Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar å sette i gang arbeidet med å utarbeide en overordnet kompetanseutviklingsplan for perioden med følgende mandat, sammensetning av arbeidsgruppe og tidsfrist for ferdigstillelse: 1. Mandat: Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til en langsiktig kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring for perioden Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til overordnet målsetting for den langsiktige planen. Planen skal inneholde 5 hovedstrategier : ledelse, undervisningspraksis, grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring, rådgivning og veiledning. Det skal utarbeides delmål og delstrategier. I dette arbeidet skal arbeidsgruppa trekke inn nødvendig kompetanse. Arbeidsgruppa skal lage mal for de årlige tiltaksplanene. Arbeidsgruppa skal komme med anbefalinger i forhold til hvordan skolene kan utvikle system for kunnskapsdeling på den enkelte skole og mellom skolene. Arbeidsgruppa skal komme med forslag til rolle- og ansvarsdeling mellom skoleeier og skoleledelse når det gjelder kompetanseutvikling. 2. Arbeidsgruppas sammensetning: Videregående opplæring: 2 representanter (leder og sekretær) Videregående skoler: 1 representant Tillitsvalgte: 1 representant 3. Arbeidsgruppa skal ferdigstille sitt arbeid innen

2 ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: Ingen - Utrykte vedlegg: Ingen - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådet er positive til at det utarbeides en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. På denne måten blir det en mer helhetlig satsing på kompetanseutvikling innenfor prioriterte områder. Dette vil bidra til at ressurser brukes mer målrettet og resultatorientert. Fylkesrådet mener at det på denne måten legges til rette for at både skoleledelse og undervisningspersonale kan fornye og utvide både fagkunnskap og pedagogisk kunnskap samt holde seg orientert om skole- og samfunnsutvikling. Fylkesrådet ser det som viktig at det legges opp til en prosess for å sikre eierskap og god forankring på den enkelte skole. Fylkesrådet vedtar mandat for å utarbeide overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

4

5 S A K S U T R E D N I N G: Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Innledning Fylkestinget vedtok i mars 2013 i sak 13/1061 tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 : «Fylkestinget ber fylkesrådet om å utarbeide en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Planene skal danne grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling i hele organisasjonen og understøtte fylkeskommunens målsettinger.» Utredning I opplæringslova 10-8 er kompetanseutvikling omtalt på følgende måte: «Skoleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personer med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og halde seg orientert om og være på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» På fylkesnivå vil en overordnet kompetanseutviklingsplan være forankret i en kommende regional plan for kompetanse og næringsutvikling og i nåværende Opplæringspolitisk plattform(opp). Fylkestinget har vedtatt at OPP skal revideres. Denne revisjonen er naturlig å se i sammenheng med den regionale plan for kompetanse og næringsutvikling. Det betyr at hovedmålene, slik de står i dag i OPP, kan bli endret. Hovedmålene i OPP er per nå: Hovedmål 1 : Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Hovedmål 2 : Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Hovedmål 3 : Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Hovedmål 4 : Fylkeskommunene skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark. Innføring av Kunnskapsløftet i 2005/2006 omfattet også kompetanseutvikling av det pedagogiske personale ved skolene, og det ble i årenes løp tilført betydelig statlige midler til dette området. Det er utarbeidet egne nasjonale strategier for kompetanseutvikling. Kunnskapsdepartementet har videreført den nasjonale strategien fra «Kompetanse for kvalitet» til perioden Strategien omhandler 3 områder : Videreutdanning(poenggivende), etterutdanning og rektorutdanning. Finansieringsmodellen er endret i denne perioden for videreutdanning. Delingen er nå 50% stat, 25% skoleeier og 25% egenandel for den enkelte lærer. Strategien legger vekt på at videreutdanning på videregående nivå må legge vekt på lokale prioriteringer. Etterutdanning legger vekt på de områdene som blir framhevet i nylig framlagt stortingsmelding. Den nasjonale strategien vil ligge som et bakteppe i forhold til den strategien fylkeskommunen skal utarbeide.

6 Innretning av arbeidet med overordnet kompetanseutviklingsplan Målgruppe Målgruppen for den overordnede kompetanseutviklingsplanen er ansatte i videregående opplæring samt instruktører, medlemmer av prøvenemder m.fl. innenfor fag- og yrkesopplæring. Gjennomstrømningen i videregående opplæring i Hedmark har hatt en bra framgang og er nå på landsgjennomsnittet. Fylkestingets målsetting er at den skal være på 73% i Gjennom bl a. prosessen med regionalt framsyn i Hedmark kom det klart fram fra deltakerne at Hedmark har en manglende kultur for læring. Befolkningen Hedmark har et lavt utdanningsnivå i forhold til mange andre fylker og landet som sådan. Statistisk sett er det en sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og karakternivået i grunnopplæringen. Kompetanseutvikling av de ansatte er en av de viktigste innsatsfaktorene for at elever og lærlinger i den videregående opplæringen får en opplæring med høy kvalitet og relevans til arbeidsliv og studier. Robuste og stabile fagmiljøer vil være en forutsetning for å oppnå høy kvalitet på opplæringen. Kompetente og motiverte lærere er viktig for elevenes motivasjon for læring. Det er viktig at lærere representerer en kultur som gir uttrykk for at utdanning er viktig både for videre studier og for deltakelse i arbeidslivet. Det har fram til nå ikke vært en samlet plan for kompetanseutvikling innenfor videregående opplæring. Fylkesrådet ser nå behovet for å utarbeide en mer langsiktig overordnet plan. På denne måten vil årlige tiltak ha et mer langsiktig perspektiv i seg og bidra til å realisere den langsiktig målsettingen i kompetanseutviklingsplanen. I denne sammenheng vil mer målrettet kompetanseutvikling av pedagogisk personale og annet undervisningspersonale bidra til å høyne karakternivået, bidra til bedre gjennomføring og mindre frafall. Det er hensiktsmessig å legge til grunn en vid definisjon av kompetanseutviklende tiltak, slik at det ikke blir avgrenset til kurs med og uten studiepoeng. Ulike opplegg for erfaringsutveksling og refleksjon over egen praksis på den enkelte skole og mellom skoler er like viktig for å utvikle kompetansen til den enkelte og til organisasjonen. Det foreslås at en kompetanseutviklingsplan har en tidshorisont på 5 år. Kompetanseutviklingsplanen vil inneholde 5 prioriterte hovedstrategier. Den overordnede planen skal ikke omhandle økonomi i forhold til kompetanseutvikling Årlig vil det utarbeides tiltaksplaner med konkrete tiltak og budsjett som er med på å realisere den enkelte strategi i planen. Det legges opp til årlig rullering av tiltaksplanene. I det ligger at enkelte tiltak kan strekke seg over flere år. Følgende 5 strategiområder foreslås i planen Ledelse Undervisningspraksis Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Det vil ikke være klart avgrensede strategier, og derfor kan tiltak høre inn under flere strategier eller være gjennomgående for alle strategier.

7 For å gjøre elevene enda bedre rustet for det digitale samfunn bør det legges mer vekt på pedagogisk bruk av IKT i kompetanseutviklingstiltakene. Pedagogisk bruk av IKT er et eksempel på gjennomgående tiltak i de strategiområdene som prioriteres i planen. Av den grunn er det ikke hensiktsmessig å ha den som en egen hovedstrategi. Hensikten med strategiene er å prioritere områder som er aktuelle for flere eller alle skolene. Erfaring fra tidligere viser at enkeltprosjektsøknader fra skolene gir lite resultater i form av kompetanseheving i organisasjonen. Fylkesrådet vil heller legge vekt på å inngå rammeavtaler eller partnerskapsavtaler med private og offentlige tilbydere innenfor prioriterte områder som skolene igjen kan søke om å nytte ut fra prioriteringer i den enkelte skoles kompetanseplan. Sett i denne sammenheng er det helt avgjørende at kompetanseutviklingsplanene den enkelte skole utarbeider, henger sammen med eller bygger opp under hovedstrategiene i den overordnede planen og i den årlige tiltaksplanen med budsjett. For å få dette til på en god måte vil en viktig del av planarbeidet være å avklare rolle- og ansvarsdeling mellom skoleeier og skoleledelse når det gjelder kompetanseutvikling. Erfaringer fra andre organisasjoner viser at opplæring eller kunnskapsdeling på arbeidsplassen gir bedre resultater i form av kompetanseutvikling enn at enkelte arbeidstakere deltar på eksterne kurs. Det å skape en kultur for læring på den enkelte skole vil innebære mer samhandling om kunnskapsdeling, erfaringer, refleksjoner, endring av praksis m.m. I den nylig framlagte stortingsmelding «På rett vei, kvalitet og mangfold i fellesskolen» framheves skolebasert kompetanseutvikling. Formålet med det er å styrke det lokale utviklingsarbeidet hvor både ledelse og alle ansatte deltar. En overordnet kompetanseutviklingsplan må baseres på disse erfaringene og legge vekt på kompetanseheving som et prosessarbeid hvor alle må bidra. Organisering av planarbeidet For å få til et godt eierskap og en god forankring både hos skoleeier, i skolene og hos de tillitsvalgte må det nedsettes en arbeidsgruppe og lages et mandat for dette arbeidet. Det nedsettes en liten arbeidsgruppe som har ansvar for utvikling av planen og ansvar for helheten. Den overordnede planen må inneholde en langsiktig målsetting. De 5 hovedstrategiene vil inneholde delmål som bygger opp under hovedmålsettingen. Når det gjelder utvikling av den enkelte strategi, er det avgjørende å trekke inn ressurs/fagpersoner fra VGO, den enkelte skole, opplæringskontorer m.m. som kan bidra faglig til å utrede innhold i den enkelte strategi. Den enkelte strategi skal inneholde delmål og delstrategier. Underveis er det viktig å legge opp til en prosess som gir eierskap og forankring på den enkelte skole. Fylkesrådet setter som forutsetning at arbeidet avsluttes innen utgangen av året slik at det kan utarbeides en tiltaksplan for Forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til en langsiktig kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring for perioden Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til overordnet målsetting for den langsiktige planen. Planen skal inneholde 5 hovedstrategier : ledelse, undervisningspraksis, grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring, rådgivning og veiledning. Det skal utarbeides delmål og delstrategier. I dette arbeidet skal arbeidsgruppa trekke inn nødvendig kompetanse.

8 Arbeidsgruppa skal lage mal for de årlige tiltaksplanene. Arbeidsgruppa skal komme med anbefalinger i forhold til hvordan skolene kan utvikle system for kunnskapsdeling på den enkelte skole og mellom skolene. Arbeidsgruppa skal komme med forslag til rolle- og ansvarsdeling mellom skoleeier og skoleledelse når det gjelder kompetanseutvikling. Arbeidsgruppas sammensetning : VGO 2 personer(leder og sekretær) Rektorer 1 rep Tillitsvalgte 1 rep I tillegg trekkes ressurspersoner fra VGO inn etter behov når det gjelder utarbeidelse av innhold i hovedstrategiene. Arbeidet skal være ferdig innen Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er positive til at det nå skal utarbeides en langsiktig og overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. På denne måten blir det mer helhetlig satsing på kompetanseutvikling innenfor prioriterte områder. Dette vil bidra til at midler brukes mer målrettet og resultatorientert. Fylkesrådet mener at på denne måten legges til rette for at både skoleledelse og undervisningspersonale kan fornye og utvide både fagkunnskap og pedagogisk kunnskap samt holde seg orientert om skole- og samfunnsutvikling. Fylkesrådet ser det som viktig at det legges opp til en prosess for å sikre eierskap og god forankring på den enkelte skole. Fylkesrådet vedtar mandat for å utarbeide overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring.... Sett inn saksutredningen over denne linja