SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever skal oppleve et trygt og inkluderende miljø på skolen og på skoleveien. Saken avgjøres av: Vedlegg: Formannskapet Referat fra møte i Skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole. Referat fra møte i FAU ved Sigdal ungdomsskole Referat fra kommunalt foreldreutvalg (KFAU) Saksutredning Konklusjon: I en interpellasjon til kommunestyret spurte Marit Svarverud(V)hva ordfører ville gjøre med mobbeproblemer ved Sigdal ungdomsskole. Ordfører svarte at hun ville undersøke om det faktisk var mye mobbeproblematikk ved skolen ettersom informasjonen fra den nasjonale elevundersøkelsen der alle elevene svarer, viser at skolen har ligget likt eller under nasjonalt nivå over tid når det gjelder mobbing. Både skolemiljøutvalget og skolens FAU gir tilbakemeldinger om at skolen arbeider godt med læringsmiljøet. Dette er også et inntrykk som rådmannen slutter seg til etter gjennomgangen. Til tross for gode tilbakemeldinger, velger skolen fortsatt å ha stort trykk på videre arbeid for fortsatt å sikre læringsmiljøet. Høsten 2012 starter MOT programmet opp, samtidig blir Sigdal ungdomsskole en LP skole. Skolen vil i det videre arbeidet legge vekt på å få frem tydeligere hvordan man har arbeidet systematisk og lovmessig med læringsmiljøet for å imøtekomme elevenes rettigheter i Opplæringsloven 9A. Det er ikke tilslutning fra skolens skolemiljøutvalg om å innføre et eget mobbeteam med eksterne personer. Rådmannen mener også at et eget mobbeteam vil være lite hensiktsmessig ved en liten skole, og anser at skolens personale er de viktige bidragsyterne for å håndtere vanskelige saker som oppstår. Tiltak må i stedet rettes inn på fortsatt å styrke lærernes kompetanse i forhold til å arbeid proaktivt med læringsmiljøet slik skolen har lagt opp til gjennom programmene MOT og LP. Skolemiljøutvalget ser imidlertid positivt på å få tilsatt miljøarbeider ved skolen. Det ville bety at det er nødvendig med en økning av rammene til oppvekst på ca Rådmannen mener at det er lite rom for en slik stilling i Sigdalsskolen med dagens ressurssituasjon. Med samme begrunnelse er det vanskelig å kunne prioritere Trivselsagenter på barnetrinnet slik Kommunalt foreldreutvalg ønsker. Bakgrunn: Den mottok ordfører følgende interpellasjon fra kommunestyrerepresentant Marit Svarverud (V) Hva har ordfører tenkt å gjøre for å følge opp mobbeproblemene ved Sigdal

2 ungdomsskole?. Ordfører ba om et møte med interpellanten sammen med rådmann og skolesjef for å få nærmere informasjon om bakgrunnen for spørsmålet. I møtet uttrykte Svarverud bekymring for skolemiljøet ved Sigdal ungdomsskole på grunnlag av at hun hadde snakket med noen foresatte og elever ved skolen. Hun hadde også vært i kontakt med det tverretatlige teamet som er knyttet til skolen. Hun foreslo i møtet at det måtte vurderes å iverksette et mobbeteam ved skolene etter modell fra Rosthaug videregående skole. I kommunestyret ble interpellasjonen tatt opp som egen sak med følgende vedtak: Problematikken tas opp i egen orientering til formannskapet. Ordfører svarte på interpellasjonen ved å vise til at det er et klart mål for skolene i Sigdal at alle elever skal oppleve et trygt og inkluderende miljø på skolen og på skoleveien. Til tross for at skolen må være forberedt på at mobbing og uønsket atferd oppstår, påpekte ordfører at den informasjonen som foreligger fra Sigdal ungdomsskole i den årlige nasjonale elevundersøkelsen viser relativt gode resultater. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig for alle elevene på trinn i hele landet. I undersøkelsen som ble gjennomført i 2012 besvarte 93,08 prosent av elevene på 8. til 10.trinn ved ungdomsskolen. Av disse svarte 93,4 prosent at de trivdes godt eller svært godt på skolen. På spørsmål om de er litt mobbet de siste månedene, svarer 77,1 prosent ikke i det hele tatt og 16,1 en sjelden gang. Et tilbakeblikk på tidligere undersøkelser viser at elevene ved ungdomsskolen har i tre av de fem siste årene skåret likt eller lavere enn landssnitt. Ordfører la vekt på at informasjonen kan si noe om at det generelle skolemiljøet, men at det samtidig er viktig å holde fast på visjonen om at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Som tiltak ville ordfører be om å få mer informasjon om arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og uønsket atferd. Skolesjef har derfor i etterkant av interpellasjonen bedt om møter med alle skolemiljøutvalgene for å drøfte arbeidet og eventuelle nye tiltak. Skolemiljøutvalgene er et lovbestemt utvalg med representanter for elevene, foresatte, skolens ansatte, skolens ledelse og kommunen. Utvalget har til hensikt å arbeide for et godt skolemiljø og er sammensatt med et flertall fra elevene og foresatte. Det ble den avholdt møte med skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole. For å få frem alle stemmene ved skolen ble møtereferatet gjennomgått i elevrådet, i skolens FAU og i arbeidstakerorganisasjonen. Følgende spørsmål ble drøftet i utvalget: 1. Hvordan opplever foreldre, elever og medarbeidere regler og rutiner som gjelder for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og problematferd? Er ordensreglene tydelige nok? 2. Er det behov for å revidere regler og rutiner? 3. Vurder innspill om eget mobbeteam i skolen eller i kommunen, trivselsagenter og miljøarbeider for å bedre skolemiljøet. 4. Hva bør legges vekt på i høstens dialogmøte mellom skolens SU og den politiske og administrative ledelsen i kommunen? 5. FAUs organisering er denne god nok i forhold til å ivareta skole-hjem samarbeidet i den enkelte klasse og for alle foreldre? 6. Er skolens meldesystem godt nok dersom det er behov for å si ifra om vanskelige saker for foresatte eller medarbeidere? I forkant av møtet hadde rektor lagt ut informasjon på skolens hjemmeside hvordan skolen arbeider for å hindre mobbing og uønsket atferd.

3 Det har også vært en dialog med Rosthaug videregående skole som har oversendt Handlingsplan mot trakassering og mobbing. Planen ble formidlet til ungdomsskolen. Rådmann og skolesjef har også gjennomført møte med tverretatlig team for å ta opp teamets rolle og ansvar, samt hvordan temaet i større grad kan informere om sitt arbeid i skolemiljøet. Skolemiljøtiltak har også vært tatt opp i Kommunalt foreldreutvalg. Miljøarbeider Trude Wickmann orienterte i møte om tiltaket Trivselsagentene som er innført i Modum kommune ved barnetrinnet. Videre har utvalget drøftet tiltak for å markere årets kampanje mot mobbing som foregår i uken september. Vurdering: Arbeidet mot mobbing og uønsket atferd er et arbeid som hele tiden må ha et sterkt fokus i skolemiljøet fra alle, - både elever, medarbeidere, foresatte og skoleledelsen. Det er en oppgave for alle i hele lokalsamfunnet, men skolen har likevel et helt spesielt ansvar knyttet til Opplæringsloven 9A. I loven slås det fast at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Skolen har ansvar for at denne retten oppfylles i henhold til loven. Kommunen som skoleeier er imidlertid den øverste ansvarlige for at plikten i 9-A oppfylles. Ved håndtering av konkrete elevsaker som krever enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utformer skolen enkeltvedtaket med lovfestet klageadgang for foresatte. I noen elevsaker fatter skolesjef enkeltvedtak. Vedtaket blir da lagt frem som orientering til hovedutvalg for oppvekst og kultur med mulighet for innsyn i saksbehandlingen. Når kommuneledelsen får bekymringer om mobbing og uønsket atferd ved skolene i bygda, er det viktig å undersøke saken nærmere. Ved Sigdal ungdomsskole viser informasjonen fra nasjonale undersøkelser at mobbing og uønsket atferd ligger på et nivå som er likt eller i samsvarer med andre kommuner. I tillegg til relativt gode resultater på de nasjonale undersøkelsene, kan skolene i Sigdal inklusiv Sigdal ungdomskole vise til et godt system både for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og uønsket atferd slik Opplæringsloven krever. Når vanskelige saker oppstår blir det lagt ned et stort arbeid for å løse problemene. Det arbeides på ulike arenaer, og med stort engasjement både fra lærere og rektor. For å få en vurdering av det arbeidet som gjøres, har det vært viktig å få med stemmer fra både elevene, foresatte, medarbeiderne og skoleledelsen. Skolemiljøutvalget ble dermed viktig både for å få frem vurderinger knyttet til dagens arbeid ved skolen, men også en arena for å få en vurdering av forslag til ytterligere tiltak som er kommet fra den politiske ledelsen for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og uønsket atferd. Fra møte i skolemiljøutvalget ved ungdomsskolen kom det frem at man mener at skolen generelt sett har et godt læringsmiljø selv om det også ble trukket frem at skolen det siste skoleåret har hatt en særdeles utfordrende sak å arbeide med. Skolemiljøutvalgets oppfatning er likevel at man i etterkant har fått mer klarhet i hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker. Skolemiljøutvalgets medlemmer uttrykker tillit til skolens arbeid i forhold til mobbesaker. For å sikre at alle har godt innsyn i hvordan skolen arbeider, er rutiner lagt ut på skolens hjemmeside. Det kan vurderes om skolen skal enda tydeligere sette opp oversikt over arbeidet i et eget dokument tilsvarende planen fra Rosthaug. Fordelen med et slikt dokument er at man under utarbeidelsen kan sikre en felles målsetning om arbeidet, og muligens mer forpliktelser for alle parter i oppfølgingen. Når det gjelder foreslåtte tiltak fra skoleeier kom det frem at skolemiljøutvalget ser positivt på å kunne knytte en miljøarbeider til ungdomsskolen. Stillingen vil kunne bidra til at elevene både får bedre tilsyn i pausetiden, samt at de aktiviseres inn i positiv aktivitet. Skolemiljøutvalget mente at

4 en slik stilling ville være av betydning for det forebyggende arbeidet med problematferd og mobbing i skolen, samt at den også ville kunne bidra til å avdekke saker blant elevene. Dette er en stilling som eventuelt kan benyttes både på barnetrinnet og for ungdomstrinnet ved at vedkommende har hele Sigdalsskolen som arbeidsplass. Det kan for eksempel organiseres med en dag pr uke ved barnetrinnet og to dager pr uke ved ungdomstrinnet. Til tross for at dette er et godt tiltak, ser rådmannen det som urealistisk å kunne prioritere dette tiltaket i en tid da skolen har en nedskjæring på lærerstaben og svært mange udekkede behov. Tiltaket vil kunne kostnadsberegnes til ca. kr , og må eventuelt finansieres ved en ekstra bevilling til oppvekst. Trivselsagenter ble av skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole vurdert til å være lite aktuelt ettersom opplegget er utformet for barnetrinnet. Kommunalt foreldreutvalg var imidlertid svært interessert i å få til et slikt tiltak i Sigdalsskolen. Tiltaket vil gi en kostnad på kr pr skole i en tre års periode. Et spørsmål som ble tatt opp er om det er aktuelt å bruke så mye penger på tiltaket sett i forhold til at de fleste elever ved barnetrinnet er i aktivitet og har gode uteområder ved skolene. Muligens kunne aktiviteten iverksettes ved at det ble kjøpt inn mer aktivitets materiell. FAU ved den enkelte skole vil vurdere dette nærmere, og gi en tilbakemelding om de kan bidra med midler for å få tiltaket i gang. Rådmannen mener også at dette er et positivt tiltak, men som vanskelig kan bli prioritert i dagens ressurssiutasjon. Et annet tiltak som har vært foreslått fra politisk hold er å iverksette mobbeteam ved skolene eller i kommunen. Skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole mente at kommunens skoler er for små til å ha et eget eksternt apparat for å håndtere mobbing og uønsket atferd. Disse sakene krever gode relasjoner for å løse, og det er gjerne de voksne ved kontaktlærer og rektor som har slike tette relasjoner til eleven og foresatte. Et mobbeteam kunne bli oppfattet som noen som ordnet opp i noe skolen har et tydelig ansvar for å håndtere. Rådmannen understøtter dette, og mener at det i stedet for å iverksette et eget mobbeteam ved våre skoler er viktigere å sette medarbeidere best mulig i stand til å kunne håndtere mobbing og uønsket atferd. Tiltak som LP modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) er i den sammenheng viktig. Dette er en forskningsbasert tilnærming for å utvikle læringsmiljøet ved skolene. I Sigdalsskolen har barnetrinnet arbeidet to år etter modellen, og tilbakemelder nå å se resultater av arbeidet. Fra høsten 2012 vil Sigdal ungdomsskole delta i arbeidet som er ledet av Lillegården kompetansesenter som har høy kompetanse på problematferd. Det vil innebære at skolen får opplæring og veiledning i selve arbeidsmodellen samt at de får spesifikke fagdager med ulike temaer som for eksempel hvordan utvikle god sosial kompetanse. Prosjektet går over tre år, og det er anledning til å knytte Lillegården kompetansesenter til seg dersom det oppstår utfordringer som skolen vil trenge hjelp til. I tillegg er Sigdal blitt en MOT kommune. Det betyr at man fra høsten 2012 skal arbeide systematisk med å få til gode MOT holdninger både fra elever, lærere, foresatte og lokalsamfunnet. Å arbeide med MOT vil si å jobbe langsiktig med holdningsendring for å få frem et robust lokalsamfunn der både inkludering og grenser er sentrale stikkord. Rådmannen har tillit til at dette arbeidet vil bidra positive i forebyggende arbeid både ved Sigdal ungdomsskole og i lokalsamfunnet for øvrig. Både LP og MOT er langsiktige programmer som gjennom forskning viser seg å ha effekt for å bedre læringsmiljø ved skoler. I tillegg har Sigdal ungdomsskole i sitt utkast til Utviklingsplan for også satt fokus på arbeid med læringsmiljøet. Skolen velger for neste år å sette inn tiltak for å oppnå følgende: Bedre elevenes språkbruk Elevene har et forhold til viktige begrep som "toleranse", "likeverd", "empati", osv.

5 Fokus på folkeskikk Skape større toleranse for å takle ulikhet/uenighet på en positiv måte Øke ansvarligheten og statusen for å si ifra hvis noe er galt eller noen har det vondt Skape et omsorgsfullt klassemiljø Øke respekten og toleransen i personalet Bevisstgjøre foreldrene i å skille mellom person og sak, at alle eier sin egen opplevelse og at det er viktig å bidra i diskusjon Bevisstgjøre lærerne på egen språkbruk På bakgrunn av informasjon om dagens situasjon, og videre arbeid med nevnte tiltak oppfatter rådmannen at Sigdal ungdomsskole arbeider godt og tar ytterligere tak i utfordringer når det gjelder mobbing og uønsket atferd. Dette er imidlertid et arbeid som alltid må ha fokus i Sigdalsskolen. Skolesjef vil derfor arbeide for å få frem en egen plan i samsvar med Rosthaugs handlingsplan mot trakassering og mobbing, samt å påse at det ligger tydelig informasjon om arbeidet med læringsmiljøet både på kommunens og skolenes hjemmesider. Det er også tatt initiativ til at skolene markerer Årlig kampanje mot mobbing Kommunalt foreldreutvalg vil i den sammenheng sammen med skoleledelsen invitere til en felles markering for lærere, foresatte og politikere den 4.september hvor det inviteres til en temakveld knyttet til Voksne skaper vennskap. Med engasjement fra alle i skolen; elevene, medarbeiderne, foresatte og politikere vil man kunne slå ring om det gode skolen gjør, samtidig som man arbeider systematisk for å bli best mulig.