Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune har ingen innsigelser til forslaget om ny forskrift for inntak til videregående opplæring. Det bør i forskriften presiseres tydeligere hvem som har ansvar for elever over 16 år med kort botid og lite skolegang. Drammen kommune ber også om at det et introduksjonstilbud i videregående opplæring blir en rettighet for elever med kort botid i landet. Et slikt tilbud må ikke gå ut over elevenes ordinære rett til videregående opplæring. Osmund Kaldheim rådmann Tore Isaksen utdanningsdirektør

2 HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hensikten med saken Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Nåværende forskrift har stort sett vært uendret siden Reform 94, og det er behov for å tilpasse den Kunskapsløftet. I tillegg meldes det om svært ulik praksis i fylkeskommunene knyttet til forståelse og praktisering av bestemmelsene. Dette er uheldig fordi ulik praksis kan føre til at det ikke blir lik rett til utdanning for alle. Direktoratet er særlig bedt om å utforme klare og brukervennlige bestemmelser og spesielt se på om elever med spesielle behov ivaretas tilfredsstillende, herunder alle sider av inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, dernest status som heltids- og deltidselev, og inntak av minoritetsspråklige søkere. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra , og at det første inntaket som vil reguleres av bestemmelsene er inntaket til skoleåret 2014/2015. Hele høringsdokumentet ligger som vedlegg 1 til denne saken. Vedlegg 2 er direktoratets merknader til forslaget til ny forskrift, vedlegg 3 er forslag til ny forskrift og vedlegg 4 er gjeldende forskrift. Frist for innsending av høringssvar er 25. april Saksutredning Det er et omfattende høringsutkast med mange detaljer som i praksis ikke betyr så mye, men som er en presisering og utdyping av eksisterende lovverk. Skolene og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har hatt høringen til uttalelse, men har ikke hatt noen innsigelser til saken. Rådmannen velger derfor å omtale de viktigste endringene og de som innebærer nye eller endrede oppgaver for kommunen. I forslaget til ny forskrift foreslås det at formidling av lærlinger og lærekandidater omtales i et eget kapittel 6A i inntaksforskriften. Dette har ingen praktisk betydning, men gjør forskriften litt mer strukturert. Fylkeskommunen pålegges å fastsette en lokal forskrift om inntak. Den lokale forskriften skal utfylle inntaksforskriften og angi mer uttømmende hvordan fylkeskommunen skal gjennomføre inntaket. Den skal presisere regler ved inntaket og gjøre det tydeligere for søkeren hvilke lokale regler om inntak som gjelder. Det skal for eksempel gå fram av forskriften om det er fritt skolevalg eller inntakskretser i fylket, om det er særskilte opptakskrav ved enkelte utdanningsprogram, hvordan man behandler søknader som kommer etter fristens utløp, osv.

3 Overføring av opplysninger fra kommunen til fylkeskommunen Denne bestemmelsen er ny, og regulerer hvilke opplysninger om elevene på 10. trinn kommunen skal overføre til fylkeskommunen i forkant av inntaket. Følgende foreslås overført: Fødselsnummer Halvårsvurderingene til den enkelte elev med karakterer til jul på 10. trinn Sluttvurderingene til alle elevene, også de som ikke søker Navn og fødselsnummer til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne Navn og fødselsnummer til elever som skal få en sakkyndig vurdering for en mulig søknad til et særskilt utdanningsprogram Opplysningene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, og skal slettes straks etter at de har vært brukt til formålet for opplysningene. Dette er opplysninger som er viktige for fylkeskommunen i arbeidet med å dimensjonere tilbudet, og er opplysninger som også innhentes i dag. For at oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen skal kunne følge opp elever som ikke søker videregående opplæring, er det viktig at også data på disse tilføres fylkeskommunen. Sakkyndig vurdering utarbeides av den fylkeskommunale PP-tjenesten I dagens regelverk er det fastsatt at PP-tjenesten har ansvaret for å utarbeide en sakkyndig vurdering til de elevene som har behov for det, uten at det er presisert kommunens eller fylkeskommunens PPtjeneste det gjelder. Det har derfor vært ulik praksis rundt om i landet, og dette er derfor en presisering av at ansvaret ligger hos fylkeskommunen. Det er den fylkeskommunale PP-tjenesten som har best kjennskap til videregående opplæring, og det er denne kompetansen som må ligge til grunn for den sakkyndige vurderingen. Kommunen har ansvaret for å melde elevens behov for en sakkyndig vurdering til fylkeskommunen, og samtidig oppgi hva disse vanskene vil ha å si for videregående opplæring. Vilkår for inntak til Vg1 Vilkår for inntak til videregående opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkeren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende. Dette kan dokumenteres ved vitnemål for fullført norsk grunnskole eller ved dokumentasjon på at søkeren fyller et av disse vilkårene: Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven 2 1 fjerde ledd (eleven har fullført det 10. året) Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens 4A og forskriftens 4-33 (Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne.) Ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen For de som ikke har vitnemål som dokumenterer fullført norsk grunnskoleopplæring eller allmenn grunnopplæring i utlandet, kan det kreves en vurdering av søkerens realkompetanse. Etter gjeldende

4 forskrift var det fylkeskommunen som hadde denne oppgaven som nå foreslås lagt til kommunen. Fylkeskommunen skal be om vurderingen, og kommunen skal snarest mulig gjennomføre kompetansevurderingen. Resultatet av vurderingen blir enten at søkeren oppfyller kravet i kulepunk tre over, eller at vedkommende trenger mer grunnskoleopplæring Fulltidselev og deltidselev Det foreslås en innskjerping av reglene for å gå fra å være en fulltidselev til å bli en deltidselev. En fulltidselev er en elev som er tatt inn til et fullstendig utdanningsprogram på Vg1, Vg2 eller Vg3. En deltidselev har mindre opplæring enn det som er fastsatt som fulltid på det aktuelle utdanningsprogrammet. Deltidselever kan være tatt inn til ett eller flere fag. Praksis har vist at det er noen elever som tas inn som fulltidselever som etter inntak sender en søknad om å få endret sin status for å ta feks kroppsøving som privatist. Regelen for å endre status skjerpes, og skal avgjøres av fylkeskommunen og ikke den enkelte rektors skjønn. Fylkeskommunen skal kunne delegere avgjørelsen, men det må foreligge grunner som traumatiske opplevelser, sykdom, ol for at man skal få omgjort status fra fulltidselev til deltidselev. Fortrinnsretten gjeninnføres 6-15 i forslaget til forskriften er ny, og regulerer inntaksrekkefølgen ved inntak til Vg1. Elever som oppfyller vilkårene for rett til videregående opplæring skal tas inn i etter prioriteringen under. Det er elever som har: rett til et særskilt undervisningsprogram, jfr 6-16 og 6-17 rett til spesialundervisning, og som har sterkt nedsatt funksjonsevne og behov for omfattende tilrettelegging, jfr 6-18 rett til opplæring i og på tegnspråk, og som ønsker opplæring med tolk på en ordinær videregående skole, jfr 6-19 vedtak om utvidet tid på Vg1, jfr 6-20 Etter at søkerne med fortrinnsrett er tatt inn, skal søkere som konkurrerer etter poeng (karakterer) tas inn, jfr 6-20 og Fylkeskommunen må i tillegg sørge for at andre søkere med rett til videregående opplæring også får retten sin oppfylt. For å sikre dette må fylkeskommunen behandle individuelt de søkerne som: har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i halvparten av faga, jfr 6-23 har hatt rett til særskilt språkopplæring i grunnskolen etter 2-8, og som mangler vurdering med karakter i minst halvparten av faga, jfr 6-24 har vitnemål med ikke sammenliknbart tall- eller bokstavgrunnlag, eller som har realkompetansevurdering i mer enn halvparten av grunnskolefaga, jfr 6-25 av særlige grunner må behandles individuelt, jfr 6-26 mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av faga, jfr 6-27 ønsker å være deltidselever, jfr 6-28

5 Voksne søkere med rett til videregående opplæring skal normalt tas inn til et tilbud som er organisert særskilt for dem. De kan og søke om inntak til et tilbud som søkerne nevnt over, men skal da tas inn etter ungdommen, jfr Andre forhold som er viktig å få avklart Elever med minoritetsbakgrunn som har kort botid i landet og som i tillegg har svært lite skolegang fra hjemlandet, har også etter forslaget til ny forskrift rett til inntak på Vg1selv om det kun har gått et knapt år på 10. trinn. Det betyr ikke noe om de kun har fått karakteren 1 eller IV (ikke vurdert). I denne sammenhengen anses de som å ha fullført grunnskolen og kan begynne på videregående opplæring. Disse elevene synes ikke godt nok ivaretatt i forskriften. Noen fylkeskommuner har ved enkelte skoler et introduksjonstilbud på et år til disse elevene. De får tilpasset opplæring og språktrening, men bruker ikke av retten sin slik at den er inntakt ved opptak til ordinær videregående opplæring. Rådmannens vurdering Rådmannen er enig i de vurderingene som ligger til grunn for ny forskrift for inntak til videregående opplæring. For at fylkeskommunen skal kunne dimensjonere tilbudet til elevene på best mulig måte, er det viktig at frister overholdes og at alle er klar over hvilke regler som gjelder. Av den grunn støttes forslaget om at fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Det er og viktig å tydeliggjøre hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar. Det virker logisk at ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PP-tjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sende med vurderinger av elevens behov. I og med realkompetansevurderingen er knyttet til grunnskolefagene, som det er kommunen som har spisskompetanse i å vurdere, synes det naturlig at denne oppgaven legges til kommunen. Rådmannen synes det er greit at fortrinnsretten gjeninnføres. Alle elever har rett på videregående opplæring, og det er derfor ryddig at det er en oversikt over hvilke søkere som skal tas inn på poeng og hvem som skal ha individuell behandling. Kommunen bør ha totalansvaret for elever under 16 år, og fylkeskommunen totalansvaret for elevene som er 16 år eller eldre. Da ville også ansvaret for elever med minoritetsbakgrunn med kort botid og lite skolegang fra hjemlandet være ivaretatt. Drammen kommune ber også om at det et introduksjonstilbud i videregående opplæring blir en rettighet for elever med kort botid i landet. Et slikt tilbud må ikke gå ut over elevenes ordinære rett til videregående opplæring. Vedlegg: 1. Høringsdokumentet 2. Direktoratets merknader til forslaget om ny forskrift 3. Forslag til ny forskrift 4. Gjeldende forskrift