Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø.

Transkript

1 Båsmo barneskole Plan for skole og kvalitetsutvikling Vår visjon: Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø. Denne planen er en justering av plan for kvalitetsutvikling datert Justeringen berører i hovedsak punktet satsingsområder/ fremdrift og mål mv i området realfagssatsing. Ellers er det mindre endringer og oppdateringer enkelte steder i teksten. Det ble gjort en justering og rullering av planen i plangruppa vår Vår 2016 ble det gjort en ny justering og rullering av planen etter at personalet hadde gjennomført Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse. Satsingsområdene fra 2015 ble da beholdt, men ble forskjøvet i tid. Innledning: Båsmo barneskole er en skole med 285 elever. Skolen ligger i et villastrøk, med gode muligheter for å nå fjære, skog, fjell og Skillevollen idrettspark. I perioden 2010 og frem til høsten 2013 har skolen hatt veiledning av Udir (Utdanningsdirektoratet) sitt veilederkorps. Skolen hadde ekstern vurdering høsten Det er med bakgrunn i analyseverktøyene fra Udir og deres oppfølging at satsingsområdene er plukket ut, dette i samarbeid med skolens personale. Resultat av analysene viser blant annet manglende vurderingskultur, svake grunnleggende ferdigheter og svake resultater på nasjonale prøver. Det bygges videre på positive faktorer som at det er lite mobbing og elevene kommer raskt til ro. RESPEKT metodikken og de erfaringer vi har der videreføres. Et annet element er et generasjonsskifte blant ansatte hvor mange ikke skrevne rutiner er gått tapt. De siste 6-7 årene har det vært mye utskifting av ledelse, men fra høsten 2012 har det

2 vært stabilt med samme rektor og inspektør. Høsten 2014 fikk skolen igjen ny rektor. Undervisningsinspektør har permisjon skoleåret og det blir satt inn vikar. Skoleanlegget er nedslitt og står på prioritert liste for renovering. Det er nå vedtatt sammenslåing med Ytteren og Alteren skoler fra høsten 2019, samtidig som Båsmo ungdomsskole flytter ut av sine lokaler. Det er nå i gang et planleggingsarbeid av prosessen i forhold til dette vedtaket. Skolen har dyktige pedagoger/assistenter, men det er nødvendig med en styrking av kompetansen i vurdering og grunnleggende ferdigheter. Skolen ønsker å systematisere dette arbeidet. Skoleåret gjennomførte to lærer videreutdanning i matematikk, og skoleåret vil to lærere gjennomføre videreutdanning i engelsk med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Det vil bli utarbeidet en egen tiltaks plan for hvert skolehalvår for å kunne drive utviklingsarbeidet på en best mulig måte. Da med fokus på gjennomføring, milepæler, ansvar og evaluering. I halvårsplanene vil det bli gått nærmere inn på konkretisering av mål, tiltak og evalueringer. Sentralt i å drive dette arbeidet er skolens plangruppe. Lovpålagte oppgaver og aktiviteter vil selvfølgelig i tillegg gå parallelt med dette. Vi tenker da spesielt på tilpasset opplæring, arbeid med elevenes læringsmiljø, helsefremmende skole og sist, men kanskje viktigst samarbeid heim/skole. Satsingsområder/ fremdrift: Endringer fra plan datert skyldes gjennomføringa av satsingsområdene lesing, vurdering og Ikt/digitale ferdigheter har tatt lenger tid enn beregnet. Rana kommune er valgt ut som realfagskommune og det er laget en kommunal realfagsstrategi som også Båsmo barneskole vil delta i. Ellers er prioriteringa av satsingsområder videreført fra tidligere plan, men bare skjøvet fram i tid. Prioriterte områder Høst vår Høst Vår Høst Vår Lesing Vurdering IKT/digitale ferdigheter Tett på realfag (kommunens realfagsatsing) Klasseledelse Å kunne skrive Muntlige ferdigheter Bedre læringsmiljø 2

3 Framdriftsplanen justeres kontinuerlig Planlegging Gjennomføring Evaluering Vedlikehold/justering Vurdering Fremme læring, læringslyst, inspirasjon og motivasjon. Alle i skolemiljøet er bevisste på vurdering som verktøy for læring. Gode årsplaner, mål for øktene på tavla, evaluering i slutten av økta, nye elevsamtaleskjema/skjema for halvårsvurderinger,vurdering for læring Det må følges opp strukturert og målrettet., tiltak, milepæler og evaluering i personalgruppen. Elevene velger og er bevisst på hvilke måter de lærer best på. Bedre læringseffekt individuelt og kollektivt. Gode systemtiltak. Nasjonale prøver, elevvurderinger, elevundersøkelsen og Vokal. Vurdering Elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har rett til vurdering. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringa. Dette gjelder helt fra 1. trinn i barneskolen. Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener på å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foresatte får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Aktuelle tiltak og virkemidler. Vurdering for læring. Elevsamtalen og utviklingssamtalen. System for halvårsvurderinger. Innføring av Vokal som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid. 3

4 Om gode grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene er kjernen i grunnopplæringen. Ferdighetene er avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. De fem grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, ha digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne regne og å kunne skrive. Gode grunnleggende ferdigheter skal bidra til dannelsen av den enkelte, legge et godt grunnlag for videre skolegang og dermed begrense frafall i videregående skole. Gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en reflektert og kritisk måte. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i det enkelte fag, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. LESING (Grunnleggende ferdigheter) Elevene skal være gode og funksjonelle lesere Skolen lager en leseplan der tiltak som Leselos, leseuker, læringsstrategitrapp, bokbuss, lesing i alle fag, leseforståelse og styrket skole/hjem samarbeid. Skolen følger opp kommunal satsing og egne mål. Holde fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Økt bruk av IKT i spesialundervisningen. Elevene leser mer funksjonelt (forståelse /tempo/flyt). Elevene velger mellom ulike lesestrategier. Elevene er motivert for - og liker å lese. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, underveis-vurdering. Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Av alle de grunnleggende ferdighetene har lesing en særlig plass som er avgjørende for kunnskapsutvikling. Utvikling av gode leseferdigheter og god leseforståelse må derfor være lengst fremme i alt læringsarbeid. 4

5 IKT og digitale ferdigheter (Grunnleggende ferdighet) Elevene har god digital kunnskap og dømmekraft og kan bruke digitale hjelpemidler Bruk av digitale hjelpemidler er en del av det daglige arbeidet. Ta i bruk IKT plan.no. Følge de kompetansehevende modulene som legges på Its learning for å styrke personalets kompetanse Bedre utstyr og kompetanse. Mer og bedre bruk av kommunal innkjøpt programvare. Skolen legger opp til aktiv bruk av IKT, og kjøper inn funksjonelle maskiner til elevbruk. Elevene kan bruke nettlesere, søke info på nett på en målrettet måte, produsere ulike sammensatte tekster, kunne kommunisere ved hjelp av digitale verktøy (meldinger, e-post), kunne sortere og presentere talldata, beherske bruk av ulike former for presentasjoner og vurdere troverdigheten til tekst på nett. Kartleggingsprøver for digitale ferdigheter Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i, og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Tett på realfag ( kommunens realfagsatsing) Å kunne regne (Grunnleggende ferdighet) Matematikk og naturfag Elevene skal ha gode ferdigheter i regning og i realfag Deltakelse i kommunens realfagsatsing( lærere på videre utdanning, deltakelse i nettverk mv ) Personalet deles opp i faggrupper for å gjennomgå årsplanene i matematikk, regning og naturfag. Vurdering vektlegges i planene. Skolen følger opp med gode planer / system slik at det ikke er læreravhengig. Systemplaner og fokus. Elevene liker regning og realfag og er løsningsorienterte, tar i bruk matematikken i alle fag (regning i alle fag) Nasjonale prøver, kapitteltester, tilbakemeldinger fra Båsmo ungdomsskole 5

6 Å kunne regne Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Muntlige ferdigheter (Grunnleggende ferdighet) Elevene skal kunne forstå og vurdere de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter. Det innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler. Bedre fortløpende vurdering, samt bruk av felles maler og læringsstrategier. Dele kompetanse i fellestid. Hente inn aktuelle samarbeidspartnere. Mer bruk av IKT, fremlegging og presentasjoner. Trygghet for gruppen og enkeltindividet slik at det er naturlig å kommunisere, argumentere i faglige og sosiale spørsmål. Aktive elever som bruker språket aktivt ulike situasjoner. Elevene kan forstå, vurdere, utforme, kommunisere og reflektere. Utvidet elevundersøkelse, lærer bruker felles skjema for oppfølging i elev- foreldre samtaler. Kunne se progresjon. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Gjennom utviklingen av muntlige ferdigheter i opplæringen blir kunnskap tilegnet og formidlet i alle fag. Muntlige ferdigheter gir muligheter til å gå inn i ulike roller ved å veksle mellom faglig og dagligdags kommunikasjon. Klasseledelse Klare og autoritative lærere i skolen. Det skal vises i klassen at læreren(e) er tydelige voksne, og at det er gode relasjoner mellom elev/lærer og elev/elev. Systematisk jobbing i kollegiet med klasseledelse. Klare regler og rutiner som gjennomgås hvert år. ( hilse, oppstart time, mål for økten, avrunding av læringsøkt ) Jobbing med fokus på relasjonsbygging. Skolen setter av tid. Struktur på fellestid, teamledermøter, klare mål, forstå hvor viktig relasjoner mellom lærer og elev er. Elever opplever engasjerte, tydelige og faglig trygge voksne i 6

7 skolen, slik gjør vi det hos oss! Mindre mobbing og bedre læring. Elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, Nasjonale prøver og tester. Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Forskning viser at lærer elev relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. En støttende lærer viser både emosjonell og faglig støtte. Emosjonell støtte kan være knyttet til elevens sosiale situasjon. Faglig støtte handler om at læreren anerkjenner læring, og at relasjonen er preget av varme og interesse for at elevene skal mestre, og at de opprettholder motivasjonen for læring. Eleven må vite hva læreren forventer, og det må være en gjensidig respekt og tillit som gjør at de kan være sammen om det arbeidet som skal gjøres. Den autoritative læreren er tydelig og har kontroll, samtidig som han eller hun er støttende og empatisk og anerkjenner eleven som aktør i læringsarbeidet i klasserommet. Å kunne skrive (Grunnleggende ferdighet) Bli gode skrivere som kan beherske ulike skriveroller. Være forberedt til videre utdanning og/eller yrkesliv Jobbe med ulike presentasjonsformer, ulike sjangere samt få innblikk i yrker som krever gode skriftlige ferdigheter. Skolen har egne lese- og skriveuker. Bruke skolen sin Læringsstrategitrapp. Starte tidlig med funksjonell progresjon: Første skriveopplæringen innebærer å utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt å kunne planlegge og skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål. Kompetente lærere og en god plan for innøving av de grunnleggende ferdighetene. Elevene skriver og formidler seg skriftlig i uilke sjangere og på ulike medier. Tar i bruk læringsstrategier. Fortløpende vurdering, nasjonalprøver, kartleggingsprøver og skolens egne vurderingsskjema (måloppnåelse). Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egnet anker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og 7

8 samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Læringsmiljø Båsmo barneskole skal ha et trygt, godt og forutsigbart læringsmiljø. Tydelige voksne, gode relasjoner lærer/elev og elev/elev, klare regler, inkluderende og trygt klassemiljø. Jobbe systematisk på skolen (intern kontroll). Aktiv bruk av skolen sine organer. Skolens plan mot mobbing gjennomgås for hele personalet ved skolestart. Pedagoger som er gode på å utvikle et godt læringsmiljø, har variasjon i undervisningen, tillit og gode relasjoner. Oppfyller kravene i opplæringsloven 9a Økt læringsutbytte, fornøyde elever, foresatte og trygge ansatte. (se måleverktøy) Elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, nasjonale prøver, kartleggingsprøver og andre undersøkelser. Båsmo barneskole 1. september 2016 Anni Breivik Rektor 8