Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22. september 2015 Kvalitetsoppfølgingsmøte 2016 hel dag Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i Deltakere i møtet er skolens ledelse, lærere, elever og foresatte, representant fra PPT, områdeleder og rådgivere fra fagavdelingen. Fagavdelingen leder møtene, og skriver konklusjon. Plan for kvalitetsutvikling 2012/ /2016 Sammen for kvalitet beskriver satsingsområder og legger føringer for standarder. Satsingsområdene er Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig vekt på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon språk og kultur Kommunikasjon i en digital hverdag I heldagsmøte 2016 skal bare ett av satsingsområdene behandles som tema. Dette temaet skal være skolens høyest prioriterte satsingsområde dette skoleåret. Standard for temaet er bakgrunn for drøftingene. Se vedlegg 1 - standarder. I kvalitetsoppfølgingsmøtet vil følgende aspekter ved temaet bli berørt: Skolens resultater innenfor temaet; analyse, utvikling, «tellinger og fortellinger» Læring og læringsmetoder Strategier og arbeid med skoleutvikling Skolen blir bedt om legge frem sine begrunnelser for valg av prioritert satsingsområde. Forslag: Se vedlegg 2 skolens bakgrunn for valgt satsingsområder. Resultater og annen dokumentasjon som er relevant for temaet legges fram og drøftes i møtet. Det legges vekt på hvilken betydning analyse av dokumentasjonen har for videre satsing på kvalitetsutvikling.

2 Skolens strategier og arbeid med kvalitetsutvikling er et aspekt ved drøfting av temaet. Det er utviklet en punktvis oversikt over noen av de strategiske prinsippene som legges til grunn for drøftingen. Se vedlegg 3 strategiske prinsipper. «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø»: Skolen skal på forhånd ha et møte om dette temaet, som er obligatorisk. Elever og foresatte deltar i drøfting av temaet. Standard for temaet er bakgrunn for drøftingen, og skolen formulerer konklusjonen. Se vedlegg 4 veileder forhåndsvurdert tema. Corporater brukes til å dele og presentere relevant informasjon som skal være med i møtet mellom fagavdelingen og skolene. Brukermedvirkning Representanter for elevråd og FAU deltar i heldagsmøtet frem til lunsj. Se agenda. Også i år blir elevrådene innkalt til obligatoriske kurs for å kunne forberede seg til heldagsmøte. Erfaringene fra møtene de siste årene viser at elevrådskursene har stor positiv betydning for elevenes bidrag i møtet. Barnetrinn: Kursdag blir torsdag 5. november i Tabernaklet Ungdomstrinn: Kursdag blir mandag 23. november i Tabernaklet Innkalling vil bli sendt til skolene. Representanter fra FAU blir invitert til kurs torsdag 29. oktober (Nøstegaten 58 A). De foresatte inviteres til å uttale seg om skolens arbeid med temaet. De skal også kunne uttale seg om skolens satsningsområde, læringsarbeidet og om involvering for å fremme elevenes læring. Invitasjon følger senere. Tidsrammer og agenda for heldagsmøtet: Innledning Skolens begrunnelse for prioritert satsningsområde Standard for temaet Prinsipper for skoleutvikling «Fokus på læring» med innlagt pause Elevenes innlegg FAU sitt innlegg Skolens innlegg Drøfting og oppsummering Lunsj «Faglig fokus» med innlagt pause Analyse av skolens resultater Læring og pedagogisk arbeid Utviklingsprosesser og strategier Konklusjon Overlevering av konklusjon fra forhåndsvurdert tema Avslutning 2 av 3

3 Møteplan Plan for gjennomføring av heldagsmøtene 2016 med angivelse av tema kommer senere i høst. Dersom møtet ikke kan gjennomføres på oppsatt dato, må skolen snarest melde dette til Hilde Furseth Fagavdelingen tar sikte på nærmere skriftlig informasjon i november med spesiell vekt på forberedelse og gjennomføring av kvalitetsoppfølgingsmøtet. Nærmere informasjon om kvalitetsoppfølging er på denne adressen. Spørsmål om dette skrivet kan rettes til Hilde Furseth tlf eller Vidar Hansen tlf Med hilsen Odd Harald Hundvin Fagdirektør Ellen M. Hansen Seksjonsleder skole Vedlegg: 1: Standarder 2: Skolens bakgrunn for valgt satsingsområde 3: Strategiske prinsipper 4: Veileder forhåndsvurdert tema 3 av 3

4 Vedlegg 1 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse skolens system for arbeidet med sosial kompetanse som inkluderer elever, foresatte og skolens ansatte at skolens planer og arbeid gjenspeiler at vi lever i en digital hverdag Psykososialt læringsmiljø skolen samhandler med elever og foresatte og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing skolen bruker sin kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens danning elever, foresatte og skolens ansatte er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing

5 Vedlegg 1 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for lesing basert på LK06, kommunens fagplan og skolens plan o å synliggjøre lesing som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn o sammenheng mellom elevenes leseutvikling og læring i alle fag o felles kompetanseutvikling om lesing i personalet o digitale ferdigheter som støtte for leseopplæringen o analyse og oppfølging av resultater fra: kartlegging i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn. andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker Nasjonale prøver i lesing Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 57 skalapoeng Standarden er satt 5% bedre enn nasjonalt resultat. Kartleggingsprøver i lesing 1., 2. og 3. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøvene i lesing viser at færre enn 15 % av elevsvarene er under bekymringsgrensen. Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier o gjennom orientering mot elevens læringsmål o med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse o gjennom arbeid med koding o gjennom utvikling av ordforråd o gjennom arbeid med leseforståelse o ved bruk av lesing i praktiske, varierte og relevante sammenhenger o møter lesing i alle fag o Eleven opplever at lesing innebærer å forberede, utføre og bearbeide å finne å tolke og sammenholde å reflektere og vurdere

6 Vedlegg 1 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn o sammenheng mellom elevenes regneutvikling og læring i alle fag o felles kompetanseutvikling om regning i personalet o digitale ferdigheter som støtte for regneopplæringen o analyse og oppfølging av resultater fra: kartlegging i tallforståelse og regneferdighet på 1., 2. og 3.trinn. andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker Nasjonale prøver i regning Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 56 skalapoeng Standarden er satt 5% bedre enn nasjonalt resultat Kartleggingsprøver i regning 1., 2. og 3. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøvene i regning viser at færre enn 15 % av elevsvarene er under bekymringsgrensen. Læringsarbeidet i regning preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring. Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier: o gjennom orientering mot elevens læringsmål o med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse o gjennom avklaring, bearbeiding og bruk av symboler og begreper o gjennom elevens forståelse og forklaringer i møte med problemstillinger o ved bruk av regning i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven o møter regning i alle fag o Eleven opplever at regning innebærer å gjenkjenne og beskrive å bruke og bearbeide å kommunisere å reflektere og vurdere

7 Vedlegg 1 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 "Sammen for kvalitet" understreker at elever i bergensskolen skal ha god kompetanse i å kunne bruke morsmål og andre språk i sin kommunikasjon, at de kan ta tjenlige valg når det gjelder kommunikasjonsmedier og kommunikasjonsformer, og at de kan forholde seg til nye verktøy og muligheter for kommunikasjon. Satsingsområdet kommunikasjon skal utvikle elevenes muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Standard for skriving som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for skriving som grunnleggende ferdighet basert på LK06, kommunens fagplan og skolens planverk o å synliggjøre skriving som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn o sammenheng mellom elevenes skriveutvikling og læring i alle fag o felles kompetanseutvikling om skriving i personalet o digitale ferdigheter som støtte for skriveopplæringen Læringsarbeidet i skriving preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Elevenes skrivekompetanse utvikles gjennom o å skrive på fagenes premisser i tråd med fagets formål og kompetansemål o å bruke sentrale prinsipper for vurdering for læring i skriveopplæringa o å utvikle elevenes skrivestrategier o å gi elevene rammer for skrivinga i form av modelltekster, modellering, skriverammer og annen type støtte o å skrive i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven møter og utvikler skriving i alle fag Eleven opplever at skriving er o en prosess som innebærer å planlegge, bearbeide og utforme tekst tilpasset formål og mottaker o et redskap for å reflektere og utvikle kunnskap o et redskap for å synliggjøre kunnskap og at de får eksplisitt opplæring i fagskriving o et redskap for refleksjon over og vurdering av egen læring

8 Vedlegg 1 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 "Sammen for kvalitet" understreker at elever i bergensskolen skal ha god kompetanse i å kunne bruke morsmål og andre språk i sin kommunikasjon, at de kan ta tjenlige valg når det gjelder kommunikasjonsmedier og kommunikasjonsformer, og at de kan forholde seg til nye verktøy og muligheter for kommunikasjon. Satsingsområdet kommunikasjon skal utvikle elevenes muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Standard for digital kompetanse som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for digital kompetanse basert på LK06, kommunens og skolens planer o å synliggjøre digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn o sammenhengen mellom elevenes utvikling i digital kompetanse og læring i alle fag o felles kompetanseutvikling i og om digital kompetanse i personalet o digital kompetanse som støtte for de andre grunnleggende ferdighetene o analyse og oppfølging av resultater fra skolens observasjons- og kartleggingssystemer Læringsarbeidet preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring og bidrar til utvikling av læringsstrategier og forståelse gjennom at eleven o orienterer seg mot læringsmål o bruker sin erfaring og førforståelse o bruker varierte medier og tjenester o anvender og utvikler sin digitale kompetanse i praktiske, varierte og relevante sammenhenger faglig og sosialt Eleven opplever at digital kompetanse innebærer å o tilegne og behandle o produsere og bearbeide o kommunisere o reflektere og utvise dømmekraft

9 Vedlegg 2 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Skolens bakgrunn for valgt satsingsområde I kvalitetsoppfølgingsmøtet 2016 settes det av tid til at skolen utdyper sin begrunnelse for sitt valgte satsingsområde lesing, regning eller kommunikasjon, se agenda for heldags kvalitetsoppfølgingsmøte Hvorfor har skolen valgt akkurat dette området? Vi ber om at skolen orienterer om bakgrunn for avgjørelsen. Mulige innfallsvinkler til begrunnelse her kan flere momenter ha vært av betydning: - Valget er gjort med bakgrunn i kommunale føringer - Satsingsområdet inngår i skolens langsiktige strategier og historiske bakgrunn - Satsingsområdet er i tråd med skolens mål/visjon - Skolen har gjennomført en prosess som ga det valgte satsingsområdet som resultat. Individuell/kollektiv beslutning. (Prosessen frem til bestemmelse) - Valget er basert på analyse av skolens resultater - Satsingsområdet er valgt med bakgrunn i avklarte utviklingsbehov i tidligere kvalitetsoppfølgingsmøte - Andre forhold som har vært viktige for skolens valg av satsingsområde Skolens begrunnelse for valg av satsingsområde presenteres i starten av kvalitetsoppfølgingsdagen. Skolens begrunnelse og oppfølging av satsingsområdet er viktige temaer som skal drøftes med elever, foresatte, områdeleder og fagavdelingen i fortsettelsen av møtet.

10 Vedlegg 3 strategiske prinsipper, kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Strategiske prinsipper for skoleutvikling Visjon «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Mål Pedagogisk utviklingsarbeid har som overordnet mål å bedre undervisningspraksis for å oppnå bedre elevkompetanse på prioriterte områder. Strategiske prinsipper Strategisk prinsipper bygger på en overordnet forståelse: «Alle kan lære alle kan utvikle seg» «Alle drar i samme retning» «Alle betyr alle» Skolens utviklingsarbeid er begrunnet ut fra felles føringer, egne resultater og identifiserte utviklingsbehov. Skolen utvikler få, ambisiøse og presiserte resultatmål og innarbeider disse i skolens planverk. Skolen gjennomfører lærende prosesser som omfatter alle, for å utvikle kollektiv kapasitet og kollektiv ansvarlighet. Skolen tar i bruk komplekse ressurser for å nå utviklingsmål. Skolen holder oversikt over gjennomføringen og evaluerer måloppnåelse kontinuerlig og ved milepæler. Skolen ivaretar relasjoner innad og utad, og skaper lagånd ved å sikre involvering og positiv medvirkning. Skolens ledelse er involvert i faglige spørsmål knyttet til utviklingsarbeidet.

11 Vedlegg 4 kvalitetsoppfølgingsmøte hel dag 2016 Veiledning til FAU sin deltakelse i forbindelse med kvalitetsoppfølging hel dag 2016 Møte 1. Rektor kaller inn til et møte, der FAU og elevrådsrepresentanter ved skolen skal delta, sammen med ledelsen og representanter for lærere. I møtet drøftes og vurderes «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø» ved skolen. FAU har på forhånd gjennomgått elevundersøkelsen og brukerundersøkelsen(ligger på skolens hjemmeside) og eventuelt annen aktuell dokumentasjon. Rektor går igjennom standarden for dette tema, og leder møtet fram til en felles vurderingskonklusjon. Denne vurderingskonklusjonen skal skolen overlevere i selve kvalitetsoppfølingsmøte, der kommunens representanter er til stede. Jfr. «Standard for Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø». Møte 2. FAU skal også delta på skolens kvalitetsoppfølgingsmøte der kommunens representanter er tilstede. Der skal FAU beskrive sin erfaring/ opplevelse av skolens arbeid og elevenes læring innenfor skolens satsningsområde (regning, lesing, skriving eller kommunikasjon i en digital hverdag). FAU kan for eksempel beskrive sine erfaringer med: Informasjon og kontakt med skolen om deres satsningsområdet Elevenes læring innenfor skolens satsningsområde Skolens oppfølging av læringsresultatene Ukeplaner Utviklingssamtaler Foreldremøter Vurderingskonklusjonen for dette møtet skrives i fellesskap i møtet og inneholder noen få punkt som viser skolens ståsted avklarte utviklingsbehov. Jfr. standard for skolens satsningsområde. Standardene kan skaffes fra skolen.