STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

Transkript

1 STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere i arbeidslivet.

2 1 Analyse av skolens ståsted : Ståstedsanalyse vår 2016 Gjennomgang høst 2016/vår 2017 Tidligere satsingsområder/historikk: Prosjekt «Klasseledelse» Initiert av Utdanningsdirektoratet, lokal veileder Bente Bakken (PPT). Dette prosjektet er nå avsluttet, og de tiltak som ble igangsatt og utprøvd i prosjekt perioden, og som var vellykket er nå en del av skolens praksis. Nåværende satsingsområder/avslutning: Skolen har siden 2013 deltatt i sentralt initiert satsing rettet mot ungdomstrinnet (St.meld 22).Dette prosjektet avsluttes 2017, men skolens satsing rundt «grunnleggende ferdigheter» regning og lesing vil fortsette ut over prosjektperioden. Vurdering: Skolen vil holde fram med satsing rundt vurdering - Ihht Strategisk Plan evaluerte skolen dette satsingsområdet vår Ståstedsanalysen var verktøy. Resultatet viste en forbedring på 16 av

3 2 19 områder. Fremdeles oppleves det at skolen ikke gir eleven gode nok tilbakemeldinger for hvordan de skal kunne forbedre seg i fag. Videre må skolen se på vurderingspraksis. Fremmer tester/prøver/ Prøveformer slik vi praktiserer det i dag god læring? Vurdering av egen og skolens praksis, erfaringsutveksling, felles refleksjon. Ståstedsanalysen (2013) viser at skolen ikke har satt i system erfaringsutveksling blant pedagogene, ikke har en plan for hva planleggingstida skal brukes til. Skolen har planlegging hver tirsdag og onsdag etter skoletid 60 minutter /dag min møtetid hver morgen. Ledelse og lærerne har nå bestemt hvordan tida skal brukes, og hva den skal brukes til.skolen har avsatt tid til pedagogisk utv.arb med refleksjon og felles planlegging. Dette skjer hver tirsdag.

4 3 Fysisk og psykososialt arbeids og læringsmiljø: Skolen har over år hatt et aktivt elevråd som har tatt del i utforming og drift av skolen. Utforming av regler, forslag til trivselstiltak, vaktordninger er områder de har vært engasjert i. Videre har de, som vist foran, vært aktivt i forhold til «Bedre læringsmiljø» Elevundersøkelsene har over år vist at elevene trives godt på skolen. Elevundersøkelsen for høst 2013 viser at elevene trives mindre nå enn årene før. Hva dette skyldtes, er usikkert. Det kan være variasjoner fra elevgruppe til elevgruppe. Det kan også skyldes at vi har godt bort fra en organisering av skoledagen som ga rom for mer fysisk aktivitet, leksehjelp, mer tid til samtaler mellom elev /lærer. Videre er det slutt på gratis skolefrokost. Det koster å gjøre andre ting. Skolen har ikke hatt økonomisk ryggrad til å fortsette disse tiltakene uten økonomisk hjelp/stønad. I tillegg kommer det som blir nevnt i avsnittet under som en vesentlig årsak. Elevundersøkelse viser bedring i trivsel. Det fysiske læringsmiljøet til elevene er under enhver kritikk. Her nevnes i rekkefølge. MAUR i klasserom, trekkfulle vinduer, vannlekkasjer i klasserom og korridorer (tak), puss - og malingsavflaking på vegger og tak i klasserom som skyldes fukt.vannlekkasjer i vinduer mot vest. Dette vet Byggdrift om og vi har tatt dette opp mange ganger. Vår 16 ble noe av dette utbedret, men fremdeles er skolebygningene i en dårlig forfatning. Skolen har tidligere manglet en tydelig visjon og et aktivt verdigrunnlag, i alle fall er det usikkert hvor aktivt det var. Gjennom de prosesser med samarbeidslæring blant lærere og mer bevisst struktur rundt bruk av planleggingstid har skolen etter hvert utviklet en klarere ramme for hva som er fokus for arbeidet og hva vi må gjøre for å nå våre mål.

5 4 Miljørettet helsevern skolen vil få et godkjent system for Miljørettet helsevern. Tilpasset opplæring: Skolen har god erfaring med undervisning i grupper der elever veksler mellom grupper etter faglige behov. Disse gruppene eksisterer hovedsakelig i kjernefagene, de er ikke statiske,men elevene kan gå over i annen gruppe når eleven har oppnådd ønsket kompetanse. Dette gjør vi så langt ressursene strekker til, og det har vist seg å fungere. Ståstedsanalysen for 2013 viste at skolen ikke var flink til å variere arbeidsmetoder og strategier for at alle elever kan oppleve mestring. Dette er et av de områdene vi hadde sterk fokus på i starten av SKU prosjektet. Målet var å lage en fysisk metodekiste der lærerne kan hente ideer og metoder de kunne bruke i innlæring.denne metodekisten er kommet i bruk og er stadig under utvikling. Videre var planen fra vår 2014 å starte «intensivt lesekurs».dette har blitt etablert. Videre har skolen for inneværende år etablert matematikkgrupper på 9. og 10.trinn for elever som av en eller annen grunn trenger styrking. Grunnleggende ferdigheter: Ståstedsanalysen viser at skolen får god uttelling på Lesing som grunnleggende ferdighet. Det kan vi takke LESELOS for. Samtidig har de lese og læringsstrategier som vi har fått gjennom prosjektet blitt tatt godt imot av lærerne. De blir brukt, tilpasset av dem. Muntlig er en ferdighet nært knyttet opptil Lesing. Muntlig har vi god kontroll på og vet viktigheten av å ha fokus på den.regning som grunnleggende ferdighet er ikke like bra. Dette er en av satsingsområdene våre i SKU prosjektet. Regning i alle fag har vi i kollegiet hatt felles refleksjon rundt og har en felles forståelse av. Gjennomgang av NP i regning viser også hvor ofte regning som ferdighet dukker opp i andre fag enn matematikk. IKT som gr ferdighet her har vi en

6 5 jobb å gjøre selv om vi kjører kurs i tekstbehandling. Den IKT- planen kommunen har, vil skolen fra vår 2014 satse på å gjennomføre temaer fra. Valg av prioriterte områder: Valg av prioriterte områder er på bakgrunn av det skolen har fått ut av analyse og vurdering av Ståstedsanalyse samt satsinger skolen allerede er i. 1. Lesing 2. Regning 3. Vurdering 4. Digitale ferdigheter 5. Samarbeid GBS - GUS Begrunnelse for satsingsområdene : Samtlige av satsingsområdene vi har valgt er skolen pr dato godt i gang med eller står på terskelen til å starte med. Lesing og regning er de to satsingsområdene innen «ungdomsskolesatsingen» skolen har valgt. Som nevnt foran,er kommunen ute av dette prosjektet -17, og mye av den kompetansen skolen har tilegnet seg ad «hvordan drive med Grunnleggende ferdigheter i alle fag» vil gå inn i skolens praksis. Videre er systematisk arbeid med våre satsingsområder et arbeid som tar lang tid, og vi må se nye veier å arbeide på.( Se nytt satsingsområde nedenfor). Målet er å meisle ut en mal for hvordan man skal drive med for eksempel Grunnleggende ferdigheter, fysisk aktivitet,underveisvurdering på Gruben. Vurdering : Skolen har siden 2012 jobbet med vurdering lærere har formalisert VURDERING for LÆRING. Dette har tilført mange lærere ved skolen

7 6 god kompetanse i vurdering, men det er slik at om vi ikke sprer denne kompetansen til hele kollegiet, vil ikke skolen som institusjon være nevneverdig mer kompetent. Dette arbeidet ønsker vi å intensivere, gjøre oss gode på underveis og framover vurdering. Dette både motiverer elever,og er med på å øke læring.skolen skal i større grad bruke It`s learning til bruk i vurderingsarbeidet. Dette for å hindre at underveisvurdering kommer eleven i hende raskere, man har dokumentert veiledningen og eleven får bedre tid å mulighet til å ta fram veiledning og studere denne. Digitale ferdigheter: Dette er en grunnleggende ferdighet elevene må kunne godt for videre læring. Skolen erfarer at elever kan mye om spill, sosiale medier m.m, men de kan i liten grad bruke Data i kildebruk og tekstbehandling. Denne kunnskapen er helt nødvendig at alle elever besitter også med henblikk på tekstproduksjon, framføringer, tester, eksamener osv. Digitale ferdigheter definerer vi som et satsingsområde, og mot slutten av dette skoleåret må vi evaluere satsingen, og få en mal for hvordan vi driver arbeidet med disse ferdighetene.

8 7 Planlegging Gjennomføring Evaluering Prioriterte områder Samarbeid GBS - GUS Lesing Regning Vurdering Digitale ferdigheter Vår / / /19 Prioritert område 1 Grunnleggende ferdigheter - Lesing Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Elevene skal styrke leseferdigheten i alle fag, utvide sitt begrepsapparat, bli trygg i lesing av sammensatte tekster Aksjonsperioder som forplikter lesing i alle fag Fortsatt levende metodebank, erfaringsdeling gjennom SAMARBEIDSLÆRING, fortsette samarbeid med Gruben B NP Lesing : Øke prosentandel på nivå 4 5 på bekostning nivå 1-3 Lesehastighet. Styrket begrepsapparat bedre lesing av fagtekster Nasjonale prøver, Kartleggeren. Prioritert område 2 Grunnleggende ferdigheter - Regning

9 Mål Elevene styrker sine regneferdigheter. Tiltak Fagtekst der regning er en del av oppgaven Forutsetninger/ Bevisstgjøring blant lærerne om nødvendigheten av kritiske regning i alle fag, arbeide lokalt med læreplanene finne suksessfaktorer hvor regning oppstår i ulike fag.samarbeid med Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Barneskolen NP Regning : Øke prosentandel på nivå 4 5. Ligge resultatmessig på landsgjennonsnittet i regning 8. og 9. trinn. Elevene blir tryggere i møte med sammensatte tekster der regning er ene del av tekstbildet. Eksamensresultat i matematikk på landsgjennomsnitt. NP regning, Kartleggeren, Eksamen 9. Prioritert område 4 Vurdering for læring Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Bedre vurderingsarbeid i alle fag I periodeplanene våre tar vi inn momentene «kompetansemål», «vurderingskriterier», «vurderingsmåte» i alle tema, alle fag. Vri fokuset fra «vurdering av» til «vurdering for» Fokus på FRAMOVERMELDING Et kompetent personale i VFL Jevnlig diskusjon av vurderingspraksis ved skolen, samarbeid med barneskolen. Tegn på måloppnåelse Bedre underveisvurdering, framovermeldinger, konkrete og forståelige målkriterier i alle fag, god kommunikasjon mellom elev og lærer i

10 Måleverktøy vurderingsarbeidet. Elevundersøkelse, Kontakttimer skole - hjem Prioritert område 5 Digitale ferdigheter Mål Gi elevene kunnskap om tekstbehandling på data, bruke digitale verktøy i undervisning, til presentasjoner, kunnskap om bruk av kilder, digital Tiltak Aksjonsperioder der tema fra IKT plan blir satt fokus på.innføringskurs bruk av Word, tekstbehandling 8.trinn. Samarbeid med barneskolen Trinnteamene tar det opp på møter, organiserer undervisning på datarommene Forutsetninger/ kritiske faktorer Tegn på måloppnåelse Kunnskapen gjenspeile seg i prøver, innleveringer etc Måleverktøy Tester, tekster 10