Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Transkript

1 Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole

2 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan 4. Prioriterte områder: 4.1 Grunnleggende ferdigheter Lesing i alle fag IKT Regning i alle fag 4.2 God vurderingskultur Underveisvurdering Utviklingssamtalen og halvårsvurdering 4.3 God tilpasset opplæring Tilpasset lese og skriveopplæring Tilpasset matematikkopplæring 4.4 Godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Kontinuerlig fokus på HMS for elever og ansatte Helsefremmende skole 5. Halvårsplan vår 2014

3 1. Innledning Ytteren skoles strategiske plan er laget med utgangspunkt i Rana kommunes strategiske plan for kvalitetsutvikling i skolen. Kommunens plan ble presentert for skolen våren Planen ble godt mottatt både i skolens samarbeidsutvalg og i personalet. Høsten 2013 startet skolen arbeidet med å lage sin egen strategiske plan. Skolens strategiske plan er bygd opp på samme måte som kommunens plan. Skolen mener alle satsingsområder som er beskrevet i kommunal plan, er viktige. Ytteren skolens strategiske plan skal si noe om hvilke områder vi skal prioritere og satse på fram mot Noen av kommunens satsingsområder har vi jobbet mye med, andre områder har ikke vært like høyt prioritert. Skolens resultater viser at vi har lykkes godt på noen områder, og har andre områder der vi har større utfordringer og utviklingsmuligheter. Denne planen skal si noe om dagens ståsted, våre utfordringer og være styrende for vårt valg av fokus for de neste 4 årene. Da kommunens strategiske plan ligger til grunn for Ytteren skoles plan, vil vi ikke i denne planen legge vekt på å definere og beskrive de enkelte delområdene, men vise til kommunal plan. Vi tar likevel med modellen som beskriver prioriterte områder i kommunen og understreker at i alt arbeid ved Ytteren skole, er det elevens læring som er i sentrum.

4 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder Våren 2013 startet skolen arbeidet med å gjøre en analyse av skolens ståsted. Det har vært gjennomført medarbeiderundersøkelser, lærerundersøkelse, elevundersøkelser, nasjonale prøver, andre kartleggingsprøver, og ståstedsanalyse. Analysene har hatt fokus mot kommunens prioriterte områder. Vi har hatt prosesser i skolens personale, for å komme fram til et klart bilde av våre styrker, svakheter, muligheter og trusler. Dette har vært en krevende prosess, og vi opplever ikke at vi er i mål. Vi skulle gjerne brukt mer tid på disse prosessene for å komme fram til en analyse som alle kan stille seg bak, og som vi mener er godt nok kvalitetssikret. Likevel velger vi å presentere denne planen som en skisse, og et utgangspunkt, med de muligheter for endringer som nødvendigvis måtte komme ved implementering av planen. Resultater fra ståstedsanalysen viser i grove trekk disse styrkene og svakhetene ved skolen, i henhold til modellen: Godt lederskap: Skolen kommer godt ut i forhold til både skoleledelse og klasseledelse. Dette er områder skolen har jobbet mye og systematisk med, i mange år både gjennom den statlige satsingen Fra ord til handling og skoleutviklingsprogrammet RESPEKT RESPEKT har hatt sterk fokus på klasseledelse. Når det gjelder skoleledelse, er både rektor og inspektør ved skolen i gang med videreutdanning innen skoleledelse. Godt fysisk og psykososialt arbeids og læringsmiljø: Skolen kommer godt ut i forhold psykososialt lærings og arbeidsmiljø. Skolen har hatt høyt fokus på området de siste 5 årene, og opplever at dette har gitt resultater., ved god felleskapsholdninger og trygt læringsmiljø. Når det gjelder fysisk miljø, har skolen klare mangler, men opplever at mange av utfordringene på dette området ligger på kommunalt nivå, og er knyttet til økonomi. Vi erkjenner at vi ikke legger godt nok til rette for fysisk aktivitet for elevene, og vil derfor prioritere helsefremmende skole og fysisk aktivitet noe høyere framover. Gode grunnleggende ferdigheter: Analyser viser at skolen ikke er helt omforent på hva vi legger i grunnleggende ferdigheter, og hvordan vi må legge opp undervisningen for å sikre alle at elever får gode grunnleggende ferdigheter. Lesing er et delområde skolen skårer bra på, og dette henger nok sammen med satsing på Leselos og fokus på lesing gjennom flere år. Skolen kommer dårlig ut spesielt på digitale ferdigheter, men også på regning som grunnleggende ferdighet. Når det gjelder muntlige og skriftlige ferdigheter, har vi ikke grundige nok analyser for å si noe om ståsted på nåværende tidspunkt.

5 God tilpasset opplæring: Skolen har gode systemer for å fange opp og jobbe med tilpasset opplæring. Skolen legger vekt på læring i inkluderende fellesskap, og har hatt fokus på dette i lang tid. Likevel har vi utfordinger i å lage god nok tilpasset opplæring for alle, og må fortsette å jobbe med det. God vurderingskultur: Skolen har deltatt i statlig satsing på vurdering for læring, og har fått mye ny kunnskap. Vi er inne i en prosess med å utvikle en bedre vurderingskultur, men har helt klare mangler på dette området, før vi kan si at skolen har en god vurderingskultur. Dette området må prioriteres våren Med modellen tydelig foran oss, og med vår kunnskap om dagens ståsted for Ytteren skole, blir vår visjon; Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Det trygge fellesskapet representerer vår nåværende styrke, som ønsker å ta med oss og å bygge videre på. Utvikling har vært høyt verdsatt og fokusert ved Ytteren skole, noe resultat er oppnådd, men noe er under fortsatt og kontinuerlig utvikling. Derfor representerer det både noe vi kan, men noe vi hele tiden skal holde på med, fordi vi alltid kan bli bedre. Vi tar med sunn foran utvikling, fordi vi ønsker å bringe helseaspektet sterkere fram i vår skole. Vi ønsker at elevene våre skal få oppleve mer fysisk aktivitet og at de skal utvikle seg til sunne, hele mennesker. Læring er vårt viktigste oppdrag, og Ytteren skole trenger å ha et sterkere fokus på læringsresultat. Vi er ikke tilfredse med våre læringsresultater, og må prioritere dette sterkt i tiden framover. Elevens læring skal være i sentrum, men vår visjon favner også skolens ansatte, og samarbeidet med heimen.

6 3. Framdriftsplan Denne framdriftsplanen viser tidsrammer for planlegging, gjennomføring og evaluering av prioriterte områder. Framdriftplanen er en visualisert framstilling av ønsket utvikling. Praktisk gjennomføring vil være avhengig av mange ytre faktorer, og tidsrammene kan bli noe endret. Fargekodene betyr Planlegging Gjennomføring Evaluering Detaljene vil komme fram i skolens halvårsplan for bruk av fellestid. Denne planen lages fortløpende, for et halvår i gangen. Prioritert område Lesing som grunnleggende ferdighet Tilpasset opplæring i lesing og skriving God Vurderingskultur Vår / / /2017 Helsefremmende skole IKT som grunnleggende ferdighet Internkontroll og HMS-arbeid Regning som grunnleggende ferdighet Tilpasset opplæring i regning

7 4. Prioriterte områder Prioritert område 1 eller everktøy Grunnleggende ferdigheter lesing Elevene skal styrke sine leseferdigheter Leselos Skolen følger opp føringer og framdrift som legges til rette gjennom satsingen Elevene leser flere ord pr. minutt Elevene har styrket sitt begrepsapparat og forstår fagtekster bedre Elevene er motiverte for- og liker å lese Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Carlsten. Prioritert område 2 eller everktøy Tilpasset opplæring i lesing og skriving Elevene skal oppleve mestring og måloppnåelse ut fra egne forutsetninger, i et inkluderende læringsmiljø. Stasjonsorientert undervisning i norsk. Lesefokus for 1.-3.trinn, stasjonsarbeid 4.-7.trinn Skolen legger til rette med nødvendig materiell og ressurser. Spesiell oppfølging på trinn fra TPO-team Færre elever under kritisk grense på Carlsten-tester. Færre elever meldes opp til PPT med lese og skriveproblematikk Færre elever med enkeltvedtak i forhold til Lese og skrivevansker. Elever med dysleksi får undervisning innenfor ordinær ramme Carlsten, nasjonale prøver 5. trinn. Antall enkeltvedtak Prioritert område 3 eller everktøy God Vurderingskultur Skolen driver systematisk vurderingsarbeid på alle klassetrinn, og lærerne har god oversikt over den enkelte elevers grunnleggende ferdigheter. planer med underveisvurdering er i systematisk bruk i alle klasser. Hver elev har vurderingsbok for underveisvurdering. Vurdering er tema på foreldremøte i høst. Det settes av tid til vurderingsarbeid som en del av undervisningen. God og tett dialog med foresatte i vurderingsarbeidet Elever og foresatte opplever at elevene får god tilbakemelding på læring og utvikling. Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Prioritert område 4 Helsefremmende skole

8 eller everktøy

9 Prioritert område 5 eller everktøy IKT som grunnleggende ferdighet Prioritert område 6 eller everktøy Internkontroll og HMS-arbeid Prioritert område 7 eller everktøy Regning som grunnleggende ferdighet Prioritert område 8 eller everktøy Tilpasset opplæring i regning

10 5. Halvårsplan for bruk av fellestid vår 2014 MÅNED DATO INNHOLD JANUAR 8. Strategisk plan. 15. Leselos: Kurs kontaktlærere trinn. Arbeid på skolen trinn, lærere. 22. Oppfølging LESELOS/ Lesefokus. 27. Helsefremmende skoler v/knut Berntsen kl (Adm. på rektorutdanning) TPO-nettverk Avslutter skoledagen kl FEBRUAR 5. TPO-team / IKT trinn: Oppfølging strategisk plan og nasjonale prøver trinn: Forberedelse til forestilling. Nettverk særskilt norsk. 19. Forberedelse til forestilling. MARS 5. Halvårsvurdering: Nye skjema 12. Halvårsvurdering: Nye skjema 19. Kurs i kroppsøving. Helsefremmende skoler og fysisk aktivitet. 26. (Adm. på rektorutdanning) Nettverkssamling LESELOS. APRIL 2. TPO-team/ IKT + Oppfølging LESELOS. Nettverk særskilt norsk. 9. Halvårsvurdering/målplan/underveisvurdering. 22. Planleggingsdag; HMS, strategisk plan, IKT, profesjonsetisk plattform og helsefremmende skoler og fysisk aktivitet. 23. plan/underveisvurdering. 30. plan/underveisvurdering. MAI 7. LESELOS: Kurs i LESELOS for 6 personer. Arbeid på skolen. 14. Oppfølging LESELOS. 21. TPO-team/ IKT 28. (Adm. på rektorutdanning) JUNI 4. Oppfølging av strategisk plan. 11. IKT, grunnleggende ferdigheter. 18. Evaluering av skoleåret/ internkontroll.

11