Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Transkript

1 Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang et toårig prosjekt der høyt presterende elever i ungdomsskolens 10. trinn i Hedmark gis muligheter til å ta matematikk på vg1 nivå i videregående skole, og avlegge eksamen. 2. Det utprøves en modell i forsøksperioden på to år med oppstart høst 2013 hvor undervisningen gjennomføres i ungdomsskoler med skolens egne lærere. Fagmiljøene på de videregående skolene får ansvar for faglig veiledning i forhold til krav i læreplanen, vurdering og eksamen. 3. De videregående skolers faglig veiledning av ungdomsskolelærerne er kostnadsberegnet til kr pr. år. Beløpet forutsettes innarbeidet i budsjett for 2013 og økonomiplan for Kommunene må selv dekke kostnader knyttet til undervisning av egne elever. 4. Fylkesrådet vil at det arbeides videre med å kunne gi tilbud til høyt presterende elever i videregående opplæring slik at de kan ta fag på universitets- og høgskolenivå. Tilbudet bør gis etter samme modell som for ungdomsskolen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fag på videregående skoles nivå Fylkesrådet har drøftet mulig tilbud for høyt presterende elever på 10.trinn for å gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode på to år. Fylkesrådet ser at ordningen vil kunne motivere de elevene som presterer godt i matematikk til en større faglig innsats. Det vil også kunne føre til at flere av elevene vil velge realfag i videregående skole, et fagområde som er viktig for å utvikle norsk næringsliv. Fylkesrådet synes det er fornuftig med en prosjektperiode på to år, for blant annet å kunne se omfanget av ordningen. Fylkesrådet bevilger kroner til prosjektet fordelt på to år. Fag på universitets- og høgskolenivå Fylkesrådet vil at det arbeides videre med å finne løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

3 S A K S U T R E D N I N G: Innledning Høyt presterende elever i ungdomsskolens 10.trinn bør få mulighet til å ta fag på videregående skoles vg1-nivå. Den samme muligheten bør også gjelde for høyt presterende elever i videregående skole for å ta fag på høgskole- og universitetsnivå. Utredning Elever på 10.trinn i Hedmark har per dato ikke et likeverdig tilbud om å ta fag på videregående nivå. Enkelte ungdomsskoler samarbeider med en nærliggende videregående skole om et slikt tilbud. Forskrift til opplæringsloven 1-14 omhandler tilbud om fag fra videregående opplæring til elever på ungdomstrinnet. Kunnskapsdepartementet (KD)har også lagt føringer for hva som skal legges til grunn for ordningen. KD sier blant annet følgende om ordningen: - Ordningen må utvikles og gjennomføres i et samarbeid mellom angjeldende ungdomsskole/skoleeier og videregående skole/skoleeier. - Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen. - Ingen har rett til å ta fag fra videregående opplæring mens de er i grunnskolen, men det kan gis et tilbud til elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Denne vurderingen gjøres i samarbeid mellom elev, foresatte, faglærer og skolens rektor. - Elever som tar fag på videregående nivå, skal normalt få fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget. Om de ønsker det, kan de like fullt følge faget også i grunnskolen dersom det er praktisk mulig. De må avlegge eksamen i faget både på tiende trinn og Vg1nivå. - Elevene i grunnskolen kan få disponere inntil 60 % av timene i faget Utdanningsvalg dersom de frigitte timene i det aktuelle faget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet faget har i videregående opplæring. I tillegg uttaler KD seg om vurdering i faget, eksamensordninger både i grunnskolen og i videregående opplæring samt om hvilken type dokumentasjon den videregående skolen skal gi denne gruppe elever. Fag på høyere nivå må organiseres annerledes og mer individuelt. Noen fylker har gjort viktige erfaringer med å tilrettelegge for fag på videregående nivå. I denne saken er det spesielt sett til Akershus fylkeskommune og Jessheim videregående skole. De har jobbet systematisk med dette i over mange år. VGO har hatt kontakt med skolen og fått

4 informasjon om ordningen. I saken er det i hovedsak tatt utgangspunkt i deres erfaringer og modell for ordningen. Rammer for prosjektet: I saken presenteres to modeller som kan være aktuelle for dette prosjektet. Den faglige valgmuligheten begrenses til faget matematikk. I prosjektperioden vil det kunne gis tilbud til elever i den enkelte regionen som tilfredsstiller kravet om særlig høy kompetanse. Det faglige ansvaret for ordningen blir lagt til en videregående skole i hver region. Valg av modell vil være avgjørende i forhold til om ordningen er praktisk gjennomførbar for elevene i regionen. Det er et krav til elever som ønsker å benytte ordningen at de har tilstrekkelig faglig kompetanse til at de kan forventes å kunne gjennomføre matematikkfaget på vg1. Aktuelle modeller for ordningen. Modell 1. Elever på 10.trinn får anledning til å følge faget på nærmeste videregående skole og undervises av lærer på videregående nivå. Utfordringer: - Timene eleven deltar i på videregående skole, vil mest sannsynlig ikke ligge parallelt med matematikktimene på 10. trinn. Om elevene skal delta i eksisterende klasser eller danne egne grupper blir opp til den enkelte videregående skole. - Transport og logistikksamarbeid i forhold til praktisk gjennomføring. - Den enkelte elev vil måtte bruke til dels mye tid for å komme til den videregående skolen hver uke. - Denne modellen vil i mindre grad kunne gi elever i Hedmark fylke et likeverdig tilbud på grunn av store avstander. Modell 2. Elever på 10. trinn får undervisningen i faget på videregående skoles nivå på egen ungdomsskole, undervist av faglærer tilsatt på ungdomsskolen. Det betyr at: - Faglærere på 10.trinn må ha kompetanse for å undervise i faget på vg1 nivå. - Elevene blir invitert til i den videregående skolen for en eller en halv fagdag pr semester. Dette vil bidra til at elevene fra grunnskolen blir kjent med fagmiljøet.

5 Den faglæreren som gjennomfører opplæringen i ungdomsskolen, samarbeider med fagmiljøet i matematikk på en videregående skolen. På den måten vil en kunne kvalitetssikre det faglige nivået i forhold til kompetansemålene og vurdering i faget. Den videregående skolen vil være ansvarlig for eksamen og for dokumentasjon. - Modellen har en enklere logistikk og vil kunne gi langt flere elever mulighet til å bruke ordningen. - Modellen medfører utgifter til transport av de elevene som er med i ordningen, kun to dager årlig. Elevene vil heller ikke bruke tid på å forflytte seg mellom egen skole og den videregående skolen når de skal ha opplæringa på videregående skoles nivå. - Hedmark fylkeskommune må bidra med ressurser til de videregående skolene som tilrettelegger for ordningen i sin region. Det kan tenkes at det for noen av elevene som ønsker denne ordningen, kan ligge større motivasjon for å gjennomføre dersom opplæringen hadde vært knyttet til en videregående skole, som i modell 1. Samlet sett er likevel modell 2 den som er enklest å gjennomføre og som vil gi det mest likeverdige tilbudet i hele fylket. Samarbeidsparter i ordningen er elever, foresatte, ungdomsskolen/skoleeier og den videregående skolen/skoleeier. Faglærere på ungdomstrinnet samarbeider med fagmiljøet på den videregående skolen i forhold til oppgaver og vurdering, og for å kvalitetssikre at det faglige nivået er tilpasset kravene i læreplanen. Gjennomføring av eksamen skjer i samarbeid med den videregående skolen som har ansvaret for ordningen i regionen. Det er to alternativer for gjennomføring av eksamen. a)grunnskoleeleven kan gå opp til eksamen sammen med ordinære elever på videregående skole.. b)grunnskoleeleven kan gå opp til eksamen som privatist. Utfordringer etter avlagt eksamen på et høyere nivå. De elevene på 10.trinn som tar fag og avlegger eksamen på videregående skoles nivå, bør fortsette opplæringen i faget på vg2-nivå når de er elever på vg1. Når elevene har avlagt avsluttende eksamen i faget har de følgende valgmuligheter: - De kan gjøre en avtale med en høgskole eller universitet dersom de ønsker å forsere opplæringen i faget.

6 - De kan velge et nytt programfag som de finner nyttig og interessant blant de tilbud den videregående skolen kan gi. - De kan bruke tiden til egenarbeid/fritimer. Når eleven har fullført et fag på videregående nivå, for eksempel matematikk med oppstart på 10.trinn, er timetallet for faget godkjent. Det blir sånn sett ikke overskuddstimer som må brukes siste året. Utfordringen blir å velge andre gode alternative tilbud for å benytte tiden. Dette er drøftet med eksamenskontoret og er i tråd med bestemmelser for avsluttende eksamen. Økonomi Elevene på 10.trinn er kommunenes ansvar. De videregående skolene som bidrar til å gjennomføre og kvalitetssikre ordningen, vil få en kompensasjon på ca. kr per gruppe elever. Summen skal dekke elevsamlinger på skolen, faglig støtte til faglærer på ungdomstrinnet og samarbeid i forhold til kvalitetssikring av oppgaver, vurderingsarbeid og eksamen. En videregående skole i hver region vil få et tilskudd på kr pr. elevgruppe pr. skoleår. Det vil, i prosjektperioden på to år, medføre en kostnad på kroner for Hedmark fylkeskommune. Fag på høgere nivå Elever har ingen rett til å ta fag på høyere nivå. En slik ordning har større praktiske utfordringer enn i modellen for tiende trinns elever til å ta fag på videregående nivå, som ligger i høgskolenes og universitetenes struktur og tilbudsportefølje. Det bør blant annet utarbeides partnerskapsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere. Det kan være mulig å lage avtaler som bygger på samme modell som ordningen for de som vil ta fag på videregående skoles nivå. Enhet for videregående opplæring er i prosess for å utvikle mulige samarbeid. Foreløpig er denne prosessen knyttet til Høgskolen i Hedmark. Departementet understreker at elever i grunnskolen eller i videregående opplæring ikke har rett til å ta eksamen i høyere utdanning, ettersom dette krever generell studiekompetanse. De kan imidlertid gis mulighet til å følge undervisningen og ta eksamen i enkeltemner i høyere utdanning. Universitetet eller høyskolen kan eventuelt avtale med den samarbeidende skolen/skoleeieren at den skal betale for merkostnader som oppstår ved tilrettelegging av undervisningsopplegget, jf. universitets- og høyskoleloven ( Oppklarende brev fra Kunnskapsdepartementet til Fylkesmannen ) Fylkesrådets drøfting

7 Det er ikke lovfestet noen rett utover at det er ønskelig å gi elever på ungdomsskolens 10. trinn mulighet til å ta fag på videregående nivå og for elever i videregående skole å ta fag på høgere nivå. Per dato er det et lite antall elever som har fått muligheten til å ta for eksempel vg1 matematikk i tiende klasse. At antallet er lite, kan begrunnes med utfordringer i forhold til timeplaner, transport og tidsbruk. I forhold til dette kan det vises til noen erfaringer fra eget fylke i tillegg til erfaringene fra andre fylker. Selv om fylkesrådet i første omgang foreslår et begrenset antall videregående skoler inn i ordningen, vil et valg av modell 2 kunne gi mange elever mulighet til å ta faget matematikk på vg1 nivå, og i alle regionene. Andre fordeler med modell 2, er at fagmiljøet ved ungdomsskolene blir styrket når lærere på ungdomstrinnet videreutvikler sin kompetanse gjennom et systematisk samarbeid med fagmiljøet på den videregående skolen. Utvikling av fagmiljøet på ungdomstrinnet kommer alle elever til gode og bidrar til økt kvalitet og en faglig kompetanseheving på lærerne i ungdomsskolen.... Sett inn saksutredningen over denne linja