Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark"

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» til orientering. 2. Fylkestinget merker seg at tilbakemeldingen på enkelte punkter er lite konkret. Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget Brev fra Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet Forvaltningsrevisjonsrapport «Gjennomføring av frafall i videregående skoler i Hedmark» Hamar, Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Innledning og bakgrunn Forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» ble behandlet av kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune den i sak 16/14 og av fylkestinget den i sak 61/14. Fylkestinget endret vedtaket noe ut fra forslaget fra kontrollutvalget og vedtok følgende: 1. Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådet innen gi kontrollutvalget en tilbakemelding om oppfølging av følgende anbefalinger i revisjonsrapporten: 1) Fylkeskommunen bør ha fokus på å utvikle lærernes kompetanse for å ruste disse til å møte de utfordringer de møter i skolehverdagen, på en god måte. Klasseledelse og læringsmetoder er eksempel på områder hvor det fortsatt er behov for videreutvikling og erfaringsutveksling mellom skolene. Kompetanse kan også knyttes opp til holdningsskapende arbeid, fordeling av ansvar og planlegging av undervisningen. 2) Elever med svakt karaktergrunnlag og lesesvake følges opp spesielt, og fylkeskommunen må fortsette å finne/utvikle alternativer til de elevene som ikke finner seg til rette. Det er avgjørende at det iverksettes tiltak tidsnok slik at elevene ikke påvirker hverandre i negativ retning. 3) Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. 4) Dialogen med kommunene er viktig og bør styrkes. Dette iht. til punktene a-g i rapporten. 5) Andelen av gutter som ikke gjennomfører videregående opplæring i Hedmark, er høyere enn i øvrige fylker. Hedmark fylkeskommune har en viktig jobb å gjøre i forhold til å sikre god gjennomføring for begge kjønn, og sette større fokus på kjønnsmessige forskjeller. Endringen vedtatt av fylkestinget var en presisering av punkt 2-2 samt at punkt 2-5 er nytt. Kontrollutvalgssekretariatet har mottatt tilbakemelding på anbefalingene fra fylkesrådet pr brev. Dette er vedlagt saken. Saksopplysninger og fakta Hovedformålet med forvaltningsrevisjonen var todelt og i samsvar med følgende problemstillinger: 1. Hvilke erfaringer har elever gjort, som har påvirket deres muligheter og/eller lyst til å gjennomføre videregående opplæring, herunder spesifikt i forbindelse med:

3 a. kontakt med inntakskontoret/inntaksprosessen b. overgangen fra grunnskole til Vg1 c. overgangen fra Vg1 til Vg2 d. overgangen fra Vg2 til Vg3 2. I hvilken grad imøtekommer den fylkeskommunale innsats for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring, de elev-erfaringer som avdekkes i problemstilling 1? Det første formålet var å vurdere om praksisen til inntakskontoret og/eller om eventuelle utfordringer elevene får i overgangen mellom trinn påvirker gjennomføring. Det andre formålet var å vurdere hvordan de utfordringene man fant i formål 1 ble møtt av «den fylkeskommunale innsats for å øke gjennomføringsgraden». Prosjektet var avgrenset til å belyse nye områder og de områdene hvor frafallet faktisk er størst. En annen viktig avgrensning var at det var elevenes erfaringer i Hedmark som lå til grunn, og hvordan disse erfaringene ble møtt av skoleeier. Revisors hovedkonklusjon var at Hedmark fylkeskommune (HFK) jobber godt for å øke gjennomføringsgraden. HFK har satt som mål at innen 2015 skal 73 % fullføre og bestå, og det gjenstår en del før målet er nådd. De siste årene har for øvrig vist en økning i andel som fullfører og består. Dette kan tyde på at tiltakene virker, men at dette arbeidet tar tid. Ut fra dette anbefaler revisjonen at HFK fortsetter med de tiltakene som virker og jobber med å videreutvikle tiltak. Revisjonen konkluderer også med at det er faktisk elevens eget ansvar å fullføre videregående opplæring. Revisjonen kom opprinnelig med hele 15 anbefalinger. Disse ble redusert til 4 mer omfattende anbefalinger etter en bearbeiding av materialet. Følgende skrev revisor i et notat i etterkant av presentasjon av rapporten: «Ut i fra et ønske fra kontrollutvalget om å spesifisere hvilke anbefalinger, som er de viktigste, vil vi oppsummere anbefalingene i fire punkter, som vi vurderer som vesentlige: 1. Fylkeskommunen bør ha fokus på å utvikle lærernes kompetanse for å ruste disse til å møte de utfordringer de møter i skolehverdagen, på en god måte. Klasseledelse og læringsmetoder er eksempel på områder hvor det fortsatt er behov for videreutvikling og erfaringsutveksling mellom skolene. Kompetanse kan også knyttes opp til holdningsskapende arbeid, fordeling av ansvar og planlegging av undervisningen. 2. Elever med svakt karaktergrunnlag bør følges opp spesielt, og fylkeskommunen må fortsette å finne/utvikle alternativer til de elevene som ikke finner seg til rette. Det er avgjørende at det iverksettes tiltak tidsnok slik at elevene ikke påvirker hverandre i negativ retning. 3. Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. 4. Dialogen med kommunene er viktig og bør styrkes. Dette iht. til punktene a-g i rapporten.» Både kontrollutvalget og fylkestinget vurderte det som interessant å få en tilbakemelding etter en viss tid på hvordan anbefalingene er fulgt opp. Tilbakemeldingen fra fylkesrådet ligger vedlagt denne saken.

4 Anbefaling 1 læreres kompetanse Den første anbefalingen gikk på lærernes kompetanse, både i forhold til å kunne møte utfordringene, utøve klasseledelse og læringsmetoder. Erfaringsutveksling mellom skolene ble også nevnt som aktuelt for videreutvikling, i tillegg til at man vurderte at kompetanseheving kan knyttes opp mot holdningsskapende arbeid. I sin tilbakemelding viser fylkesrådet til at det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark; skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med hovedtema læringsledelse. Dette prosjektet startet for ca. 1 år siden og var således i startgropa når forvaltningsrevisjonsrapporten ble ferdigstilt. Målene for prosjektene «er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark, samtidig som arbeidet skal videreutvikle lærernes kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Skolene skal etablere profesjonelle læringsfellesskap der formålet er å øke læringsutbyttet for elevene. Lærere og ledelse samarbeider nært og utvikler i fellesskap en læringskultur.» Det er opprettet fagfora både for yrkesfag, fellesfag, skolebibliotek, spesialundervisning og undervisning av minoritetsspråklige minoriteter. Målet med disse fagfora er å heve kvaliteten på opplæringen og sikre lik praksis på viktige områder. Tilbakemeldingen viser at «Fagfora brukes til f.eks. kompetanseutvikling, samarbeid, erfaringsutveksling og å drøfte og avklare felles faglige og didaktiske problemstillinger». Det arrangeres møter minst en gang per halvår i hvert fora og disse arrangerer igjen fagdager for hele fylket. Det er også opprettet en arbeidsgruppe som skal lede prosessen med å utvikle en felles standard for god undervisningspraksis kalt «den gode undervisningsøkta». Det er vedtatt at dette arbeidet skal settes i gang og prosjektgruppe er nedsatt. Dette arbeidet har en del intensjoner, men det er for tidlig å vurdere noe mer rundt dette. I Hedmark fylkeskommune finnes det en kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring med 5 strategiske hovedområder: ledelse, undervisningspraksis, grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling, fag- og yrkesopplæring og rådgivning/veiledning. I tillegg til denne skal hver skole utarbeide sin egen årlige utviklingsplan. En del av denne planen skal knyttes opp mot kompetanseutvikling som tiltak innenfor hvert av de 5 hovedområdene. Sekretariatet antar at denne kompetanseutviklingsplanen allerede var et verktøy før forvaltningsrevisjonen ble gjennomført. Det vurderes fornuftig at man ser på de tiltak man allerede har og hvordan de kan utvikles videre til å bli bedre sett opp imot de anbefalingene som er gitt av revisor samt de utfordringer man ser. I 2012 startet en nasjonal strategi for etter- og videreutdanning; kompetanse for kvalitet. Dette året er det 30 lærere i Hedmark fylkeskommune som deltar og til neste år er det enda flere som har søkt. Dette er også et tiltak som startet opp før rapporten var ferdig, men som har relevans for anbefalinger gitt. Dette er et felt det har vært stort nasjonalt fokus på de siste årene pga. lav gjennomføring av videregående opplæring i Norge. Anbefaling 2 oppfølging av elever med svakt karaktergrunnlag I sin tilbakemelding viser fylkesrådet til flere tiltak som er rettet spesielt mot denne gruppen elever. Et tilbud for denne elevgruppen kalles studieverksted. Dette er tilbud om ekstra oppfølging for elever på Vg1 og Vg2 i norsk og matematikk. Studieverkstedet har en bestemt åpningstid der elevene kan få hjelp og veiledning i de to fagene. Dette omfatter ikke spesialundervisning. Det er 3 skoler som har dette i dag, i tillegg til at det er 3 andre som ønsker å innføre dette for sine elever.

5 Et annet tilbud er kalt skoletrøkk som gis til elever som står i fare for å stryke i et fag. Dette gis i form av 20 timer faglig støtte i løpet av skoleåret i tillegg til den ordinære undervisningen, og er heller ikke spesialundervisning. Fylkessjefen for videregående opplæring gjennomfører faste møter med ledelsen på hver skole i andre termin. I disse møtene diskuteres skolenes resultater med fokus på hovedutfordringene for den enkelte skole. Fylkeskommunen tilbyr et digital lese- og skrivestøtteverktøy for de som har behov for det. Dette verktøyet heter Textpilot og tilbyr stavekontroll, prediksjon, talesyntese, skjermleser og ordbok. Anbefaling 3 oppfølging av fravær Denne anbefalingen påpekte at det var viktig å ha fokus på fravær og følge opp elever med høyt fravær. Elevfraværet i Hedmark er høyere enn nasjonalt gjennomsnittet. Fylkesrådet sier i sin tilbakemelding at de har stort fokus på fravær og at reduksjon står høyt på dagsorden. De har i denne forbindelse hatt dialog med Elevorganisasjonen og elevrådsrepresentanter om tiltak. Skolene har jobbet mye med tiltak for å redusere fravær, og erfaringer deles på rektormøter. For skoleåret 2013/14 var det en nedgang i fraværsdager i Hedmark, og fylkesrådet antar dette kan ha sammenheng med at de mange tiltakene har virket. Det finnes enkeltelever med svært høyt fravær som er med på å dra gjennomsnittlig fravær opp. En del av disse er elever som har behov for oppfølging fra andre instanser enn skolen. Fylkeskommunen jobber med å få til samarbeidsavtaler med hver kommune for å kunne ha nærmere oppfølging av disse elevene, for å sikre en mer helhetlig oppfølging av den enkelte elev. Anbefaling 4 dialog med kommuner I fylkesrådets tilbakemelding ligger det med et vedlegg som viser de ulike arenaene hvor fylkeskommunen har dialog med kommunene. Det presiseres at rådgivning og overgang fra ungdomsskole til videregående skole er sentrale tema på disse arenaene. Fylkeskommunen jobber med å vurdere om de har de fora som trengs, og hvordan de som allerede eksisterer kan videreutvikles. Samarbeidsavtalene med kommunene som er nevnt over har primært fokus på de som står i fare for å droppe ut. Dette er et viktig tiltak i forhold til dialog med kommunene. Punkt/anbefaling 5 kjønnsforskjeller i videregående opplæring Fylkesrådet jobber med tiltak som har som mål å heve kvaliteten på opplæringen for alle, og på denne måten gjøre alle best mulig. Utvikling av lærernes kompetanse og læringsledelse som er omtalt under anbefaling 1 har betydning også for å sikre at guttene ikke sakker mer akterut. Fylkesrådet ser også mange andre tiltak som er igangsatt i sammenheng med kjønnsforskjeller. Blant annet nevnes FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) som er spesielt rettet mot yrkesfag hvor frafallet har vært stort blant gutter. FYR-prosjektet er nasjonalt initiert, men Hedmark fylkeskommune har bevilget mer ressurser enn det som inngikk i Kunnskapsdepartementets bevilgninger. Flere skoler jobber også med å styrke skole-hjem samarbeidet for at foreldre i større grad kan følge opp barna gjennom videregående opplæring. Holdninger og kultur oppgis som viktige for gjennomføring av videregående opplæring. Fylkesrådet har derfor «tatt initiativet til et forskningsbasert utviklingsprosjekt som skal styrke kultur for læring og bidra til en holdningsendring til læring i Hedmark».

6 Til slutt påpeker fylkesrådet at det er en positiv utvikling for gutter i videregående opplæring i Hedmark, selv om det fortsatt er en for lav andel som fullfører og består videregående opplæring. Vurderinger Forvaltningsrevisjonsrapporten i sin helhet viste at fylkeskommunen jobber godt for å øke gjennomføringsgraden. Tilbakemeldingen fra fylkesrådet viser at fylkeskommunen jobber med de samme tiltak i dag, med like stort fokus. Det er et tiltak som ser ut til å være nytt etter at revisjonsarbeidet var ferdig. Dette er et 3-årig kompetanseutviklingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. I 2014 er det 8 av fylkeskommunens skoler som deltar i prosjektet. Målet for dette prosjektet er sammenfallende med tema for forvaltningsrevisjonen, da målet er «å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark, samtidig som arbeidet skal videreutvikle lærernes kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis». Utvalget merker seg at ikke alle skolene deltar i dette prosjektet. Samtidig framheves erfaringsutveksling som noe fylkesrådet har fokus på, og dermed er det naturlig å anta at det vil bli benyttet også i denne sammenheng. Det antas også at flere skoler vil delta etter hvert i løpet av prosjektets 3 år. Ved behandling av rapporten diskuterte utvalget tidspunktet for tilbakemelding. Anbefalingene som er gitt henger sammen med arbeid som tar lang tid. Det tar tid å få til endringer, i hvert fall målbare endringer. Utvalget valgte uansett en tilbakemelding nå for å kunne holde fokuset oppe på dette viktige temaet. Tilbakemeldingen viser at det fortsatt jobbes mye og godt på området, men også at det fortsatt er utfordringer. Utfordringer knyttet til gjennomføring og frafall i videregående opplæring vil sannsynligvis eksistere nasjonalt og lokalt i lang tid framover. Prosjektet vurderes som en nyttig gjennomgang av et veldig viktig område for fylkeskommunen, da videregående opplæring er fylkeskommunens største lovpålagte oppgave. Kontrollutvalget vil til høsten foreta en ny overordnet analyse som skal ligge til grunn for plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll for neste valgperiode. Videregående opplæring vil være en del av den overordnede analysen, og opplysningene som er kommet fram i arbeidet med denne revisjonen vil ligge til grunn for videre arbeid. Sekretariatet foreslår at tilbakemeldingen sendes fylkestinget til orientering.