Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Transkript

1 Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar Maja Henriette Jensvoll

2 Eleven i sentrum! Lærelyst! Tidlig innsats! Kvalitet!

3 Sektormålene i stortingsmelding 21 Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

4 Samskapt læring Medvirkning og medbestemmelse på alle nivå Når og på hvilken måte? Forankring? Alle har ansvar Ledelsen har ansvar for å legge til rette for samskaping og utvikling Erlend Delihn

5 Tidlig innsats Rollen og anvendelsen av kartlegginger og prøver i skolen Tidlig innsats fra barnehagen og framover Tidlig innsats når problemet oppstår Tidlig innsats i forhold til grunnleggende ferdigheter som lesing og regning Tidlig innsats i sosiale og emosjonelle ferdigheter Tilpasset opplæring Forebygging Mangfoldsperspektiver Motivasjon og mestring «Det er likevel god grunn til å legge særlig vekt på de første årene fordi tiltak tidlig i opplæringsløpet har høyere effekt på elevenes læring og personlige utvikling enn tiltak sener i opplæringsløpet» (Meld.st.21 s. 42)

6 Hva betyr «tidlig innsats» for oss på vår skole og i vår kommune? Hva er vi gode på? Må vi gjøre endringer i måten vi organiserer for eksempel trinn? Hvilke intensive tilbud har vi? Tilpasset opplæring hva betyr dette? Hvordan er resultatene våre på kartleggingsprøver og nasjonale prøver for 5.trinn? Hva sier tallene? Har vi gode rutiner for å «fange» opp elevene tidlig? Og hva gjør vi med dem? osv

7 Kompetansetiltak Hvilke kompetansetiltak som kan bidra til å nå sektormålene, kan og skal tolkes bredt. Hvilke fag og fagområder som prioriteres i kompetanseutviklingen, vil variere fra kommune til kommune. Det er positivt dersom det fører til at de statlige kompetanseutviklingsmidlene dekker et bredere område av skolens samfunnsmandat enn det som er tilfellet i dag.

8 Profesjonsfellesskap for store forskjeller i elevens faglige og sosiale utvikling, og for store forskjeller i læringsmiljø. Det norske, desentraliserte utdanningssystemet forutsetter aktive og kompetente kommuner som kan bruke kunnskap om resultater til kvalitetsutvikling på sine skoler. Desentralisering forutsetter også skoler med profesjonsfellesskap som kan omsette erfaring og kunnskap til ny undervisningspraksis, og universiteter og høyskoler som tilbyr kompetanse som er relevant for skolenes utviklingsbehov.

9 Lærerens profesjonelle arbeid Kvaliteten på lærernes skjønnsutøvelse har derfor avgjørende betydning for elevenes læring. En avgjørende faktor for den videre profesjonaliseringen av lærerrollen er at det legges til rette for at lærernes skjønnsmessige vurderinger utvikles i undersøkende og reflekterende praksisfellesskap. Det må bygge på en felles kunnskapsbase og en felles forståelse av deres profesjonsetiske ansvar.

10 Profesjonsfellesskap legger til rette for at lærerrollen kan utvikles innenfra. Det skyldes blant annet at lærere og ledere i godt fungerende fellesskap: føler et felles ansvar for alle elevenes læring er opptatt av å dokumentere læringsresultater arbeider sammen for å utvikle en felles forståelse av hvordan praksis i klasserommet kan forbedres planlegger undervisningsopplegg og pedagogiske strategier i fellesskap, og evaluerer effektene på undervisningen deler og videreutvikler undervisning som viser seg å være virkningsfull

11 Samarbeid Kommunene skal i større grad definere og prioritere hva de trenger å gjennomføre, i samarbeid med universiteter og høyskoler. Når de lokale myndighetene tar disse beslutningene, vil tiltakene møte lokale utfordringer mer treffsikkert. Departementet mener også at ordningen vil sikre lokal forankring gjennom at alle aktører må bli enige om hvilke utfordringer de har, og hvordan de kan løses. Kommuner og skoler og universiteter og høyskoler vil få en felles arena, som styrker samarbeidet. Kommuner og skoler får tilgang til forskningsbasert kunnskap, mens universiteter og høyskoler kan få mer langsiktig og forutsigbar kontakt med skolen.

12 2.3.3 Universiteter og høyskoler som kan tilby relevant kompetanse til skolen Det er i hovedsak universitetene og høyskolene som er tilbydere av kompetanse for skolen gjennom grunnutdanning, videreutdanning og øvrig kompetanseutvikling. For at den nye modellen for kompetanseutvikling skal bli vellykket, er det avgjørende at universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. I den nye kompetansemodellen skal midlene brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom universitets- og høyskolesektoren og skolen.

13 Partnerskapsavtalen med Vesterålen forts. Skoleeiernes ansvar Lokale skolemyndigheter har det overordnede ansvaret for dette arbeidet. Deres oppgave er å støtte arbeidet der skolelederne, i samarbeid med lærerne, etablerer og utvikler det profesjonelle samarbeidet på den enkelte skole. Dette skal sikre at det er lærere og skoleledere selv som må sitte i førersetet for skolens utviklingsarbeid og den videre profesjonaliseringen av lærerrollen. Bidra med å skape entusiasme for arbeidet som igangsettes og forplikte seg til å dele erfaringer med andre skoleeiere Definere tid til oppfølging og deltakelse i skoleledernettverk fra skoleeier og skoleledergrupper Følge opp og legge til rette for mellomarbeid ledernettverk Sørge for at det utvikles en plan for utviklingsarbeidet på kommunalt nivå og på hver enkelt skole Sikre nødvendig prioritet i forhold til andre satsninger

14 Partnerskapsavtalen med Vesterålen forts. Skoleledernes ansvar: Rektor har hovedansvaret for å «viderutvikle verksemda» (Opplæringslova 9-1). Sikre god forankring i personalet på skolen slik at organisasjonen er motivert til å gå i gang med utviklingsarbeidet Lager en plan for utviklingsarbeidet i samarbeid med utviklingsgruppa på skolen og i dialog med utviklingspartnerne fra Nord. Setter av tid til profesjonelle læringsfellesskap på egen skole og eventuelle lærende nettverk med andre skoler Planlegge, gjennomføre og evaluere kunnskapsdeling og erfaringsutveksling i eget personale Gjennomfører og følger opp avtalt mellomarbeid

15 Partnerskapsavtalen med Vesterålen Universitetets ansvar: Å diskutere kompetansebehov, bistå i analysearbeid, gi råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. Å være utviklingspartnere i skolebasert kompetanseutvikling gjennom for eksempel skolebesøk med ledermøter, fellesøkter med personalet, faglige innlegg, workshoper og observasjoner mm. Å være en utviklingspartner for samarbeidsforumene/styringsgruppene i regionen Universitetet kan også bidra med: Faglig bidrag på dialogkonferanser og/eller lærende nettverk med personalet fra flere skoler med faglige innlegg og innblikk i hverandres praksis. Å delta på dialogkonferanser og/eller lærende nettverk for skoleledere med faglige innlegg og oppfølging. Bidra med følgeforskning og felles forskningsprosjekter

16