Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Transkript

1 - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle som arbeider i skolen plikter å sørge for at elevene ikke blir utsatt for sjikane gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme og diskriminering. I 9a i opplæringsloven er de generelle kravene i loven formulert. Her heter det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing. Motto: Nulltoleranse for mobbing! Definisjon Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan ha karakter av mobbing. Kilde: Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 Holdninger Skolens pedagogiske plattform sier dette om kjennetegn ved vår skole: eit godt fagleg og sosialt miljø med vekt på kunnskap, samarbeid, trivsel og tillit eit godt læringsmiljø med vekt på motivasjon, inspirasjon, tryggheit og gjensidig respekt Vi har tydelig fokus på at skolen skal oppleves som en trygg og trivelig arbeidsplass og møteplass for elevene. Et godt klasse- og skolemiljø er alltid på dagsordenen. Det kan likevel være slik at en eller flere elever, en eller flere ganger opplever å bli plaget eller mobbet. Om dette skjer, er det viktig å si fra! Det er ofte vanskelig for den det gjelder å si fra. Da er det viktig at du som medelev tar ansvar og melder fra. Det er å ta ansvar og vise omsorg. Det er ikke å sladre eller angi. Ansvar Alle har ansvar for at mobbing ikke forekommer. Planen bygger på fire prinsipper: 1. Forebygge 2. Avdekke mobbing 3. Prosedyrer ved avdekking av mobbing 4. Etterarbeid Side 1 av 5

2 I arbeidet mot mobbing legger vi vekt på Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen Å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing Å løse mobbesaker raskt Forebygging er en del av den daglige virksomhet, med spesiell fokus på klasseledelse 1. Hvordan forebygge mobbing For å forebygge mobbing mener vi det er viktig med en god og strukturert start om høsten hvor det jobbes med relasjoner mellom lærer enkeltelev, lærer foresatte, elev elev og lærer - hele gruppen. En samtale med elev og foresatte tidlig i oppstarten er med på å bygge gode relasjoner og gjør skolen kjent med elevens hjemmeforhold og tidligere skolegang. Det er viktig at læreren fremstår som en tydelig voksen og at det er fokus på god klasseledelse. Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse HVA / AKTIVITETER / TILTAK ANSVAR NÅR / kommentarer Fra skolestart er det fokus på forventninger, rammer og trygghet. Hvordan elevene og lærerne i klassen vil ha det. Vektlegging av klassens styrker og hvordan styrkene kan bidra til et optimalt klasse- og læringsmiljø. Kontinuerlig arbeid med klassemiljøet. Skape en «vi-følelse» i klassen og lage kjøreregler ordensregler. Hjelpetjenester, rådgiver, helsesøster m.fl. presenteres. Gjennomgang av ordensreglement for personale, elever og foreldre med underskrift fra elever og foreldre. Gjennomgang av IKT-reglement ved utdeling av PC er. Opplæring i nettetikk, se IKT-reglement 4. Det gjennomføres elevsamtaler minst to ganger i året. Et av temaene skal være elevens opplevelse av skolens psykososiale miljø. Samtalene oppsummeres og ved tendenser settes det i verk tilpassede tiltak. Miljø- og trivselsaspektet vektlegges. Involvere elever i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø, avklare gjensidige forventninger på alle nivå. Valg av tillitselev forberedes godt. Viktig å fokusere på egenskaper en godt fungerende tillitsvalgt bør ha. møte / Klassens time Behandler temaet: Hvordan har vi det i klassen - læringsmiljøet. Fokus på ros og positive tilbakemeldinger. Foreldremøte innen de første 4 ukene der klassemiljø blir fokusert. Hjelpetjenester, rådgiver, helsesøster m.fl. presenteres (opplegget og gjennomføring.) IKT-avdelingen. Faglærere Rektor Skolemiljøutvalg Rektor Skolestart I henhold til årsplan Hele året Aug./Sept. Hver uke Hver mnd. September Side 2 av 5

3 2. Skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. HVA / AKTIVITETER / TILTAK HVEM/ANSVAR NÅR / kommentarer Elevsamtalen. Klassemiljøet/skolemiljøet skal være en del av samtalen. Observasjon av klassemiljøet/skolemiljøet Undersøkelser via Its Learning for avklaring av mistanke om mobbeproblematikk. Møte med foresatte. Mobbing skal være tema på møte med foresatte som gruppe og ved konferansetimer Elevundersøkelsen - den nasjonale undersøkelsen, som er anonym. Alle elever og ansatte har et ansvar. Ved mistanke; rapporter til kontaktlærer og rådgiver / kontaktlærer Rektor / avdelingsleder En gang i okt./ nov. og en gang i feb./mars Gjennom hele året Ved behov 1-2 ganger pr. år Nov. 3. SKOLENS PROSEDYRE NÅR MOBBING ER AVDEKKET Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Denne prosedyren eller deler av den, kan brukes når elever opplever å bli plaget av medelever, ved enkelthendelser, eller når lærere oppdager at elever har «misbrukt» sosiale medier på nettet. For eksempel filmet i timen og lagt dette ut på nett, skrevet stygt om medelever på nett med mer. Denne prosedyren SKAL brukes i mobbesaker. Det må skrives referat fra møtene. 1. Når en ansatt oppdager mobbing, meldes dette til rådgiver og kontaktlærer. Avdelingsleder informeres. Det iverksettes umiddelbar handling for å avklare og behandle forholdet. Rektor skal alltid involveres ved systematisk mobbing og ved vold. 2. Første samtale med offer. Mobbeofferet gjøres kjent med at problemet blir tatt opp og at skolen tar ansvar for at det blir brakt til opphør. Ikke fordi vedkommende har sladret, men fordi vi vet om problemet og fordi vi ikke aksepterer at det skal være slik. Offeret informeres om hva skolen har tenkt å gjøre. Offeret skal hele tiden oppleve støtte. Oppfølgingsmøte avtales Ansvar: sammen med rådgiver. Side 3 av 5

4 3. Første samtale med plager / mobber. Samtale med mobberne enkeltvis. Gi uttrykk for at vi vet om mobbing. Avklare saksforholdet. Styrkebasert tilnærming. Vi aksepterer personen, men ikke handlingen. Søke å få mobberen til å ta avstand fra mobbingen og forplikte seg på å gjøre noe for å få slutt på den (konkrete tiltak). Ansvar: sammen med rådgiver. 4. Oppfølgingssamtaler med offer. Ansvar: sammen med rådgiver. 5. Oppfølgingssamtaler med plager. Ansvar: sammen med rådgiver. 6. Samtaler med foresatte til offer. Ansvar: sammen med rådgiver. 7. Samtaler med foresatte til plager. Ansvar: sammen med rådgiver. 8. Hvis det er flere enn en mobber, bør en i tillegg ha en gruppesamtale. Samtale med mobberne i samlet gruppe. Informere om hva som har kommet fram individuelt med positiv holdning til endring. Dette konkretiseres for gruppen som slutter seg til dette samlet. Mobberne gjøres kjent med at saken er tatt opp med offeret, og at dette er tatt opp på skolen sitt initiativ og ikke mobbeofferets. Mobberne «forespeiles» på framtidige fristelser. Hva vil dere gjøre i en ny situasjon? Alle bør hver for seg si høyt hva de da vil gjøre. Oppfølgingsmøte avtales. Ansvar: sammen med rådgiver. 9. Samling av offer og mobbere til møte når saken nærmer seg avslutning. Oppsummere det som har skjedd. Hvordan oppleves situasjonen nå? Planer videre framover. Ansvar: sammen med rådgiver. 10. Sanksjoner/reaksjoner. Ved uønsket atferd som mobbing/plaging, gis reaksjoner. Disse avhenger av sakens art. (Se også: Rutiner ved brudd på skolereglementet). Avhengig av alvorlighetsgrad kan reaksjonene være: - nedsatt karakter i orden og atferd,- kontakt med foresatte,- mobber bytter klasse. - politianmeldelse, - bortvising/utvising. Ansvar avhenger av alvorsgrad: Rektor, kontaktlærer, klasselærerråd 11. Avtale nytt møte om en måned med offer og med mobber. Ansvar: sammen med rådgiver 12. Seksjonsleder tas med i samtalene når rådgiver og kontaktlærer finner det formålstjenlig. Side 4 av 5

5 4. Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid og rådgiver diskuterer eventuelle tiltak i etterkant av en mobbesak. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at mobbeofferet, mobberne og evt. tilskuerne kommer i noen av disse rollene seinere. Ansvar: og rådgiver Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som fungerer, og hva som ikke fungerer godt nok. Ansvar:, kontaktlærer og avdelingsleder. Side 5 av 5