. Finansieringsansvar overført fra kommuner til staten Ansvaret lagt til et eget styre Fikk ansvar for egen bygninger Mulighet for mer fleksible ansettelsesforhold Fikk bedre budsjetter Evaluering tyder på at bedret læringsresultatene (Clark, 2009) Men hvilke elementer i reformen bidro til dette?

20 Internasjonal forskning forts. Skolenes autonomi og ansvarliggjøring varierer mellom land Forskning basert PISA (Wössmann, 2007) Autonomi knyttet til ansettelsesforhold bedrer prestasjonene Dette skjer først og fremst når det er noe ansvarliggjøring Nasjonale eksamener Opplegg for å sammenligne prestasjoner mellom skoler og regioner

21 Oppsummering Internasjonal forskning tyder på at styringssystemer påvirker elevprestasjonene Kunnskapsreformen har mange gode elementer Forskning på sammenhengen mellom styringssystem, ledelse og prestasjoner krevende Kommunal implementering av nye styringssystemer kan være relatert til uobserverbare forhold som også påvirker elevprestasjonene direkte