Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Willy Kroken Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting vedtar Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune slik den fremkommer i vedlegget. Hedmark fylkesting gir fylkesrådet fullmakt til å foreta mindre endringer i den lokale forskriften. Vedlegg: - Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn Den nye nasjonale forskrift til opplæringslova av , pålegger fylkeskommunen å utarbeide en lokal forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring. Det er kun Oslo kommune som tidligere har hatt en lokal forskrift knyttet til elevinntaket. Den lokale forskriften skal spesielt inneholde presiseringer og informasjon om forhold knyttet til inntak og formidling til videregående opplæring i fylket. Utdanningsdirektoratet har i foreløpig rundskriv blant annet gitt nærmere anbefalinger og presiseringer om hvordan den sentrale forskriften skal forstås, og hvordan dette får utslag i den lokale forskriften. Når den lokale forskriften er vedtatt av fylkestinget, blir den lyst ut i Norsk Lovtidend. Saksopplysninger fakta Høsten 2013 ble det i Hedmark fylkeskommune nedsatt en styringsgruppe med mandat å utarbeide forslag til lokal forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Styringsgruppa nedsatte to arbeidsgrupper. Flere videregående skoler har deltatt i utformingen av deler av forskriften. Styringsgruppa hadde med seg en jurist i arbeidet. Der den lokale forskriften viser til delegering av fullmakter, er dette i henhold til: «Reglement for delegert myndighet Hedmark fylkeskommune ». Utkastet til lokal forskrift om inntak og formidling ble sendt ut på høring 24. juni 2014, med høringsfrist 10. august Den lokale forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til kapittel 6 i forskrift til opplæringslova av , og må ses i sammenheng med denne. Nærmere om innholdet i lokal forskrift: Kapittel 1. Formål og virkeområde Formålet er å regulere spesielle forhold rundt inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Hedmark fylkeskommune. Bestemmelsene skal sikre likebehandling av søkere til videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater i Hedmark fylkeskommune.

3 Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring Kapitlet regulerer bruk av rett til videregående opplæring for ungdom, elevstatus og forhold rundt utvekslingselever. Hedmark fylkeskommune har tidligere praktisert 1. oktober som telledato for bruk av ungdomsrett. Elever som slutter etter denne datoen har brukt ett år av sin lovfestede ungdomsrett. Bakgrunnen for at 1. oktober har blitt brukt, er blant annet at det er den offisielle telledatoen for rapportering til nasjonale statistikker, og har vært en etablert praksis i Hedmark fylkeskommune som i de fleste øvrige fylkeskommuner. I lokal forskrift foreslås 1. november som telledato, etter anmodning fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har uttalt at elever som slutter før 1. november ikke har gått lenge nok til at dette skal telles som et skoleår. Reglene knyttet til fulltidselev og deltidselev er basert på føringer gitt fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. En elev som har fullført og bestått et fag, har brukt opp retten sin i faget og kan kun ta opp igjen faget som privatist. Dette er ny fortolkning som det må informeres godt om. Reglene om utvekslingselever er videreføring av dagens praksis. Kapittel 3. Søknad om inntak Kapitlet omhandler søknadsfrister og konsekvenser ved å søke etter fristene i Hedmark, praktisering av videresøk i inntaket og særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram og landslinjer. Reglene knyttet til søknadsfrist er basert på sentral forskrift og er ellers en videreføring av dagens praksis. Søknadsfristene er nasjonale. Et sentralt krav til søknaden er at søkerne i Hedmark på sitt første ønske på søknaden skal søke til nærmeste skole som har det utdanningsprogrammet/programområdet de ønsker. Utdanningsdirektoratet har presisert at dette skal reguleres gjennom lokal forskrift. Forslaget er en videreføring av gjeldende praksis i Hedmark. Det vises i den forbindelse til sak 0020/02 i Utvalg for opplæring og kompetanse, som i møte vedtok å videreføre ordningen med geografisk styring i Hedmark fylkeskommune. Videresøk i inntaket innebærer at søkere kan bli videresøkt til annen skole eller annet utdanningsprogram enn de har satt opp på søknaden. Dette er en etablert praksis i Hedmark fylkeskommune som skolene og andre er godt kjent med. Denne praksisen har Utdanningsdirektoratet gitt føringer på at skal stå nevnt i lokal forskrift. Særlige regler om inntak til Vg1 idrettsfag, Vg1 musikk, Vg1 dans og Vg1 drama omhandler fylkets praktisering av 6-11 i forskrift til opplæringsloven, som innebærer at inntil halvparten av plassene på disse tilbudene kan vurderes etter andre kriterier enn kun karakterpoengsum. Forslaget innebærer endring i forhold til dagens praksis, ved at det skal gis tilleggspoeng i stedet for plass direkte. Søkere som på bakgrunn av ferdigheter i idrett eller musikk/dans/drama vil få poeng som legges til karakterpoengsummen. De må likevel konkurrere med alle søkere i inntaket, før inntaket er endelig. Dette betyr at søkere til disse tilbudene også må være på et visst nivå faglig for å komme inn. Inntak til landslinjer innebærer videreføring av dagens praksis og er tatt inn i lokal forskrift på bakgrunn av føringer fra Utdanningsdirektoratet.

4 Kapittel 4. Inntak til videregående trinn 1, 2 og 3 (Vg1, Vg2 og Vg3) Kapitlet gir særskilte vilkår for inntak av minoritetsspråklige søkere og utfyllende retningslinjer for søkere med fortrinnsrett samt individuell behandling av søkere i elevinntaket. Vilkårene for inntak til Vg1 er basert på føringer og presiseringer gitt av Utdanningsdirektoratet. Det er i sentral forskrift blant annet gjort innskjerpinger knyttet til minoritetsspråklige søkere som ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre opplæring de har tatt i hjemlandet. Reglene om fortrinnsrett i dette kapitlet er presiseringer/utdypinger av innholdet i sentral forskrift. Målsettingen er å gjøre reglene enda klarere for søkere og hjelpeinstanser som skal søke om inntak etter individuell vurdering, det som tidligere ble kalt «særskilt inntak». Reglene for søkere med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring er presiseringer/utdypinger av innholdet i sentral forskrift. Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 og inntak på individuelt grunnlag for søkere som ikke har bestått i alle fag, er en presisering av sentral forskrift samt føring for hvordan disse reglene skal praktiseres i Hedmark. Ordlyden i sentral forskrift er tydeligere, men praktiseringen blir som før. Kapittel 5. Inntak av voksne med og uten rett til videregående opplæring Kapitlet regulerer spesielle bestemmelser som gjelder for voksne søkere til videregående opplæring etter opplæringslovas 4A-3. Vilkår for inntak er utdypinger av sentral forskrift og er ellers basert på føringer fra Utdanningsdirektoratet. Inntaksreglene er basert på føringer i sentral forskrift og forklarer hvordan dette praktiseres i Hedmark. Dette er videreføring av dagens praksis. Kapittel 6. Formidling til læreplass Kapitlet omhandler formidling til læreplass med utgangspunkt i dagens praksis og de føringer som sentral forskrift gir. Det er tatt inn presiseringer som omhandler lærekandidater og voksne lærlinger. Det presiseres blant annet at opplæringskontrakt kun inngås med søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslovas 3-1. Kapittel 7. Ikrafttredelse Den lokale forskriften foreslås gjort gjeldende fra og med 1. oktober Høringsinstanser var blant annet de videregående skolene, kommunene, PP-tjenesten, opplæringskontorene og aktuelle arbeidstakerorganisasjoner. Det kom inn til sammen ni høringsuttalelser. Vurderinger Høringsuttalelsene er nyttige i prosessen med å ferdigstille det endelige forlaget til Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune. Høringsuttalelsene er forholdsvis forskjellige i både innhold og viser at høringsinstansene har forskjellige interesser og fokuserer på områder de selv er mest opptatt av.

5 Kapittel 1: Ingen endringer. Kapittel 2: Noen høringsinstanser kommenterer forslaget til ny telledato, 1. november. Nord-Østerdal videregående skole foreslår å opprettholde 1. oktober som telledato. Det stilles spørsmål også fra andre høringsinstanser om hva som er bakgrunnen for denne endringen. Utdanningsdirektoratet sier i foreløpig rundskriv om den nye forskriften: «Fylkeskommunen kan som en tommelfingerregel legge til grunn at den som har vært elev ved en skole per 1. november trolig har brukt opp retten sin til det aktuelle opplæringsåret. Den som har sluttet før 1. november vil ikke ha brukt opp retten sin. Direktoratet anbefaler alle fylkeskommunene om å bruke som en veiledende frist for beregning av bruk av retten.». Hedmark fylkeskommune oppfatter dette som en sterk føring og forholder seg til 1. november som ny telledato i lokal forskrift. Flere av høringsinstansene kommenterer 4: Fulltids- og deltidselev. Denne paragrafen omhandler to viktige forhold: 1. Den regulerer praksis knyttet til elever som er tatt inn som fulltidselever og som i løpet av skoleåret ønsker å endre elevstatus til deltidselev. I Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune er dette delegert til skolen v/rektor. Fylkeskommunen skal sikre lik praksis ved å innarbeide felles retningslinjer som skolene skal følge. 2. Den stadfester praksis i tilknytning til elever som gjør omvalg. Etter at forslag til lokal forskrift ble sendt på høring, har Kunnskapsdepartementet kommet med en viktig presisering som avviker fra foreløpig rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Dette medfører blant annet at teksten i utkast til lokal forskrift må korrigeres. Kunnskapsdepartementet har i brev av formulert seg slik: «Departementet legger til grunn at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, så skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som foretar omvalg. Det endelige rundskrivet knyttet til forskriften kapittel 6 vil legge en slik forståelse til grunn, og vil erstatte tolkningsuttalelsen i det midlertidige rundskrivet.» Med utgangspunkt i denne presiseringen fra Kunnskapsdepartementet, foreslås ny ordlyd i 4, 2. avsnitt slik: Kapittel 3: En fulltidselev skal tas inn til et fullstendig utdanningsprogram på VG 1 eller et fullstendig programområde på VG2 og VG 3, j fr forskrift til opplæringslova 6-5 første ledd. Elever som gjør omvalg blir tatt inn som fulltidselever, jf. forskrift til opplæringsloven 6-5, femte ledd men vil få status som deltidselev dersom de har fullført og bestått ett eller flere fellesfag fra før. Tidligere sluttvurderinger skal følge eleven helt frem til vitnemålet, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist.

6 Det ble spesielt bedt om tilbakemelding på ordningen med geografisk styrt inntak til nærmeste skole som har aktuelt tilbud. Det foreslås ikke i noen av uttalelsene å fjerne ordningen med geografisk styring av søkerne. Rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF) foreslår at ordningen med regioninndeling og søkning til nærmeste skole som har aktuelt tilbud videreføres, men foreslår et tillegg i 7, som omhandler krav til søknaden: «e) Valg av videregående skole Søkere som av spesielle grunner ønsker å gå på en annen skole enn den nærmeste, kan etter søknad med legeerklæring bli innvilget dette. (Dette kan for eksempel være at en videregående skole som er en mindre er bedre for noen elever med ulike former for angst).» Dagens praktisering av regionreglene ivaretar de individuelle hensyn som RLF foreslår, men med et bredere vurderingsgrunnlag enn det forslaget innebærer. For å synliggjøre denne praksisen i den lokale forskriften, foreslås følgende tekst, som legges inn til slutt i 7: Reglene i denne paragrafen kan avvikes dersom søker kan begrunne og dokumentere spesielle grunner. Kapittel 4, 5, 6 og 7: Ingen endringer med unntak av et tillegg i siste avsnitt i 17, som PP-tjenesten også stiller seg positive til: Dersom Hedmark fylkeskommune mener at søknaden ikke er godt nok begrunnet, kan PP-tjenesten for videregående opplæring bli brukt som rådgivende instans. Dette ble PP-tjenesten oppfordret til å mene noe om. Konklusjon Forskrift til opplæringslova av , pålegger fylkeskommunen å utarbeide en lokal forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune skal utfylle sentral forskrift og gjøre rede for den praksis som skal gjelde for Hedmark fylkeskommune, herav: Fortsatt geografisk styrt inntak. Særlige regler knyttet til inntak til Vg1 idrettsfag, Vg1 musikk og Vg1 dans eller drama. Fulltids- deltidselev og konsekvenser ved omvalg. 1. november blir telledato for bruk av ungdomsrett. Innstilling til vedtak: Hedmark fylkesting vedtar Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune slik den fremkommer i vedlegget. Hedmark fylkesting gir fylkesrådet fullmakt til å foreta mindre endringer i den lokale forskriften.